TUNG DAG: Christian Berge har garantert hatt det tungt etter tapet for Russland. Foto: Annika Byrde
TUNG DAG: Christian Berge har garantert hatt det tungt etter tapet for Russland. Foto: Annika Byrde

Tro det eller ei - semifinalehåpet lever

Tapet for Russland var tungt å svelge, men trenger ikke bety all verden.

Det var tøft å være norsk trener i Slovakia på lørdag. Både Christian Berge og Glenn Solberg måtte tåle mye kritikk etter at både Norge og Sverige gikk på nederlag etter å ha vært favoritter på forhånd.

Men det er livet som trener. I medgang blir du genierklært, men når motgangen kommer så må du være forberedt på at alt du gjør er håpløst. Og lørdag ble både Berge og Solberg erklært ubrukelige i hver sitt land.

Mye av kritikken mot de to er berettiget, men jeg er ganske sikker på at de er mest kritiske selv. Og det er noe tidlig å evaluere EM etter to kamper. For et vinnerlag vinner ikke alltid, men de kommer alltid tilbake. Så kan en spørre seg om Norge og Sverige er vinnerlag, men jeg er ganske så sikker på at de kommer tilbake. Ingen av dem har spilt sin beste kamp i mesterskapet ennå. Det garanterer jeg.

Solberg får først og fremst gjennomgå for å ha utelatt flere av Sveriges beste spillere fra EM-troppen sin. Berge har også fått kritikk for sitt EM-uttak. Først og fremst fordi han ikke fant plass til Tobias Grøndahl i sin 35 mann store bruttotropp.

Grøndahl er veldig unorsk i spillestilen sin. Han er fotrapp og uredd, og trenger bare noen centimeters luke for å stupe gjennom. En spillertype det ikke er noen av i EM-troppen.

Han har vært en åpenbaring for Elverum i Champions League denne sesongen. Det er bare Barcelona-stjernen Aleix Gomez som har scoret flere mål enn ham i klubbhåndballens mest fornemme turnering, og Gomez står med en enslig scoring mer enn Grøndahl.

Jeg mener kampen mot Russland skrek etter Tobias Grøndahl. For da det begynte å gå opp for de norske spillerne at det faktisk kunne bli tap, så forsvant alt av kreativitet og fart i angrepsspillet. Frykten for å tape overskygget ønsket om å vinne. Utover i andre omgang tenkte jeg at dette var føre for Grøndahl. Her kunne han blitt helt avgjørende for Norge.

Legger en til at Berge terget på seg hele Elverum med sin involvering i Kolstad-prosjektet, så er det kanskje ikke så rart at konspirasjonsteoriene har vært mange på Elgstua de siste månedene.

Fra Christian Berge tok over som landslagssjef og gjennombruddet kom i 2016, så har tempoet vært Norges varemerke.

Det var solid forsvarsspill, hurtige kontringer og ankomstspill. Og i etablert angrep så har det vært fokus på krysningsspill med stort tempo. For håndballnerdene der ute, så inkluderer jeg «juggespill» i krysningsspillet.

Etter hvert som Sander Sagosen har vokst frem som en av verdens aller beste spillere, så har man også endret måten man spiller i angrep. For med verdens beste duellspiller på laget, så har man endret til et såkalt duellspill. Der skal Sagosen til å styre tempo og vinne den første duellen. Stort sett har han gjort dette, noe som enten har resultert i en god mulighet for ham selv eller i et overtall et annet sted på banen. Ulempen er at man er blitt helt avhengig av at Sagosen er verdens beste. Og det blir mindre plass til andre når han er på banen.

Men Sagosen er ikke «Supermann» for tiden. Han har spilt håndball i snart to år uten pause, annet enn for skader og sykdom. Og han har egentlig ikke fått sjansen til å restituere seg skikkelig etter verken skade eller sykdom. Han var rekordraskt tilbake etter kneskaden sin, og det var ikke mange dagene etter at han ble erklært koronafri før han var på banen igjen. I de to første EM-kampene har han rett og slett virket sliten. Det ville være helt naturlig om han er det, men vi kan jo håpe at han har trent tungt inn i mesterskapet for å få stort overskudd senere.

Russlands forsvar bestod av fire skikkelige «biffer» på sikkert nærmere 110 kilo hver. Jeg vil tro at Norges kampplan var å angripe på utsiden av disse, for i starten så var det nettopp dette man gjorde - med stor suksess.

Men når angsten begynte å sette seg i norske hoder, så begynte man å presse alt spill inn i midten, og da fikk de russiske bjørnene enkle arbeidsvilkår. Det var da jeg så gjerne skulle hatt Grøndahl til å kjøre litt krysningsspill og angripe bredt i banen. For det sier seg selv at dersom «biffene» måtte bevege seg sideveis, så ville det bli mye vanskeligere for dem. Det tar lenger tid å snu et russisk hangarskip enn en liten speedbåt fra Bærum.

Christian Berge har aldri vært noen stor fan av 7 mot 6-spill. Men dette er blitt en viktig del av håndballen. Mot Russland gikk det 56 minutter før man prøvde dette. Da fikk man umiddelbart en stor sjanse og scoring fra Alexander Blonz. Men det ene angrepet viste at Norge nå har jobbet med dette, og har det i verktøykassen. Det vil jeg se mer av. For med Sagosens eminente vurderingsevne, så burde Norge utnytte muligheten til å spille i overtall. Det kan bli et trumfkort for Norge hvis det skulle butte mot senere i EM. Og som Berge ikke må være redd for å bruke.

Nå ble det selvfølgelig krisemaksimering etter tapet for Russland, og det er naturlig etter en så skuffende forestilling. Men egentlig endret det ikke så veldig mye for Norges muligheter til å nå en semifinale.

Joda, jeg vet at Norge ikke så ut som noe semifinalelag mot Russland. Og, ja. Det hadde selvsagt vært en fordel med to poeng med seg på bussen fra Kosice til Bratislava. Laget så mer ut som en gjeng som burde lete etter billige flybilletter fra Bratislava etter hovedrunden enn en et håndballag med medaljedrømmer. Men så lenge det er tro, er det håp. Og er det håp, så skal en ikke gi opp. Det har skjedd større under i idrettshistorien enn om Norge skulle gå til en semifinale.

Uansett om Norge hadde slått Russland eller ikke, så måtte man vunnet over to av Spania, Sverige og Tyskland i hovedrunden. Det har ikke endret seg. Seirer over to av disse lagene vil trolig være nok til å gå til semifinale. Kampen mellom Norge og Sverige kan altså bli avgjørende for de to norske trenerne. For en av dem kan det redde hele mesterskapet, mens den andre trolig bør la være å lese aviser de første dagene etter hjemkomst.

Berge og assistent Jonas Wille er to over gjennomsnittet håndballhoder. Allerede rett etter kamp sa Berge mye fornuftig. Det var ingen bortforklaringer. Det var ærlig kritikk av både seg selv og laget. Og etter noen gangers gjennomsyn av Russland-kampen, så tror jeg de to har sett et eller annet som er mulig å forbedre. En lærer av sine feil, og den kampen var det definitivt mye lærdom å ta ut av.

Da er det veldig greit å få en grei kamp mot Litauen til å avreagere på, før det blir busstur til Bratislava og hovedrunden der. Finner håndballguttene tilbake til sitt gamle jeg, og kombinerer det med å la Sagosen skinne, så kan dette bli veldig bra. Av og til trenger man en vekker. Nå har både trenere og spillere gått en runde med seg selv, og resultatet av det blir at det kommer til å gjøre vondt for Litauen.

For mange er Norge EMs største skuffelse til nå. Men likevel lever semifinalehåpet i beste velgående. Da er det bare å gønne på.