Fryktet å havne i NAV-kø – så fikk hun en god nyhet

13.000 personer som falt på utsiden av arbeidsmarkedet, fikk tilbud om jobb eller utdanning i fjor. Det er ny rekord.

Tetiana Wenberg kommer opprinnelig fra Luhansk øst i Ukraina, men i 2018 flyttet hun til Bodø etter at hun traff en nordmann via internett.

Både hun og ektemannen er døv, og det har gitt flere store utfordringer. Den største var å få jobb i Norge.

– Jeg har ukrainsk tegnspråk som morsmål, men det går bedre å kommunisere nå, sier Tetiana Wenberg på tegnspråk via en døvetolk.

I Ukraina hadde Tetiana flere jobber i både Kiev og hjembyen før hun kom til Norge.

42-åringen har jobbet som produksjonsmedarbeider i en møbelfabrikk og som renholder på bilverksted og McDonalds. Men det å få seg arbeid i Norge skulle bli vanskelig.

Fryktet uføretrygd

– Jeg er redd for at hun hadde havnet i NAV-køen, og der ville hun ha ventet så lenge at hun til slutt hadde blitt værende der, sier Stein Olav Rogne, veileder hos arbeid- og inkluderingsbedriften FREM i Bodø.

GODT å HJELPE: – Tetiana er bare én av mange som vi har sendt videre ut i arbeidslivet, sier Stein Olav Rogne, veileder hos arbeid- og inkluderingsbedriften FREM i Bodø. Foto: Roy-Arne Salater/ TV 2
GODT å HJELPE: – Tetiana er bare én av mange som vi har sendt videre ut i arbeidslivet, sier Stein Olav Rogne, veileder hos arbeid- og inkluderingsbedriften FREM i Bodø. Foto: Roy-Arne Salater/ TV 2

I stedet for en uønsket fremtid som uføretrygdet, valgte hjelpemiddelsentralens arbeidsplassteam og NAV Bodø i 2020 og søke henne inn hos arbeid- og inkluderingsbedriften FREM.

Her traff hun veileder Stein Olav Rogne, som har lang erfaring med å lære døve veien inn i arbeidslivet.

Rogne hadde tro på 42-åringen og ga undervisning i norsk arbeids- og samfunnsliv.

Fortsatt var det en del utfordringer, siden Tetiana har ukrainsk tegnspråk som morsmål. Men tolketjenesten ved NAV Hjelpemiddelsentral bidro med opplæring i norsk tegnspråk.

KREATIV: Tetiana må bruke alternative verktøy når hun skal kommunisere med arbeidsgiveren sin. Foto: Roy-Arne Salater/ TV 2
KREATIV: Tetiana må bruke alternative verktøy når hun skal kommunisere med arbeidsgiveren sin. Foto: Roy-Arne Salater/ TV 2

– Det ble kommunisert med SMS, fakter og kroppsspråk, i tillegg til god hjelp fra tolketjenesten. Man må være litt kreativ også, forteller Rogne.

Ved arbeids- og inkluderingsbedriften FREM fikk hun først jobb med å reparere hjelpemidler som løfte- og hvilestoler.

Utfordrende arbeidsliv

Etter hvert gikk hun over i renholdsavdelingen. Kommunikasjonen ble stadig lettere, men det var vanskelig å finne eksterne arbeidsplasser.

– Det er utfordrende å få bedrifter til å prøve ut døve arbeidstakere på grunn av manglende erfaring, og at kommunikasjonsutfordringene lett får hovedfokuset. Det er slitsomt å få en arbeidsgiver til å si ja, og vi bruker flere måneder på å få det til. De fleste bedrifter blir livredde fordi hun ikke hører, sier Rogne.

Til tross for et vanskelig år med pandemi og permitteringer, var det faktisk mange arbeidsgivere som valgte å gi mennesker som har stått utenfor arbeidslivet en ny sjanse.

Tall fra arbeid og inkludering i NHO viser at over 13.000 personer vil komme i jobb eller utdanning etter å ha vært på tiltak i en arbeids- og inkluderingsbedrift.

Det er ny rekord. I 2020 var tallet 10.000.

VIKTIG ARBEIDSPRAKSIS: Hos arbeids- og inkluderingsbedriften FREM i Bodø får man opplæring slik at man kan komme seg ut i arbeidslivet. Foto: Roy-Arne Salater/ TV 2
VIKTIG ARBEIDSPRAKSIS: Hos arbeids- og inkluderingsbedriften FREM i Bodø får man opplæring slik at man kan komme seg ut i arbeidslivet. Foto: Roy-Arne Salater/ TV 2

– Arbeid og Inkludering i NHO organiserer 115 arbeids- og inkluderingsbedrifter over hele landet som skal få mennesker i arbeid. Dette er personer med hull i CV-en på grunn av sykdom, manglende kompetanse, rus eller andre utfordringer – og som havnet på utsiden av arbeidslivet, sier Kenneth Stien, direktør i Arbeid og Inkludering i NHO.

Gir mennesker trygghet

Det er en betydelig samfunnsøkonomi i å lykkes med arbeidsinkludering og få mennesker ut i arbeid, sier Stien.

– Hva har dere lyktes med?

– Det å gi folk trygghet og selvtillit til å se at de kan være en naturlig del av norsk arbeidsliv. Tett veiledning, oppfølging og nødvendig kompetanseheving er også viktig.

– En annen faktor er å følge opp arbeidsgivere. Inkludering må gjøres til noe arbeidsgiverne ser nytten av, og da er det avgjørende med en god jobbmatch. Vi opplever at stadig flere arbeidsgivere ser inkludering som en god rekrutteringsvei, sier Stien.

MULIGHETER: En av de som nå er på arbeidspraksis er Peter i Bodø. Han reparerer hjelpemidler. Foto: Roy-Arne Salater/ TV 2
MULIGHETER: En av de som nå er på arbeidspraksis er Peter i Bodø. Han reparerer hjelpemidler. Foto: Roy-Arne Salater/ TV 2

Drømmer om fast jobb

Elsa Karlsen er avdelingsleder hos firmaet Insider Facility Solutions i Bodø. De så raskt at Tetiana var en ressurs.

– Vi har søkelys på mulighetene og ikke utfordringene, og har erfaring med arbeidstakere med mange forskjellige morsmål. Vi så at hun var stabil og flink i jobben, sier Elsa Karlsen, avdelingsleder hos Insider Facility Solutions.

Hun innrømmer at kommunikasjon var en utfordring i starten, men det gikk fort over etter hvert som man fant gode løsninger, som blant annet tekstmeldinger på telefon.

Allerede i november fikk Tetiana kontrakt som tilkallingsvikar, og de neste månedene er det masse å gjøre som renholder hos Statens Vegvesen.

– Målet nå er en størst mulig fast stilling som renholder i Insider så fort som mulig i 2022, sier Karlsen.

For Tetiana er det gode nyheter.

– Jeg har allerede lært mye her i Norge og drømmen er å få seg fast jobb, sier Tetiana Wenberg på tegnspråk via døvetolk.

Relatert