Mange bilprodusenter har slitt med til dels store forsinkelser på levering av nye biler på grunn av mangelen på halvledere. (illustrasjonsfoto)
Mange bilprodusenter har slitt med til dels store forsinkelser på levering av nye biler på grunn av mangelen på halvledere. (illustrasjonsfoto) Foto: Volvo

Derfor har det blitt unormalt lang ventetid på mange biler

Det finnes ingen enkel løsning på halvleder-mangelen.

Mange nybilkjøpere opplever i dag at de må vente ganske lenge på å få den nye bilen sin. Ett års ventetid er slett ikke uvanlig på flere merker og modeller. Årsaken er som regel ikke at bilprodusentene mangler kapasitet – men at de mangler såkalte halvledere. Uten disse kan som regel ikke bilene bygges ferdig.

I noen tilfeller leveres nye biler uten enkelte utstyrsdetaljer som krever halvledere, med løfte om senere ettermontering, for å korte ned leveringstiden. Det har vært vanlig med kortere eller lengre produksjonsstans eller redusert kapasitet i mange bilfabrikker de siste årene.

Problemet gjelder likevel ikke alle land og alle bilprodusenter. I Kina merker for eksempel bilindustrien lite til dette, og der går produksjonen for de fleste som normalt. I Europa sliter derimot de fleste bilprodusentene i større eller mindre grad med mangelen på disse viktige komponentene.

Etter korona har mange bilprodusenter fått et nytt problem

Hjernen i datasystem

– Men hva er egentlig en halvleder?

Broom stiller spørsmålet til Stein Bekkevold. Han er utdannet fly- og bilingeniør i Sverige. Her jobbet han i flere år i utviklingsavdelingen til Saab AB med trenings- og kampfly, og bisto bilavdelingen i Trollhättan med ulike tekniske løsninger for bilprosjektet Saab 99. Senere har han blant annet i mange år vært redaktør for Teknisk Ukeblad

– Silisium er en halvleder. Gull, kobber, sølv og aluminium er gode elektriske full-ledere, keramene er hel-isolatorer. Midt imellom disse finnes så halvlederne, de som leder eller ikke leder elektrisk strøm -elektroner - avhengig av fysisk tilstand. Halvlederen påvirkes av en ørliten styrestrøm, da blir krystallen en leder, og kan brukes som bryter og så videre i en datamaskin. Man kan på mange måter si at halvledere er hjernen i alle datasystem, forteller Bekkevold.

– Kina dominerer verdensmarkedet for halvledere, forteller Stein Bekkevold. Foto: Privat
– Kina dominerer verdensmarkedet for halvledere, forteller Stein Bekkevold. Foto: Privat

Det rene grunnstoffet

– Hvorfor ble det plutselig så stor mangel på slike halvledere?

– Poenget er nok verdens produksjon av grunnstoffet silisium. Det starter med helt vanlig kvarts, silisium-dioksid. Av dette lages ferrosilisium, en jern-silisiumlegering med varierende forhold mellom silisium og jern, denne utgjør ca 80 prosent av all produksjon av elementært - helt rent - silisium, med Kina som ledende leverandør. De lager 4,6 millioner tonn som utgjør 2/3 av verdens produksjon, mest ferrosilisium.

– Så følger Russland med 610.000 tonn, Norge med 330.000 tonn, Brasil med 240.000 tonn og USA med 170.000 tonn. Ferrosilisium brukes mest av jern- og stålindustrien som legeringselement - og for rensing av stål. Overskuddet – det helt rene grunnstoffet - går blant annet til elektronisk industri, og blir halvledere.

Ikke bare bilindustri

– Hva kan mangel på halvledere betyr for levering av nye biler i år?

– Det må jo nødvendigvis bli en forsinkelse om ikke de såkalte markedskreftene ordner opp, noe som ofte betyr økte priser, sier Stein Bekkevold.

Han avviser også muligheten for at man rett og slett kan produsere opp en stor mengde halvledere for å løse problemet raskt og enkelt.

– Ja, dessverre - og nettopp fordi andelen ferrosilisium som kan foredles videre til rent silisium for halvledere styres av andre krefter enn bare bilindustrien.

Transistorer og en rekke andre elementer i et datasystem er helt avhengig av silisium som stort sett kommer fra Kina. Situasjonen er blitt ekstrem. Foto: Motorola
Transistorer og en rekke andre elementer i et datasystem er helt avhengig av silisium som stort sett kommer fra Kina. Situasjonen er blitt ekstrem. Foto: Motorola

Tilbake til 1940-årene?

– Hvorfor ser det ut til at noen bilprodusenter og land takler dette enklere og bedre enn andre?

– Dels fordi de kanskje har andre og bedre avtaler, og dels fordi de holder til i land med høy produksjon av ferrosilisium – som Kina – som nå mer eller mindre dikterer verdensmarkedet.

– Finnes det ikke noe alternativ som kunne erstatte halvledere?

– Nei. Da må vi tilbake til 1940-årene med radiorør og releer, og dagens bil blir da ikke kjørbar fordi all elektronikken i bilen er basert nettopp på databrikker – halvledere. Vi måtte altså bygge biler med den teknologien vi hadde i 1945 - med økte kostnader og vesentlig høyere forbruk. Og elektrisk bil? Og moderne samfunn, med datamaskiner? Glem det, slutter Stein Bekkevold.

Må stoppe produksjonen av norske bestselgere

Video: Kommer fra Kina – og her kan du omtrent få bil på dagen