STORE MENGDER PLAST: Med den lille papirstrimmelen som viser prøvesvaret følger en stor plastkassett. Den kunne muligens enten vært redusert - eller fjernet fullstendig. Foto: Frida Daae Hessen / TV 2
STORE MENGDER PLAST: Med den lille papirstrimmelen som viser prøvesvaret følger en stor plastkassett. Den kunne muligens enten vært redusert - eller fjernet fullstendig. Foto: Frida Daae Hessen / TV 2

Har gitt flere hundre tonn plastavfall: – Skremmende

I løpet av pandemien har det blitt brukt rundt 120 millioner hurtigtester i Norge. Det har resultert i flere hundre tonn med plastsøppel, som kanskje kunne vært unngått.

I juli 2021 ble det innført et forbud mot en rekke engangsprodukter av plast, blant annet bestikk, tallerkener, sugerør og q-tips.

En utregning fra Metex gjort for Miljødirektoratet anslo at forbudet kunne redusere bruken av engangsplast med omtrent 3600 tonn i året.

Omtrent på samme tid som forbudet ble innført begynte imidlertid et annet plastprodukt å selges i store mengder. Koronatestene kan ha bidratt til flere hundre tonn plastsøppel.

120 millioner plastkassetter

I fjor sommer begynte apotekene å selge selvtester, og totalt er det solgt over 7,3 millioner tester fra norske apotek.

Samtidig har Helsedirektoratet alene anskaffet 110 millioner hurtigtester i løpet av pandemien.

Norgesgruppen har på sin side solgt i overkant av 500.000 tester gjennom sine matbutikker.

Totalt sett kan man regne med at det er brukt rundt 120 millioner hurtigtester i landet til nå. Dersom man legger til grunn at den lille kassetten i hardplast i hver hurtigtest veier omtrent fem gram, vil det si at den ene komponenten alene har gitt rundt 600 tonn med plastavfall i Norge.

– Tid for forbedring

Leder for Norges Miljøvernforbund, Ruben Oddekalv, mener mengdene plastavfall fra testene er svært bekymringsverdige.

– Ut fra et miljøperspektiv er tallene skremmende. Mange andre former for tester har en langt enklere utforming som gir vesentlig mindre materialbruk. Tiden er i alle fall moden for å forbedre disse produktene også i et miljøperspektiv, sier Oddekalv.

Miljøvernlederen peker på to hovedproblemer med de store plastmengdene: at plastdelene kan spres i naturen, og at delene i stor grad kastes i restavfall og derfor ikke gjenvinnes.

SKREMMENDE: Leder i Norges Miljøvernforbund, Ruben Oddekalv, mener den store mengden plastavfall er skremmende. Foto: Miljøvernforbundet
SKREMMENDE: Leder i Norges Miljøvernforbund, Ruben Oddekalv, mener den store mengden plastavfall er skremmende. Foto: Miljøvernforbundet

Han mener testene, som ofte består av flere små plastkomponenter, bør utbedres på en mer bærekraftig måte.

– Jeg har stor forståelse for at testene er utviklet under press og en pandemi, men nå har tiden kommet for å forbedre produktenes miljøavtrykk, mener Oddekalv.

Kunne droppet plasten

Flere av testdelene må være forseglet i plast for å unngå forurensning som kan påvirke testsvaret, mens selve teststripsen som viser resultatet ligger i en liten kassett, eller boks, av hard plast.

Teststripsen ligner på flere andre tester som også skal trekke til seg væske, som enkelte typer urinprøver. I disse tilfellene settes stripsen i et glass eller en beholder med væske, slik at stripsen trekker til seg væsken - uten at den er pakket inn i plast.

UTEN PLASTKASSETTEN: Slik ser teststripsen ut etter at den er tatt ut av plastkassetten og satt direkte i beholderen med væske. Streken indikerer negativt prøveresultat. Testen på bildet er fra produsenten Boson Biotech. Foto: Frida Daae Hessen / TV 2
UTEN PLASTKASSETTEN: Slik ser teststripsen ut etter at den er tatt ut av plastkassetten og satt direkte i beholderen med væske. Streken indikerer negativt prøveresultat. Testen på bildet er fra produsenten Boson Biotech. Foto: Frida Daae Hessen / TV 2

Oddekalv etterlyser at også koronatestprodusentene ser på muligheten for å kutte ut antallet plastdeler, og for å benytte lignende metoder som kun krever en strips.

– Færre komponenter og færre små plastdeler som skal rives av og som lett kommer bort er høyt oppe på vår ønskeliste. Dersom hjemmetesting forblir en vedvarende greie må man enten gjøre testene gjenvinnbare, ha et pantesystem eller rett og slett finne andre alternativer enn store, komplekse plastklosser.

Miljøvernlederen er klar på at han har stor forståelse for at pandemihåndteringen og folkehelsen har hatt førsteprioritet frem til nå, men at det nå er tid for å tenke på miljø, i tillegg til funksjonalitet og sikkerhet.

FLERE KOMPONENTER: I tillegg til testbrikken i hard plast inneholder dette test-settet fra Boson Biotech flere plastkomponenter. Foto: Frida Daae Hessen / TV 2
FLERE KOMPONENTER: I tillegg til testbrikken i hard plast inneholder dette test-settet fra Boson Biotech flere plastkomponenter. Foto: Frida Daae Hessen / TV 2

– Hvis vi ikke tenker miljø og avfallshåndtering også når det kommer til denne typen samfunnsutfordringer, kan man fort hevde at pandemien satte oss mange år tilbake når det kommer til engangsprodukter og avfallshandtering. Et knusende eksempel på dette er antallet munnbind man ser gatelangs, sier han.

Høyere CO2-utslipp

Administrerende direktør i Avfall Norge, Cecilie Lind, peker på at til tross for at 600 tonn plast er mye isolert sett, er det en forholdsvis liten del av de utsorterte plastavfallsmengdene, som i 2020 utgjorde 250.000 tonn.

– De største utfordringene knyttet til gjenvinning av plast er at svært mange plasttyper ikke kan gjenvinnes sammen, forklarer Lind.

HØYERE UTSLIPP: Administrerende direktør i Avfall Norge, Cecilie Lind, sier hovedproblemet med plastmengdene er økt utslipp av CO2. Foto: Avfall Norge
HØYERE UTSLIPP: Administrerende direktør i Avfall Norge, Cecilie Lind, sier hovedproblemet med plastmengdene er økt utslipp av CO2. Foto: Avfall Norge

Slik miljøvernlederen poengterer, understreker også Lind at en hovedutfordring med plasten er manglende kildesortering.

– Testene kastes jo i restavfallet og går i all hovedsak til forbrenning, som forårsaker høyere CO2-utslipp, sier avfallsdirektøren.

– Ikke umulig

Vaksineforsker ved Rikshospitalet, Even Fossum, mener det kunne latt seg gjøre å redusere plastbruken i koronatestene.

– Man kan tenke seg at man kunne lagd plastkassettene mindre og begrenset de på en måte. Men forskjellen fra urintester der man dypper hele testen nedi, er at med hurtigtestene er det viktig at man har væsken på ett sted, før den trekkes opp i stripsen, forklarer Fossum.

KUNNE VÆRT MULIG: Vaksineforsker ved OUS, Even Fossum, sier det er mulig testene kunne vært laget uten samme plastkassett. Foto: Ingvild Gjerdsjø / TV 2
KUNNE VÆRT MULIG: Vaksineforsker ved OUS, Even Fossum, sier det er mulig testene kunne vært laget uten samme plastkassett. Foto: Ingvild Gjerdsjø / TV 2

Han tror det i teorien kunne vært mulig å gjøre det samme med en koronatest, dersom man var svært forsiktig. Vaksineforskeren sier det likevel kan øke sannsynligheten for brukerfeil.

– De er enkle å bruke slik de er nå, så det hadde åpnet mer for feilbruk. Jeg tror plastkassetten er der vel så mye for å sørge for at testen blir utført riktig, sier Fossum.

Han er likevel tydelig på at produsentene kan se på alternative løsninger med mindre plast.

– Umulig er det ikke. Men å ha bare en strips kan gjøre det vanskeligere.

Må veie for og imot

Blant testprodusentene som lager hurtigtester til salgs i Norge er Siemens Healthineers. Kommunikasjonsrådgiver i Siemens Healthcare, Thorsten Opderbeck, sier de er klare over miljøproblematikken knyttet til plastkassettene, men at de må veie miljøhensyn opp mot resultat- og pasientsikkerhet.

– Å redusere avfall er forankret i bærekraftsmålene våre. Men av hensyn til resultatsikkerhet, og dermed pasientenes sikkerhet, må vi finne en balanse mellom det å redusere plastavfall og å sikre korrekte prøvesvar, sier Opderbeck.

Han påpeker at hurtigtestene er mer kompliserte enn andre lignende stripstester, og at høy sensitivitet øker sjansene for brukerfeil.

– Svært sensitive antistoffer er festet på papirstrimlen - noen med, og noen uten, fargesubstans, forklarer Opderbeck.

Han sier at plastkassetten derfor er nødvendig for å beskytte papirstripsen, slik at den ikke blir ødelagt eller forstyrret, slik testene fungerer i dag.

– Kan komme etter hvert

Konsituert leder og overlege i Noklus, Mette Tollånes, mener det kunne vært mulig å kutte i plastbruken.

Tollånes sier hun ikke tror det vil være mulig å kutte plastkassettene i dagens koronatester slik de er nå, men utelukker ikke at det kan bli mulig snart.

BEKYMRET: Leder for Noklus, Mette Tollånes, mener plastmengdene fra hurtigtestene er bekymringsverdige. Foto: Noklus
BEKYMRET: Leder for Noklus, Mette Tollånes, mener plastmengdene fra hurtigtestene er bekymringsverdige. Foto: Noklus

– Det er nok litt mer komplisert det som foregår inne i kassetten enn det som foregår på en urinstrimmel. Blant annet er det forskjellige antistoffer som er festet til stripene i kassetten som gir fargeomslag når man bruker testen, forklarer Tollånes.

Hun peker på at det heller ikke er noen kontrollstrek på en urinstrimmel, men sier utviklingen av hurtigtester går fremover.

– Jeg vil ikke se bort fra at noe slikt kan komme etter hvert, sier overlegen.

Hun understreker at hun deler bekymringen rundt mengden plastavfall som er forbundet med hurtigtestene.

– Det hadde vært utrolig bra om det var mindre avfall forbundet med testene, men jeg har ingen formening om hvor vanskelig det ville vært å få til.