Sandra (16) tok et oppgjør med netthets – så ble hun selv et offer

GOD MORGEN NORGE (TV2): Ferske tall fra Medietilsynet viser at 25 prosent av unge har opplevd å få hatefulle kommentarer på nett. Sandra Lorenze Vestnes (16) er en av mange som har opplevd hatprat på nett.

Ferske tall fra Medietilsynet viser at hver fjerde person mellom 16 og 20 år i løpet av det siste året har opplevd å få hatefulle kommentarer på nett.

I 2020 tok 16 år gamle Sandra Lorenze Vestnes og venninnen, Pernille et oppgjør med den stygge språkbruken som brukes blant unge. Nå er Sandra en av mange som har opplevd å bli utsatt for hat på nett.

Se hele intervjuet øverst i artikkelen!

– I slutten av 9. klasse bestemte jeg og Pernille oss for å legge merke til hva medelevene våre sa til hverandre. Vi så fort at det ble brukt mange ord som ikke burde bli sagt, forteller Sandra til God morgen Norge.

Sandra og Pernille skrev ned ordene de merket seg. Dét resulterte i en presentasjon som de to vennene reiste rundt med til forskjellige skoler for å gjøre ungdommen bevisst på egen språkbruk.

En uhyggelig opplevelse

Engasjementet fikk mye oppmerksomhet og flere medieoppslag. Så kom videoen som har preget 16-åringen.

– Jeg fikk tilsendt en video på TikTok. Videoen viste bilder av meg med musikk over, og hovedpoenget var at jeg var stygg.

EN VOND OPPLEVELSE: Sandra Lorenze Vestnes (16) ble lei seg da hun åpnet en video på Tiktok. Nå håper hun at mer prat om temaet vil bidra til mindre hets på nett. Foto: Privat
EN VOND OPPLEVELSE: Sandra Lorenze Vestnes (16) ble lei seg da hun åpnet en video på Tiktok. Nå håper hun at mer prat om temaet vil bidra til mindre hets på nett. Foto: Privat

Ifølge Sandra ble videoen laget av elever på trinnet. Hun tror det ble gjort som en reaksjon på engasjementet.

– Det gjorde noe med meg.

Hun forteller at hun umiddelbart ga beskjed til moren om hva som hadde skjedd.

– Hun ble også veldig lei seg. Man vil ikke at barnet sitt skal få slike videoer.

Faren til Sandra ordnet et møte med skolen, som resulterte i at videoen ble fjernet fra plattformen. Men da var skaden allerede skjedd:

– Det var mange som hadde lagret videoen på kamerarullen sin og på den måten ble innholdet spredt videre. Det er litt ekkelt, synes jeg.

Sandra påpeker at selv om hun sa ifra til foreldrene sine, så er det ikke alle som gjør dette.

– Det er ikke så mange som tør å si ifra. Man blir sett på som «snitchere», og det er ikke noe positivt. Det at man velger å si ifra vil slå ut negativt i en eller annen form.

Rammer mange unge

Direktør for Medietilsynet, Mari Velsand, viser til en fersk undersøkelse de har gjort. Tallene viser at det er betydelig flere unge enn andre aldersgrupper som opplever hets på internett.

Velsand understreker at det er viktig å ta problematikken på alvor. Hun forteller at de unge føler seg mest utsatte på plattformene Snapchat og Tiktok.

FILE PHOTO: A TikTok logo is displayed on a smartphone in this illustration taken January 6, 2020. REUTERS/Dado Ruvic/Illustration/File Photo Foto: Dado Ruvic
(FILES) This file photo taken on January 02, 2014 shows the logo of mobile app 'Snapchat' displayed on a tablet on January 2, 2014 in Paris. 
The parent company of mobile messaging service 'Snapchat' announced on January 10, 2017 that it would set up its non-US operations headquarters in London and that it would declare a large part of its international revenues via the UK. / AFP PHOTO / Lionel BONAVENTURE Foto: Lionel Bonaventure
HETS PÅ SOSIALE MEDIER: Mari Velsand forteller til God morgen Norge at Snapchat og Tiktok er de mest brukte mediene for hating på nett.

– Det er omtrent like mange gutter som jenter som sier at de har opplevd å få hatefulle ytringer på nett, men det er dobbelt så mange jenter som sier at kommentarene har ført til negative konsekvenser, sier hun og fortsetter:

– Mange av guttene mener det må være lov å tulle med hverandre i for eksempel spill, samtidig som flere av guttene også sier det kan bli for mye. Begge kjønn mener jentene gir hverandre støtte, mens guttene ikke gjør det. Det er også forventet at guttene tåler mer.

MEDIETILSYNET: Direktør i Medietilsynet Mari Velsand med ferske undersøkelser som viser at det er betydelig flere unge som opplever hets på internett. Foto: Terje Pedersen/NTB
MEDIETILSYNET: Direktør i Medietilsynet Mari Velsand med ferske undersøkelser som viser at det er betydelig flere unge som opplever hets på internett. Foto: Terje Pedersen/NTB

Velsand synes dette er interessant, da guttene forteller at de føler seg mer kompetente til å håndtere slike kommentarer enn jentene. Hun tror begrunnelsen bunner i en forventning om at guttene skal tåle mer og at man blir påvirket av hat uansett kjønn.

Medietilsynet har utført undersøkelser og dybdeintervjuer knyttet til temaet. Velsand sier at flere av ungdommene opplever trykket av hetsende kommentarer som massivt og at de blir påvirket negativt.

FAKTA: Tall fra Medietilsynet

Fakta:

Tirsdag 8. februar markeres Safer Internet Day i Norge og over hele verden. Dette er en dag som arrangeres hvert år for å gjøre internett tryggere for barn og unge.

Medietilsynet har valgt hatprat som årets tema, og helt ferske tall fra Medietisynets undersøkelser viser at:

Én av fire (25 prosent) av de unge mellom 16 og 20 år har opplevd hatprat på nett det siste året. Det er seks ganger flere enn befolkningen generelt, der fire prosent har opplevd å få hatprat på nett det siste året.

Over én av ti (12 prosent) av 16-20-åringene, 6 ganger flere enn befolkningen generelt (2 prosent), har mottatt hatefulle kommentarer som er ulovlige. Dette er hatefulle kommentarer rettet mot hudfarge, etnisitet, religion, seksuell legning og nedsatt funksjonsevne.

En av tre (33 prosent) 16-20-åringer som ble utsatt for hatprat fikk dårligere selvtillit eller selvbilde på grunn av hatkommentarer.

16-20-åringene får mest hatprat på Snapchat og Tiktok. Over halvparten (55 prosent) får hatkommentarer fra ukjente, som ikke er anonyme (29 prosent) eller er anonyme (26 prosent).

Tre av fire (76 prosent) 16-20-åringer sier de ikke eller i liten grad har blitt påvirket negativt av hatkommentarer de har mottatt.

Én av fire svarer at de i stor grad har blitt påvirket negativt. Over dobbelt så mange unge kvinner (31 prosent) som unge menn (14 prosent) svarer at de ble negativt påvirket av de hatefulle kommentarene på nettet.

Medietilsynet

Hatprat med ulovlig innhold

Ifølge Medietilsynet har tolv prosent av unge mottatt ulovlige kommentarer på nett knyttet til etnisitet, religion legning og nedsatt funksjonsevne.

– Noen områder i straffeloven berører ytringer knyttet til for eksempel religion, legning eller trusler, hvis man beveger seg i dette landskapet så kan det være straffbart.

Selv om det er lov å kommentere mye så er det ikke alt som er gøy å lese. Sandra sier at man kan få kommentarer på alt mulig, fra antrekk til genetikk.

– Jeg tror ikke folk skjønner hvor mye det kan gå inn på en.

STOPP NETTHATET: Medietilsynet har valgt hatprat som tema for årets «Safer Internet Day», målet er å gjøre internett tryggere for barn og unge. Foto: Plakater fra kampanjen «Stopp netthatet».

«Dette må vi bare regne med»

Sandra ble lei seg da videoen om henne ble spredt, dette er hun ikke alene om, men generasjonen har en egen holdning til hatprat.

– Det er litt sånn «hev deg over det, ikke gidd å tenke på det»-holdning.

Medietilsynets funn overrasker ikke Sandra. Hun mener at generasjonen har et høyt prestasjonspress som bidrar til en kollektiv følelse av at man aldri blir god nok.

– Unge i dag lever under stort press hele tiden. Man må ha gode karakterer og «riktige» venner. Hatkommentarene gjør at man aldri får fred, man må alltid bekymre seg for noe, forteller Sandra til God morgen Norge.

I 16-åringens vennegjeng er det ulike syn på netthets. Noen mener at man må regne med å få hat, mens andre synes det er grusomt med slike kommentarer.

– Jeg snakker med flere unge som er redde for å legge ut ting på sosiale medier. Man er redd for å få kommentarer og det stopper folk fra å dele det de vil. Det er en følelse av at man aldri er god nok.

Unge føler seg begrenset

Medietilsynet-direktør Velsand har vært i samtale med flere unge som føler at de blir begrenset på grunn av hat. Ungdommene forteller at de opplever at uansett hva de gjør, så er det feil. Frykten fører til at mange av dem blir forsiktige med hva de sier eller legger ut. Dette synes Velsand er veldig synd.

Direktøren tenker at man må problematisere at så mange i undersøkelsen ikke preges av stygge kommentarer. Hun mener at man må snakke med ungdommene slik at bildet blir mer nyansert.

– Jeg tror unge føler seg tøffe om de sier at de ikke bryr seg. Også har det nok noe med den stadig røffere ordbruken å gjøre i dagliglivet. Det er blitt vanlig å omtale hverandre som «jøde» og «hore». Dermed blir terskelen høyere når det gjelder å si ifra om at enkelte kommentarer ikke føles greit.

Viktig å si ifra!

Sandra har ikke latt seg skremme av videoen. Hun velger å være på sosiale medier da hun ikke vil at «haterne skal vinne», men hun sier at hun er mer bevisst på innholdet sitt.

16-åringen understreker at det er viktig at andre som opplever hets sier ifra til en trygg voksen.

– Det er også viktig at foreldre viser interesse for barnas bruk av sosiale medier. Hva gjør egentlig barna dine på nett?

Hun håper at mer prat om temaet vil bidra til mindre hets, både på nett og i samtale med hverandre.

Velsand mener at de voksne må ta tak og at det burde være mer fokus på dette i skolen.

– Det burde jo vært en del av undervisningen for lengst, sier Velsand til God morgen Norge.

Relatert