FRIVILLIGE: Frivillige trener til å bli ukrainske soldater utenfor hovedstaden Kyiv 15. januar 2022. Foto: Pål S. Schaathun / TV 2
FRIVILLIGE: Frivillige trener til å bli ukrainske soldater utenfor hovedstaden Kyiv 15. januar 2022. Foto: Pål S. Schaathun / TV 2

Større risiko for at krigen brer seg: – Tung tid for Europa fremover

Om krigen fortsetter å vare og presset øker, kan Putin bli så ekskludert at han tar pressede beslutninger, mener ekspert.

Torsdag herjer krigen på den åttende dagen. Ødeleggelsene er store, og begge sider har lidd store tap.

Til tross for samtaler, er det lite som tyder på at partene nærmer seg hverandre.

Konsekvensene for den ukrainske befolkningen er store. FN anslår at over én million mennesker er drevet på flukt. For de som er igjen, begynner mat, vann og strøm å bli knappe ressurser.

Russerne rammes av harde sanksjoner. En nærmest samlet verden har vendt dem ryggen.

Det er knyttet stor uro til hvor lenge krigen vil pågå, og risikoen for at den vil bre seg utover Ukrainas grenser.

Ekspertene TV 2 har snakket med svarer etter beste på hva som venter.

– Jeg tror det blir en tung tid for Europa fremover med mye større usikkerhet, sier Ukraina-ekspert Tom Røseth.

I DEKNING: Innbyggere i dekning på en undergrunnsstasjon Kyiv onsdag. Foto: Genya Savilov / AFP
I DEKNING: Innbyggere i dekning på en undergrunnsstasjon Kyiv onsdag. Foto: Genya Savilov / AFP

Flere store overraskelser

– Det er flere ting som har overrasket meg ved konflikten, sier Røseth.

Han er førsteamanuensis og hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høgskole. Han er også leder for Ukraina-programmet.

UKRAINA: Tom Røseth er førsteamanuensis og hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høgskole. Foto: Forsvaret
UKRAINA: Tom Røseth er førsteamanuensis og hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høgskole. Foto: Forsvaret

– I første omgang var det overraskende at vi fikk en krig og ikke en diplomatisk løsning, frem til Putin besluttet å erkjenne Luhansk og Donetsk som utbryterrepublikker noen dager før krigen brøt ut, sier Røseth.

Da krigen ble et faktum, overrasket den enorme motstanden de ukrainske styrkene har vist.

– Den russiske krigsmaskinen er ikke så imponerende og profesjonell som man skulle tro og ukrainerne langt mer forberedte og kapable, sier han.

Angriperne har hatt flere logistikkutfordringer, som blant annet at soldater har kjørt seg tomme for drivstoff.

Da president Vladimir Putin beordret Russlands atomvåpen i beredskap for et «spesielt kampoppdrag», skremte det også en hel verden.

– Det er overraskede at han kjører det nukleære kortet og rasler med sablene. Vi beveger oss i retning hvor situasjonen er uoversiktlig – og potensielt urovekkende, sier Røseth.

ANGREP: En bygning har fått store skader etter angrep i byen Irpin i regionen Kyiv onsdag. Foto: Serhii Nuzhnenko / Reuters
ANGREP: En bygning har fått store skader etter angrep i byen Irpin i regionen Kyiv onsdag. Foto: Serhii Nuzhnenko / Reuters

Slik vurderes muligheten for fred

Et av spørsmålene det er knyttet stor spenning til, er hvor lenge de russiske styrkene kan holde stand før de tvinges over i forhandlinger.

– Jo lengre dette drar ut, jo mer brutal blir krigføringen i byene som tar sivile mål og desto høyere blir presset på Russland fra verdensopinionen, sier Røseth.

Torsdag var det nye møter mellom Ukrania og Russland, men ekspertene enes om at en fredsavtale på nåværende tidspunkt er usannsynlig.

– Jeg ser ikke at det er sannsynlig at partene kommer frem til noe substansielt i forhandlinger nå. Partene står for langt fra hverandre, sier Lars Peder Haga ved Luftkrigsskolen.

Førsteamanuensis Lars Peder Haga ved Luftkrigsskolen. Foto: Forsvaret
Førsteamanuensis Lars Peder Haga ved Luftkrigsskolen. Foto: Forsvaret

Han har doktorgrad i sovjetisk historie og har forsket på russisk militærmakt de siste åtte årene.

– Ukraina har potensiale for å yte motstand i uker og måneder. Og russerne har helt klart potensiale til å føre krig i uker og måneder, men kanskje ikke i samme tempo, sier Haga.

For få til en eventuell fredsavtale må avstanden mellom partene bli mindre.

– Russerne må også få en utgang hvor noen russiske hensyn blir til gode sett. Ellers kjører de operasjonen fullt ut, sier Røseth.

Her pågripes de russiske demonstrantene av politiet

Kan bli desperat

Mens krigen pågår, øker motstanden innad i Russland. Flere tusen demonstranter er arrestert i anti-krigsdemonstrasjoner i Russland den siste uken.

– Putin prøver å ha informasjonskontroll for å hindre at befolkningen får oppdateringer på sosiale medier om grusomhetene som utspiller seg, men befolkningen er noe opplyst om hva som skjer, sier han.

Samtidig bli Putin og hans indre krets blir mer og mer isolert.

– Varer krigen i flere uker, som er sannsynlig, kan det bli ekstremt. Da blir Putin så ekskludert at han kan ta pressede beslutninger. Da kan han begå store krigsforbrytelser mot sivilbefolkningen og bli veldig hardhendt.

Røseth mener vi allerede ser tendenser til mer brutal krigføring, blant annet i Kharkiv som har blitt teppebombet.

– Gjør han det samme mot Kyiv bli det utrolig dramatisk. Jeg har ikke ord for det. Det vil være en katastrofe.

Haga er også bekymret.

– Bekymringen er hva som skjer når Putin ikke lykkes med forsøket på å ta Kyiv i en kuppaktig lynoffensiv. Da vil han bruke mer makt, mer kampfly og artilleri til å rydde i byer. Jeg er veldig redd for at det blir verre før det blir bedre, sier han.

Det er også knyttet stor usikkerhet rundt hvordan Putin vil reagere på de vestlige sanksjonene og at land supplerer Ukrania med våpen.

PRESSET: President Vladimir Putin fotografert under et møte med Sikkerhetsrådet over videolink i midten av februar. Foto: Alexey Nikolsky / Sputnik / AFP
PRESSET: President Vladimir Putin fotografert under et møte med Sikkerhetsrådet over videolink i midten av februar. Foto: Alexey Nikolsky / Sputnik / AFP

Flere land kan bli involvert

– Amerikanerne støttet Afghanistan med våpen uten at det førte til krig, så det er ikke en automatikk i at det vil skje. Men truslene til Putin er bekymringsverdige.

Den kanskje største frykten er nemlig at krigen vil gå utover Ukrainas grenser.

– Det er fortsatt ikke sannsynlig, men risikoen øker med vestlig våpenstøtte og sanksjoner. Ting som tidligere var utenkelig, er det noe høyere risiko for nå, sier Røseth.

Haga viser til at krigen allerede involverer flere land enn Ukraina og at det er underkommunisert.

– De har tatt over eller i ferd med å ta over Hviterussland ganske stille og rolig. Det er knyttet usikkerhet til hvor mye reell innflytelse Lukasjenko (Hviterusslands president, journ. anm.) fortsatt har, sier Haga.

At det vi er på randen av ny storkrig i Europa nå, tror han imidlertid ikke.

– Putins plan er åpenbart å sikre kontroll over Ukraina, men kanskje regionen Transnistria. Da vil Moldova bli veldig utsatt, men det er usikkert hva de vil foreta seg, sier Haga.

Ettersom krigen i Ukraina forbruker mye militærmakt, mener han det er lite sannsynlig at Putin har planlagt en storkrig.

– Det er vanskelig å se for seg uten at Russland bygger seg opp igjen først, sier Haga.

ANGREP: En bygning brenner etter et angrep i Kyiv i Ukraina torsdag. Foto: Efrem Lukatsky / AP
ANGREP: En bygning brenner etter et angrep i Kyiv i Ukraina torsdag. Foto: Efrem Lukatsky / AP

Slik vurderes trusselen mot Norge

Onsdag advarte Russland på ny mot Nato-innblanding. Risikoen for sammenstøt mellom Russland og forsvarsalliansen øker når land bistår Ukraina med våpen, sa Russlands viseutenriksminister Aleksandr Grusjko.

Røseth mener imidlertid ikke at det er trolig at Norges grenser blir direkte berørt av krigen nå.

– Jeg tror ikke Norge er første målet for å demonstrere en reaksjon mot vesten. Norges bidrag med omkring 2000 våpen er beskjedent, sier Røseth.

Haga er enig.

– De er ikke interessert i å havne i direkte kamphandlinger med Nato eller i at en annen del av eget land skal få en ny front, sier Haga.

Røseth mener Baltikum er mer utsatt, hvor det også befinner seg norske styrker.

– Russland kan også utvide presset mot andre regioner som Transnistria og Georgia.

Haga mener vi også må være forberedt på at det oppstår kamper nær grensene til andre land, på grunn av feil eller misforståelser.

– Det kan føre til sammenstøt mellom Natostyrker og Russland, men det trenger ikke å starte den store krigen.

NORSK STØTTE: Norges bidrag av forsvarsmateriell og våpen til Ukraina er begrenset sammenlignet med andre land. Her fra Gardermoen. Foto: Magnus Nøkland / TV 2
NORSK STØTTE: Norges bidrag av forsvarsmateriell og våpen til Ukraina er begrenset sammenlignet med andre land. Her fra Gardermoen. Foto: Magnus Nøkland / TV 2

Kan vurdere et angrep mot Polen

Haga mener det særlig er én faktor, som kan føre til at flere land blir direkte involvert. Det er dersom det kommer inn så mye forsterkninger og støtte til Ukraina at russerne begynner å tape.

– Om de oppfatter forsterkningene som viktige, kan de vurdere å angripe mål i for eksempel Polen før det passerer grensen. Da starter de en krig med Nato, sier han.

Røseth mener Russland ikke har mange virkemidler overfor vesten foruten det militære.

– Russland har ikke så mange virkemidler som fungerer overfor vesten, men de har siden 2008 bygd opp en formidabel militærmakt. Når de har få verktøy, og de økonomisk sett taper, er det det militæret verktøy som står igjen for å fremme Russlands posisjon.

FORSVAR: Personer fra de ukrainske forsvaret tar dekning i utkanten av Kyiv onsdag. Foto: Emilio Morenatti / AP
FORSVAR: Personer fra de ukrainske forsvaret tar dekning i utkanten av Kyiv onsdag. Foto: Emilio Morenatti / AP

Noe å slåss for

Over uke har gått. Røseth mener den største strategiske feilen Putin har gjort, har vært å undervurdere den ukrainske befolkningen og de væpnede styrkenes kampvilje.

– Det har vært en sannsynlig strategisk feil fra Kreml hvor de først og fremst har lyttet til stemmer i Ukraina som vil nærmere Russland, i stedet for å lytte til det store flertallet som ikke vil i den retningen. De har oversett utviklingen siden 2014, hvor områdene som ikke er okkupert har blitt mye mer samlet, sier han.

Meldinger tyder dessuten på at de russiske styrkene grunnet hemmelighold trodde de skulle på militærøvelse, da de ble kastet ut i krig. Til sammenligning har ukrainerne en eksistensiell trussel mot egen stat og samfunn.

– De slåss veldig hardt og de har også noe å slåss for, sier Røseth.

Ifølge Ukrainas forsvarsdepartement har over 9000 russiske soldater blitt drept i løpet av krigen, ifølge Kyiv Independent torsdag.

– Det er høye tall. Angripende part er mest utsatt gitt strategien som russerne har valgt ved å bevege seg fort med mobile styrker som skulle komme overraskende på. Russisk side ser ut til å nå skifte strategi med å bruke tyngre våpen i bystrøk, sier Røseth.

Relatert