Espen debuterte i Premier League som 19-åring. Seks år senere var all motivasjon borte

Historien om Espen Baardsen er historien om keeperen som forsvant. Men det er også historien om å møte veggen og stake ut en ny kurs i livet.

– Du skal inn.

Det var ordene som kom ut av munnen til Tottenham-manager, Gerry Francis, idet han vendte blikket mot 19 år gamle Espen Baardsen.

Han befant seg i bortegarderoben på fryktinngytende Anfield. Liverpool ledet 2-1 og Tottenham-keeper Ian Walker hadde måtte kaste inn håndkleet grunnet en skade.

Baardsen følte seg klar. Det var dette øyeblikket han hadde drømt om hele livet. Nå skulle drømmen gå i oppfyllelse.

Kampen endte med tap, men Baardsens Premier League-karriere var for alvor i gang.

Seks år og to klubber senere hadde han fått nok. 25-åringen hadde nettopp fått et tilbud fra Sheffield United, men tilbudet var så dårlig at han ikke så noen annen utvei enn å starte et nytt liv.

– Jeg snudde meg rundt og tenkte «til helvete med dette». Så satte jeg meg i bilen og kjørte mot London. Jeg var på det laveste punktet jeg noensinne hadde vært. Det var da jeg sa til meg selv at karrieren var over, sier Espen Baardsen til TV 2 i dag.

Hør hele intervjuet med Espen Baardsen i TV 2s Premier League-podkast!

Se høydepunktene fra Espen Baardsens kamper mot Arsenal og Liverpool i videovinduet øverst!

Tilfeldigheter sørget for at «Drillo» ble oppmerksom på talentet

Espen Baardsen vokser opp i solfylte California på 1980-tallet. Med to norske foreldre er det ikke bare navnet som sørger for tette bånd til Norge.

Den unge norsk-amerikaneren blir raskt glad i foreldrenes hjemland og hver eneste sommer besøker de morens hjemsted Fredrikstad.

Men det er tilfeldigheter og klisjéen «verden er et lite sted» som skal sørge for at Espen Baardsens navn får plass i den norske fotballhistorien.

I dagens samfunn kan man finne navnet til norske statsborgere med et raskt Google-søk. Det kunne man ikke da Norges landslagssjef Egil «Drillo» Olsens telefon ringte i 1994.

– Mamma ringte til Drillo. De hadde gått på samme skole sammen i Fredrikstad, så hun kjente ham fra tiden der, sier Baardsen i TV 2s Premier League-podkast.

Drillo avsluttet samtalen med å gi beskjed om at Baardsen skulle pakke hanskene og stille på landslagstrening i San Diego.

– Jeg var veldig ung, minnes Baardsen.

MØTTES IGJEN: Espen Baardsen skulle senere bli kalt opp til Norges landslag av Drillo. Foto: Scanpix.
MØTTES IGJEN: Espen Baardsen skulle senere bli kalt opp til Norges landslag av Drillo. Foto: Scanpix.

Fikk et tøft møte med toppfotballen

Baardsen hadde fått vist seg frem for det norske landslaget, og trenerteamet likte det de så.

Drillos assistent Bjørn Hansen fikset et prøvespill med Rosenborg i 1996, men trønderne var for sent ute. Tottenham hadde hatt ham på prøvespill allerede da han var 14 år gammel, takket være Erik Thorstvedt. Prøvespillet var en suksess, og Tottenham inviterte ham over til England hver eneste sommer etterpå.

Da Baardsen trente med Rosenborg lå det allerede en treårskontrakt på bordet fra Tottenham, og kort tid senere signerte han denne.

– Det var en veldig bratt læringskurve. Det første året var ganske tøft. Jeg var ikke en stjernespiller som var hentet og fikk dermed ikke den respekten som dette medfører. Jeg måtte virkelig bevise at jeg fortjente en plass der.

Klarer Tottenham-legenden å huske Espen Baardsen?

Uke inn og uke ut var Espen Baardsen med på lagbussen, men det nærmeste han kom banen var de britiske innbytterbenkene.

Han så for seg innbytterbenken på Anfield da Tottenham reiste til Liverpool for å spille sesongens nest siste kamp. 19 år gammel satt han seg ned bak treneren og så Darren Anderton sende Spurs i ledelsen. Til pause var stillingen 2-1 til Liverpool.

Det var i denne pausen manager Gerry Francis ba Baardsen om å knyte skoene og ta på seg keeperhanskene.

– Det var selvsagt utrolig spennende. Samtidig kjente jeg ikke på et voldsomt press. Jeg tenkte det var lave forventninger til meg, ettersom jeg ikke hadde vært en dyr signering. Jeg tenkte rett og slett at supporterne ville være fornøyd så lenge jeg gjorde en grei kamp, sier Baardsen til TV 2.

KONKURRENTER OG VENNER: Espen Baardsen og Thomas Myhre kjempet om å være andrevalg bak Frode Grodås på landslaget. Foto: PER LØCHEN
KONKURRENTER OG VENNER: Espen Baardsen og Thomas Myhre kjempet om å være andrevalg bak Frode Grodås på landslaget. Foto: PER LØCHEN

Motbeviste «Mini» sin spådom

Da Ian Walker var tilbake fra skaden ble Baardsen igjen henvist til benken. Det skulle gå lang tid før han fikk spilletid igjen.

Men som året før ble Ian Walker skadet. Nå var Anfield byttet ut med Old Trafford. Walkers skade var såpass alvorlig at Tottenham valgte å signere en ny keeper.

Norges landslagskeeper Frode Grodås ble hentet inn. Uten at det påvirket spilletiden til Baardsen. Mens Grodås var landslagets foretrukne keeper, var det Baardsen som henviste nettopp Grodås til benken hos Spurs.

BRUTALT: Espen Baardsens møte med Old Trafford ble tøft. Her scorer Ryan Giggs sitt andre mål i kampen som endte 2-0 til United. Foto: STR
BRUTALT: Espen Baardsens møte med Old Trafford ble tøft. Her scorer Ryan Giggs sitt andre mål i kampen som endte 2-0 til United. Foto: STR

Det var på denne tiden Drillo valgte å kalle Baardsen inn til landslagssamling. Der ble han gjenforent med flere av spillerne han hadde trent sammen med under prøvespillet hos Rosenborg.

– Jahn Ivar «Mini» Jakobsen hadde sagt til meg at jeg ikke hadde sjans til å komme på det norske landslaget. Men her var jeg, ler Baardsen.

Sjokkbudskap fra manageren: – 23 timer på fotball og én time på sex

– Tidene rundt 1998 er de beste årene jeg har hatt på fotballbanen. Det var på en måte da jeg nådde mitt høyeste nivå.

Men samtidig som livet smilte og Baardsen elsket det han holdt på med, begynte han å få andre tanker.

– Allerede rundt 1999-2000 begynte jeg å bli litt lei av fotballen. Det jobbet på en måte imot meg, erkjenner han.

Får svetteanfall av nakenmodell

Han trengte nye utfordringer. Det fikk han i samme by. Watford hadde rykket ned og var på jakt etter en ny keeper. Espen Baardsen ble løsningen.

Men det som ventet ham, skulle vise seg å være en stor kontrast til stjernelivet han hadde levd i Tottenham.

– Det var en enorm forandring. Jeg måtte vaske treningstøyet selv, treningsbanen var våt og skitten. Man dro hjem fra trening med en gigantisk plastpose full av skitne og våte klær. Det var ikke i nærheten av den standarden jeg hadde blitt vant til hos Tottenham.

Tiden i Watford ble turbulent. En skade sørget for at plassen røk og igjen havnet keeperen i en ond spiral.

Tankene om å legge opp hadde vært der lenge, men nå startet Baardsen for alvor å planlegge en fremtid uten keeperhanskene. På spillerbussen på vei til kamper brukte han tiden til å lese økonomibøker og fordype seg i aksjehandel.

Det likte ikke Watford-sjef Gianluca Vialli.

– Jeg var ikke så fornøyd med livet jeg levde og var rett og slett lei av fotballen. Jeg husker godt at Vialli ba meg bruke 23 timer av døgnet på å tenke fotball. Den siste timen av døgnet ønsket han at jeg brukte på sex, ler Baardsen.

VÅRE BESTE MENN: Drillo sammen med troppen til 1998-VM. Foto: Bjørn Sigurdsøn
VÅRE BESTE MENN: Drillo sammen med troppen til 1998-VM. Foto: Bjørn Sigurdsøn

– Til helvete med dette

Da sesongen var over i 2002 og spillerne dro på ferie, hadde keeperen fått nok.

– Jeg kom tilbake i ganske dårlig form etter ferien. Det var egentlig starten på slutten av karrieren min. Jeg likte ikke det jeg holdt på med. Så det å møte opp i dårlig form var kanskje en slags måte jeg så for meg å ødelegge karrieren min.

Etter hvert forstod både han og Watford at det ikke var noen fremtid. De ble enige om å avbryte kontrakten.

Et kort opphold hos Everton, hvor han fikk én kamp, skulle vise seg å bli det siste han gjorde på en fotballbane. I Everton-drakt på White Hart Lane reddet Espen Baardsen sitt siste skudd.

Hør hva norsk-amerikaneren sier om den opplevelsen, og mottakelsen fra Spurs-fansen, i TV 2s PL-podkast.

Seks år hadde gått siden debuten på Anfield. Nå satt han i et møte med Sheffield United-manager Neil Warnock.

– Jeg skulle få 500 pund i uken for å være andrevalg. Så skulle jeg få en bonus hver gang jeg spilte eller var på benken. Problemet var at Warnock ofte ikke hadde med seg reservekeeper på benken.

Det var da han tenkte «til helvete med dette» og innså at han befant seg på sitt laveste punkt i livet.

– Jeg likte ikke det jeg gjorde. Jeg hadde ikke noe som helst motivasjon til å spille fotball. Jeg var fortsatt ganske ung (25 år) og hadde spart alle pengene jeg hadde tjent. Jeg var i en god posisjon til å starte med noe helt nytt.

– De vil ha Haaland

Gjorde suksess på en helt annen arena

Totalt ble det 24 ligakamper på øverste nivå i England og fire landskamper for Norge. Han fikk også vært med til VM i 1998.

Nå var det ingen vei tilbake for Baardsen. Han satte seg på flyet og besøkte Kina, Australia og Sør-Amerika. Han gjorde tingene han ikke hadde hatt tid til som fotballproff.

– Jeg husker VG hadde bilde av meg på forsiden deres i landslagsdrakt med teksten «Her kan du stå de neste 15 årene». Det er nok ikke det beste tipset de har hatt, ler Baardsen.

Etter friåret slo han seg til ro i London. Nå var det på tide å finne et nytt levebrød. Under proffkarrieren hadde han utdannet seg innenfor økonomi og timene han hadde brukt på lesing i spillerbussen skulle vise seg å bli gull verdt.

IKKE STORE ENDRINGEN: Slik ser Espen Baardsen ut i dag. Foto: Privat
IKKE STORE ENDRINGEN: Slik ser Espen Baardsen ut i dag. Foto: Privat

Han fikk jobb i et hedgefond og skapte seg et liv med kunnskapen han tillærte seg som fotballproff. I dag lever Baardsen et tilbaketrukket liv i London sammen med sin kone og deres tre små barn.

– På et godt år kan jeg gjøre det veldig bra. Jeg hadde et veldig bra år i fjor, ettersom jeg hadde satset på at oljeprisen ville stige, noe den gjorde. Men man kan også ha vanskelige år. Alt avhenger av hva som skjer.

En gang i blant drar han til gamleklubben Tottenham og ser dem spille, men han innrømmer at besøkene har blitt færre med årene. Men ett av besøkene har brent seg inn i minnet hans.

Da Tottenham skulle feire 125 år i 2007 var alle klubbens største legender invitert for å hedres ute på gressmatten på White Hart Lane.

Baardsen var tilstede, men han var ikke invitert av klubben. Hans gode venn Erik Thorstvedt var blant spillerne som skulle entre gresset og få sin fortjente hyllest. Baardsen var med for å se kampen sammen med Thorstvedt.

– Haha, jeg husker det. Alle de store legendene skulle hylles, også plutselig ble jeg spurt om jeg også ville bli med ut på banen. Det var egentlig ganske flaut, men selvsagt en utrolig opplevelse.

Hør hele podkast-episoden med Espen Baardsen ved å følge denne lenken: Espen Baardsen - PL-keeperen som forsvant

Relatert