KRIG: Russlands president Vladimir Putin har gått til krig mot nabolandet Ukraina. Bildet er tatt i en annen sammenheng og før invasjonen. Foto: Sputnik / Reuters / NTB
KRIG: Russlands president Vladimir Putin har gått til krig mot nabolandet Ukraina. Bildet er tatt i en annen sammenheng og før invasjonen. Foto: Sputnik / Reuters / NTB

Dette gjør Putin for å hindre opprør i Russland

Rykter om svært strenge fengselsstraffer, politivold og propaganda er blant Kremls virkemidler for å skremme russerne fra å gjøre opprør. Russere TV 2 har snakket med er ikke villig til å la seg kneble.

«Et nytt lovforslag kan føre til opptil 15 års fengsel for å si imot Putins regime», sies det blant russere på gaten i Moskva.

Det er en uke siden Russlands president Vladimir Putin gikk til en fullskala invasjon av Ukraina. Så langt har tusenvis av russere blitt pågrepet for å vise sin støtte til nabolandet.

PÅGREPET: Mange russere har de siste dagene blitt pågrepet av politiet. Her blir en demonstrant pågrepet under en demonstrasjon i St. Petersburg 2. mars i år. Foto: Reuters
PÅGREPET: Mange russere har de siste dagene blitt pågrepet av politiet. Her blir en demonstrant pågrepet under en demonstrasjon i St. Petersburg 2. mars i år. Foto: Reuters

– De vil endre en lov, som kan føre til at du faktisk kan få opptil 15 år i fengsel, for å si noe som de mener er feil eller imot militæret, hevder russiske Andrei til TV 2 på telefon fra Russland.

Han mener diskusjon rundt nye og strenge lovforslag er ment for å skremme befolkningen til å ikke demonstrere. Andrei, som ikke ønsker å stå frem med sitt fulle navn, er ikke villig til å la det stoppe ham.

Han planlegger nå en demonstrasjon til støtte for Ukraina.

– Nå må vi forsøke å gjøre noe, men hva kan vi gjøre? Det eneste vi kan gjøre er å gå ut i gatene og demonstrere, sier han.

VISER STØTTE: Demonstranter viser sin støtte til Ukraina under en demonstrasjon i St. Petersburg 2. mars. Her blir en kvinne pågrepet av politiet. Foto: Reuters
VISER STØTTE: Demonstranter viser sin støtte til Ukraina under en demonstrasjon i St. Petersburg 2. mars. Her blir en kvinne pågrepet av politiet. Foto: Reuters

– Det er viktig for russiske myndigheter å spre frykt og å få folk til å ikke demonstrere, sier Russland-ekspert og forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt, Jakub M. Godzimirski, til TV 2.

Politi i gatene

– Jeg klarer ikke å forstå at det er krig. Det er bare et mareritt, og jeg har bare et ønske om å våkne opp til fred, sier russiske Eveniya Ivanova til TV 2.

FRUSTRERT: Eveniya Ivanova er fra Russland og jobber som norsklærer i Moskva. Hun frykter for fremtiden sin i Russland og håper at krigen skal ta slutt. Foto: Privat
FRUSTRERT: Eveniya Ivanova er fra Russland og jobber som norsklærer i Moskva. Hun frykter for fremtiden sin i Russland og håper at krigen skal ta slutt. Foto: Privat

Hun som vanligvis jobber som lærer i Russland forteller om en hverdag som har blitt helt snudd på hodet. Hun beskriver et Moskva fullt av politi, som er villig til å gå langt for å hindre innbyggerne i å vise sin støtte til Ukraina.

– En elev fortalte meg om en mann. Han gikk i gaten med en bærepose med gule og blå farger, og han endte opp med å bli arrestert, sier Ivanova.

Hun mener det nå medfører en risiko å bruke klær i samme farge som det ukrainske flagget – det kan oppfattes som at man støtter nabolandet. Før hun skal ut og demonstrere, forbereder hun seg alltid på hva som kan skje.

– Man må være klar over at politiet kan slå deg, sier den russiske læreren.

Propaganda

Statlige russiske medier får ikke lov å kalle invasjonen for det den er – en krig.

– Selv de litt mer uavhengige mediene må referere til dette ved å kun kalle det for en «spesiell operasjon» og ikke for en krig, sier Godzimirski.

Andrei mener det har oppstått et skille i Russland nå. Et skille mellom dem som hører på statlige medier og de som finner andre kilder til informasjon.

SAMLET: De siste dagene har mange tatt til gatene i Russland for å vise sin støtte til Ukraina. Foto: Privat
SAMLET: De siste dagene har mange tatt til gatene i Russland for å vise sin støtte til Ukraina. Foto: Privat

– Det er de som husker Sovjetunionen og som tror på mediene, også er det de yngre som bor i større byer og er mer kritiske, sier Andrei.

Han kritiserer de statlige mediene for å publisere propaganda og for å ikke fortelle hva som egentlig foregår i Ukraina.

– De har i årevis sagt at Ukraina dreper og diskriminerer russere, i årevis, sier han.

– Når du skrur på TV-en er det som en «crazy sitcom» som vi unge ikke kjenner oss igjen i.

PÅVIRKET: Nupi-forsker Jakub. M Godzimirski sier mange blir påvirket av statlige russiske medier. Foto: Sveinung Kyte / TV 2
PÅVIRKET: Nupi-forsker Jakub. M Godzimirski sier mange blir påvirket av statlige russiske medier. Foto: Sveinung Kyte / TV 2

Også Russland-ekspert Godzimirski understreker at mange fortsatt blir påvirket av propagandaen de blir servert på TV.

– Det er store forskjeller mellom generasjoner. De eldre stoler mer på statlige medier, mens de yngre er bedre informert fordi de har funnet andre måter å få tilgang på informasjon, sier Godzimirski.

Over 7000 pågrepet i demonstrasjoner

Siden invasjonen har flere tusen trosset truslene om strenge straffer og bøter. Men det har kostet: Over 7000 har hittil blitt pågrepet for å demonstrere mot krigen, mener organisasjonen OVD-Info, som holder oversikt over pågripelser i Russland.

– Vi demonstrerer. Man må forstå og vite at det ikke er ytringsfrihet i Russland, sier Ivanova, og forklarer:

PREGET: Det har vært en rekke demonstrasjoner mot krigen i ulike russiske byer de siste dagene. Foto: Reuters
PREGET: Det har vært en rekke demonstrasjoner mot krigen i ulike russiske byer de siste dagene. Foto: Reuters

– Vi kan havne i fengsel for å demonstrere, for å hjelpe ukrainere, eller for å sende penger eller mat. Det blir sett på som forræderi, mener hun.

Sanksjoner

USA, EU og en rekke land har innført kraftige sanksjoner mot Russland. Konsekvensene av sanksjonene har mange russere fått kjenne på kroppen.

– Det er en vits her i Russland, som sier: «Den Iphonen du har nå blir din siste, ta vare på den.» Vi forstår at vi kommer til å slite med å få tak i sånne ting etter hvert, sier Ivanova.

SINNE: Politiet pågriper en demonstrant i byen St. Petersburg 1. mars i år. Foto: OLGA MALTSEVA/ AFP
SINNE: Politiet pågriper en demonstrant i byen St. Petersburg 1. mars i år. Foto: OLGA MALTSEVA/ AFP

Andrei, som til vanlig jobber som lege, forklarer at de nå sliter med å samarbeide med selskaper utenfor Russland.

– På jobben min har vi medisinsk utstyr fra EU og USA, og når vi ringer for å få teknisk hjelp med noe, får vi beskjed om at de ikke kan hjelpe på grunn av den politiske situasjonen, sier han.

For Ivanova er det beslutningen om stenging av luftrommet som påvirker henne mest.

PROTESTERER: Russisk politi har pågrepet en mann som demonstrerte mot krigen i Moskva 2. mars i år. Foto: NATALIA KOLESNIKOVA/ AFP
PROTESTERER: Russisk politi har pågrepet en mann som demonstrerte mot krigen i Moskva 2. mars i år. Foto: NATALIA KOLESNIKOVA/ AFP

– Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg hadde lyst til å studere i Norge og jeg har drømmer om å reise til forskjellige land.

– Nå er det nesten umulig. Jeg kommer fra et land som har gått til angrep på Ukraina. Hvorfor må jeg kanskje miste fremtiden min for det som skjer i Russland nå? Det er vanskelig å holde hodet kaldt, sier hun.

Heier på Ukraina

Andrei forteller at han føler på en skam for landet sitt.

– Jeg tror jeg kjente på en skyldfølelse de første dagene. En skyldfølelse for at vi ikke hadde gjort noe for å forhindre dette, sier Andrei.

Ivanova tror at Ukraina har en fordel over Russland. Hun mener de ukrainske soldatene har en helt annen motivasjon for å kjempe enn det de russiske soldatene har.

– Det er ikke deres valg å krige. De blir kalt inn for å krige og har ikke noen grunn til å skulle ønske å drepe ukrainere. Men ukrainerne har en motivasjon; en motivasjon for å kjempe for landet sitt, sier hun.

Relatert