Marthe (29): – Jeg kjente med en gang at det var noe galt

Marthe Drabløslid opplevde støtte fra abortnemnda da hun måtte ta sitt livs tyngste valg. Likevel mener hun dagens ordning er moden for en endring.

– Dette er Lykke.

Marthe Drabløslid peker mot en illustrasjon som henger på stueveggen av Lykke på 21 uker, 345 gram. Et daglig minne om en tung avgjørelse.

– Jeg synes å huske at hun var større, men hun var sikkert ikke det.

Fikk SMS på jobb

I fjor tok Drabløslid valget om å avslutte svangerskapet sitt. De første indikasjonene på at noe ikke var som normalt fikk hun på SMS da hun var på jobb som hjemmehjelp. Det var bestilt time hos genetiker på sykehuset, etter funn på den ordinære ultralyden.

– Jeg kjente med en gang at det var noe galt. Jeg kjente meg litt nummen. Pusten blir litt slått ut. Jeg husker jeg kaldsvetta. Det er en veldig ekkel følelse når du vet at et er noe galt, sier hun.

Etter det som føltes som en evig lang kjøretur fra Ørsta til St. Olavs hospital i Trondheim, begynte svarene å tikke inn etter en rekke nye undersøkelser.

Leger, genetikere og en sosionom var tett på. Det samme var selvsagt kjæresten Robert Watne. De to hadde vært sammen i tre måneder da Drabløslid oppdaget at hun var gravid.

– Jeg tok graviditetstest med en venninne. Begge var gravide. Jeg ble sjokkert, og Robert ble veldig glad.

Men svarene fra teamet på sykehuset var nedslående. Det viste seg først at den lille i magen hadde feil i kromosom ni. Deretter at det manglet hjernebro.

– På sykehuset forklarte de oss at hun kom til å lære seg at hun trengte mat, men at hun aldri selv vil lære å kunne ta opp ei skje med mat til munnen.

– Følelse av eksamen

Etter grundige undersøkelser, egen grubling og research kom hun fram til avgjørelsen om å avslutte svangerskapet. Fordi svangerskapet var kommet så langt, var det nødvendig å få godkjennelse fra abortnemnd.

OPPLEVDE STØTTE: Marthe Drabløslid opplevde støtte da hun møtte abortnemnda. Alle som har passert uke 12 i svangerskapet må søke nemnd for å få innvilget abort. Foto: Kristian Haug Hansen/ TV 2
OPPLEVDE STØTTE: Marthe Drabløslid opplevde støtte da hun møtte abortnemnda. Alle som har passert uke 12 i svangerskapet må søke nemnd for å få innvilget abort. Foto: Kristian Haug Hansen/ TV 2

Kvinner som ønsker abort etter 12. svangerskapsuke, må sende søknad til en abortnemnd.

Kvinnen har rett, men ikke plikt til å møte foran nemnden fysisk.

Nemnda består av to leger, som skal legge vesentlig vekt på hvordan kvinnen selv bedømmer situasjonen, men mange opplever likevel nemndsbehandlingen som en tilleggsbelastning i en allerede vanskelig situasjon.

Førsteamanuensis Eva Sommerseth ved Institutt for sykepleie- og helsevitenskap på Universitetet i Sørøst-Norge (USN) har gjennom en kvalitativ studie sett nærmere på hvordan kvinner opplevde abortprosessen etter uventede funn på rutineultralyd i uke 17 og 18.

Fakta om abortloven

Rundt 500 kvinner får årlig nemndsbehandlet et svangerskapsavbrudd fordi svangerskapet har passert 12 uker.

Abortloven § 2 regulerer hvem som kan få innvilget abort etter uke 12.

90 prosent av kvinnene som søker om abort etter uke 12, får ja fra abortnemnda.

I 2020 ble det utført 508 nemndbehandla aborter, som utgjør 4,6 prosent av alle svangerskapsavbrudd.

498 av disse ble innvilget i primærnemnd.

Svangerskapsavbrudd etter 12. svangerskapsuke kan skje dersom ett av følgende forhold er tilstede:

  1. Svangerskapet, fødselen eller omsorgen for barnet kan føre til urimelig belastning for kvinnen.
  2. Det kan sette kvinnen i en vanskelig livssituasjon.
  3. Det er stor fare for at barnet kan få alvorlig sykdom på grunn av arvelige anlegg, eller at barnet kan få sykdom eller skadelig påvirkning under svangerskapet.
  4. Dersom svangerskapet er et resultat av seksualforbrytelser (voldtekt og incest), den gravide er alvorlig sinnslidende eller i betydelig grad psykisk utviklingshemmet.

Etter 18. svangerskapsuke kan det ikke avbrytes med mindre det er særlig tungtveiende grunner for det, for eksempel at mors liv er i fare eller at fosteret er i en stand som ikke er forenelig med liv.

De fleste nemndbehandla avbrudd ble innvilget på grunnlag av risiko for fosterskader, sosiale forhold og/eller mors helse.

Studien fra 2010 fant at kvinnenes møte med abortnemnda i hovedsak er preget av skyld, skam og krenkelse.

Men ikke alle har en dårlig erfaring med å møte nemnd.

Drabløslid hadde en helt annen opplevelse, mye takket være en sosionom som tok seg av alt knyttet til søknaden og papirarbeidet.

– Alt var tilrettelagt for at vi skulle ha det bra og slippe å tenke og forsvare oss mer enn nødvendig. De var allerede forberedt og visste hva som var galt. De forsikret oss om at de ikke var noe farlige, sier Drabløslid.

Etter abortnemnda hadde forsikret seg om at Drabløslid var sikker på avgjørelsen sin, var det ingen flere spørsmål og aborten ble innvilget.

– Før hun kom inn i rommet, var det litt følelse av at du skulle inn til eksamen hos en sensor, men det var ikke sånn. Det var en helt vanlig person med forståelse for hva vi gikk gjennom.

Drabløslid er regionalt tillitsvalgt i Fagforbundet Ung, og selverklært «støttemedlem» i Ap. Historien hennes er tidligere omtalt av Fagbladet.

Selv om hun selv opplevde å bli møtt med forståelse av nemnda, mener Drabløslid at det er på tide å utvide selvbestemmelsen.

ØNSKER ENDRING: Selv om hun selv opplevde å bli møtt med forståelse av nemnda, mener Drabløslid at det er på tide å utvide selvbestemmelsen. Foto: Kristian Haug Hansen/ TV 2
ØNSKER ENDRING: Selv om hun selv opplevde å bli møtt med forståelse av nemnda, mener Drabløslid at det er på tide å utvide selvbestemmelsen. Foto: Kristian Haug Hansen/ TV 2

– Jeg synes jo det burde være en fri abort til uke 18, men samtidig burde den ikke fjernes helt, sier Drabløslid, og tar med det avstand til standpunktet om å fjerne nemndene helt fram til den ytre abortgrensen.

Uenighet mellom regjeringspartiene

Nå går startskuddet for den største gjennomgangen av abortloven siden midten av 70-tallet.

I vår vil nemlig regjeringen sette ned et utvalg som skal utrede dagens abortlov, og spesielt den omdiskuterte nemndordningen.

I Hurdalsplattformen står det nemlig at regjeringen skal nedsette et utvalg som skal se på abortlovens bestemmelser, oppfølgingen av kvinner som tar abort, og alternativer til dagens abortnemnder.

Og:

«Regjeringspartiene står fritt til å søke flertall i Stortinget for sine standpunkter om abortloven.»

– Dette er et arbeid vi er i gang med, og vi kommer til å sette ned et utvalg og håper å ha det klart i løpet av våren, og så har de to regjeringspartiene ulike standpunkter om hvor lenge dette skal være selvbestemt. Så det blir ikke regjeringens oppgave å ta stilling til dette, sier Kjerkol til TV 2.

Det betyr at dette blir en sak for Stortinget. Der har fem av ni partier gått til valg på å liberalisere loven. Rødt og SV vil fjerne nemndene fram til den ytre abortgrense, som i dag er er ved uke 22 i svangerskapet. Miljøpartiet De Grønne, Venstre og Arbeiderpartiet vil fjerne nemndene fram til uke 18.

HAR TRO PÅ SEIER: Cecilie Myrseth, helsepolitisk talsperson Arbeiderpartiet har tro på at det blir flertall for å fjerne nemndene fram til uke 18. Foto: Jonas Been Henriksen / TV 2
HAR TRO PÅ SEIER: Cecilie Myrseth, helsepolitisk talsperson Arbeiderpartiet har tro på at det blir flertall for å fjerne nemndene fram til uke 18. Foto: Jonas Been Henriksen / TV 2

– Vårt mål er selvsagt å få flertall for å fjerne abortnemndene fram til uke 18, sier helsepolitisk talsperson for Arbeiderpartiet på Stortinget, Cecilie Myrseth.

Ap tror på flertall

Dersom alle stortingsrepresentantene stemmer i tråd med sine partiprogrammer, er det ikke flertall for å utvide selvbestemmelsen til uke 18, men både Senterpartiet og Fremskrittspartiet skal fristille sine representanter. Høyre har ikke avgjort om de skal fristille eller ikke. Dermed er det matematisk mulig å få et flertall for å fjerne nemndene fram til uke 18.

– Hvor sannsynlig er det tror du?

– Jeg har god tro på det. Noen partiers posisjoner er kjent. Noen grupper stiller sine representanter fri, og vi mener vi har så gode argumenter at dette blir vedtaket som står igjen, sier Myrseth til TV 2.

Lisa Marie Ness Klungland, medlem i helse- og omsorgskomiteen for Senterpartiet, understreker at partiets stortingsgruppe skal stille seg åpent til saken når den kommer til Stortinget.

– Både jeg og Senterpartiet går åpent inn i den prosessen, og det tenker jeg er viktig for å få en åpen og ryddig prosess, sier Klungland.

Relatert