MAGEN FULL: Plasten du ser til høyre er bare noen av posene som fylte magen til gåsenebb-hvalen, som kom i land utenfor Bergen i 2017. Bildene gikk verden rundt. Foto: Terje Lislevand / Christoph Noever / Universitetet i Bergen
MAGEN FULL: Plasten du ser til høyre er bare noen av posene som fylte magen til gåsenebb-hvalen, som kom i land utenfor Bergen i 2017. Bildene gikk verden rundt. Foto: Terje Lislevand / Christoph Noever / Universitetet i Bergen

Plasthvalen sjokkerte hele verden: – Det stakk meg rett i hjertet

I 2017 satt en gåsenebb-hval med magen full av plastposer fyr på engasjementet rundt plastforsøpling i havet. Har situasjonen blitt noe bedre i løpet av disse fem årene?

Gåsenebb-hvalen er en spesiell art, som vanligvis holder til på den sørlige halvkule.

Oftest har man sett den ved kysten av Sør-Afrika, Australia, New Zealand og i Mexicogulfen.

Derfor var det mange som sperret opp øyene da en slik hval plutselig kom drivende inn mot Sotra utenfor Bergen, en dag i slutten av januar 2017.

Lite visste Norge og verden hvilket symbol det syke dyret snart skulle bli.

– Stakk meg i hjertet

Det var nemlig en god grunn til at hvalen søkte inn mot land. Det avmagrede dyret var tappet for næring.

Da dyret ble tatt opp på land og skåret i, så man at magen var stappfull av minst 30 plastposer.

Bildene gikk verden rundt, og britiske Sky News lagde til og med en dokumentar kalt «A Plastic Whale».

MAGESEKK: Slik så det ut i magen på gåsenebb-hvalen som strandet på Sotra i januar 2017. Minst 30 plastposer gjorde den syk, og ute av stand til å ta opp næring. Foto: Christoph Noever / UiB
MAGESEKK: Slik så det ut i magen på gåsenebb-hvalen som strandet på Sotra i januar 2017. Minst 30 plastposer gjorde den syk, og ute av stand til å ta opp næring. Foto: Christoph Noever / UiB

– Det stakk meg rett i hjertet. Denne hvalen var egentlig en beskjed fra dypet, og alle fikk se den. Det skjedde noe med hele befolkningen, som utløste et engasjement uten sidestykke, sier Kenneth Bruvik.

Bergenseren er en av landets mest kjente forkjempere i kampen mot plast-forsøpling.

At den døende hvalen seilte inn i hans bakgård på Sotra, var ren bensin til det flammende engasjementet hans.

– Jeg er drevet av ren kjærlighet til kystnaturen vår. Denne hvalen hadde en avgjørende betydning for engasjementet rundt plastforsøpling, både nasjonalt og internasjonalt. Flere plasser i verden er det nå ryddeinitiativ som er direkte resultat av plasthvalen, sier Bruvik.

FARLIG: Plast er slitesterkt, og vanskelig å bryte ned. Disse posene ble værende i magen på hvalen, og ble dens bane. Foto: Christoph Noever / UiB
FARLIG: Plast er slitesterkt, og vanskelig å bryte ned. Disse posene ble værende i magen på hvalen, og ble dens bane. Foto: Christoph Noever / UiB

– Går kaldt nedover ryggen

Og engasjement trengs, for forsøplingen av verdenshavene har blitt stadig verre år etter år.

I oktober kom en ny rapport fra FNs Miljøprogram, som slo fast at plast er den største og mest skadelige formen for søppel i havet.

Minst 85 prosent av hav-avfallet består av plast, og rapporten fremhever at problemet øker såpass fort at søppelmengden kan triple seg innen 2040.

– Det får det til å gå kaldt nedover ryggen på meg. Samtidig er det slik at vi i Norge må gjøre det beste vi kan for å påvirke internasjonalt, sier Bruvik.

I september kom også en ny undersøkelse, som slo fast at plastforsøpling troner på topp av folk sine bekymringer.

ILDSJEL: – Jeg er så enkelt skrudd sammen at jeg tror vi kan få en positiv effekt hvis alle tar ansvar. Dette angår oss alle, sier Kenneth Bruvik. Foto: Siren Henschien / TV 2
ILDSJEL: – Jeg er så enkelt skrudd sammen at jeg tror vi kan få en positiv effekt hvis alle tar ansvar. Dette angår oss alle, sier Kenneth Bruvik. Foto: Siren Henschien / TV 2

Ikke bekmørkt

Så hva gjøres, egentlig? Er det noen lyspunkter i kampen mot plast-forsøpling?

Svaret er ja, ifølge fagleder for hav og marin forsøpling, Kine E. Martinussen i «Hold Norge Rent».

– Sotra-hvalen var langt ifra det første «plastdyret» i verden, men det var noe med akkurat denne hvalen som virkelig gikk inn på oss. Vi merket en endring særlig det første året etter den strandet, for da hadde vi rekordoppslutning i den frivillige strandryddingen, sier hun.

Selv om spådommene fra FNs Miljøprogram er dystre, er det mange land som nå jobber sammen om å bedre situasjonen.

JOBBER FOR MILJØET: Alle i organisasjonen «Hold Norge Rent» brenner for miljøet. Også fagleder Kine E. Martinussen, som her rydder på øya Runde. Foto: Fanny Pindsle / Hold Norge Rent.
JOBBER FOR MILJØET: Alle i organisasjonen «Hold Norge Rent» brenner for miljøet. Også fagleder Kine E. Martinussen, som her rydder på øya Runde. Foto: Fanny Pindsle / Hold Norge Rent.

Blant annet har Norge innført EU sitt engangsplast-direktiv, som skal få ned bruken av plast-produkter som brukes kun én gang og ofte havner i naturen.

Global avtale

I tillegg har det kommet flere initiativ som skal bedre avfallshåndteringen på skip, og gi alternative produkter som erstatter plasten mange bruker til hverdags.

En av de største seirene er en global avtale, der hvert land forplikter seg til å bekjempe forurensningen.

Sentralt i avtalen er også etableringen av et vitenskapspanel og et overvåkningsregime for utslipp av plast til havet. Slik kan man få god nok kunnskap til å ettergå alle tiltakene.

I desember hadde hele 156 land sluttet seg til avtalen, ifølge WWF. Det er mer enn to tredjedeler av FNs medlemsland.

SØPPEL: Det er dette det handler om - plast og avfall på avveie i naturen. Foto: Siren Henschien / TV 2
SØPPEL: Det er dette det handler om - plast og avfall på avveie i naturen. Foto: Siren Henschien / TV 2

– Det gjelder å se på mengden avfall, forstå kilden, og deretter finne årsaken til at det havner på avveie. Stadig flere land blir bevisste på hvor problemet kommer fra, og det er forebyggende tiltak som gjelder, sier Martinussen.

Hvorvidt situasjonen har blitt bedre de siste årene, er vanskelig å si all den tid man ikke har et nullpunkt for plastforsøplingen.

Det som er sikkert, er at engasjementet er større enn noensinne.

«Nightmare bay»

Bruvik har ofte med seg skoleklasser og andre lag som er med ut på øyene og rydder plast.

RYDDING: 25. august 2020 - Kenneth Bruvik har med seg en av mange skoleklasser ut til øyene utenfor Bergen for å rydde plast. Foto: Siren Henschien / TV 2
RYDDING: 25. august 2020 - Kenneth Bruvik har med seg en av mange skoleklasser ut til øyene utenfor Bergen for å rydde plast. Foto: Siren Henschien / TV 2

På Søre Sandøyna utenfor Bergen skylles store mengder søppel i land, og bukta har dermed fått klengenavnet «Nightmare Bay».

– Noe av det viktigste som har skjedd siden plasthvalen er at tusenvis av mennesker kom seg ut i skjærgården for å rydde. Da våkner også kjærligheten til kystsonen for mange. I flere generasjoner har vi distansert oss fra naturen, men nå er det mange som har fått et annet perspektiv på problemet, sier Bruvik, og fortsetter:

– De ser at naturen er vakker og nydelig. Når man vekker så mye følelser i folk, så stiger håpet mitt for at vi klarer å ta vare på kystsonen vår.

Kan det løses?

Så hva må til for å løse plast-problemet, skikkelig? Er det mulig?

Seniorforsker Eivind Bastesen ved NORCE-instituttet sier det krever et enormt krafttak.

– Da må man ha store, internasjonale enigheter og avtaler. Dette er mye styrt av markedskreftene, og hvordan produkter selges. Plast er et utrolig praktisk stoff, og det er veldig vanskelig å endre denne bruken, sier Bastesen.

VITENSKAP: Eivind Bastesen forsker på plast og plastproblematikk ved forskningsinstituttet NORCE i Bergen. Foto: Andreas R. Graven / NORCE
VITENSKAP: Eivind Bastesen forsker på plast og plastproblematikk ved forskningsinstituttet NORCE i Bergen. Foto: Andreas R. Graven / NORCE

Forskeren tror også man må gjøre det lettere å resirkulere plast. Ifølge ham er det umulig å kutte all plastbruk, men han har tro på at det er mulig å bruke det på en annen måte.

– Det er også viktig å få med at veldig mye av det som har blitt ryddet i senere år er gammelt avfall som har ligget der lenge. Noen steder må man kanskje grave en meter ned for å finne jord blandet med plast, og dette har ofte ligget der siden 50-tallet da plast ble tatt i bruk i mer omfattende grad, sier han.

Utstilling

Mens verden prøver å løse plast-problemet, er det laget utstilling av gåsenebb-symbolet som strandet i skjærgården på Sotra for fem år siden.

Beinrangelet er rammet inn, og noe av det er stilt ut på pidestaller.

Plastposene i magen er også med, og de er hengt opp til skrekk og advarsel.

Her er bilder fra utstillingen ved Universitetsmuseet i Bergen, der plasthvalen på Sotra nå hviler. Foto: Ole Marius Kvamme / UiB
Her er bilder fra utstillingen ved Universitetsmuseet i Bergen, der plasthvalen på Sotra nå hviler. Foto: Ole Marius Kvamme / UiB
Her er bilder fra utstillingen ved Universitetsmuseet i Bergen, der plasthvalen på Sotra nå hviler. Foto: Siri Skretting Jansen
Her er bilder fra utstillingen ved Universitetsmuseet i Bergen, der plasthvalen på Sotra nå hviler. Foto: Siri Skretting Jansen
Her er bilder fra utstillingen ved Universitetsmuseet i Bergen, der plasthvalen på Sotra nå hviler. Foto: Siri Skretting Jansen
Her er bilder fra utstillingen ved Universitetsmuseet i Bergen, der plasthvalen på Sotra nå hviler. Foto: Siri Skretting Jansen
Her er bilder fra utstillingen ved Universitetsmuseet i Bergen, der plasthvalen på Sotra nå hviler. Foto: Siri Skretting Jansen
Her er bilder fra utstillingen ved Universitetsmuseet i Bergen, der plasthvalen på Sotra nå hviler. Foto: Siri Skretting Jansen
Her er bilder fra utstillingen ved Universitetsmuseet i Bergen, der plasthvalen på Sotra nå hviler. Foto: Siri Skretting Jansen
Her er bilder fra utstillingen ved Universitetsmuseet i Bergen, der plasthvalen på Sotra nå hviler. Foto: Siri Skretting Jansen

– Vi vet for lite om hvordan disse stoffene påvirker sykdomsbildet i befolkningen, og hvilken innvirkning de har på kroppene våre. Det er mange ubesvarte spørsmål, og vi trenger mer kunnskap, sier Bruvik.

Selv har han inngått en pakt med seg selv, om at han skal gjøre verden til et bedre sted for barnebarna sin skyld.

– Jeg har bestemt meg for at de skal få det bedre.

Martinussen i «Hold Norge Rent» sier plasthvalen på Sotra ikke døde forgjeves.

– Den døde på dørkarmen vår. Dette var en tragisk hendelse som ble sett av alle, men det var på en måte en gave at den kom hit for å vise oss hvor alvorlig problemet er, sier hun.

Relatert