Jenny Skavlan: – Et grufullt syn

GOD MORGEN NORGE (TV 2): Gjenbruksdronningen er sjokkert, men ikke overrasket over nyhetsbildene som viser fjell av bruktklær fra rike land som forsøpler Atacama-ørkenen i Chile.

– Vi vet jo at klesindustrien er en klimaversting Det er så mange aspekter av industrien som er forurensende, og dette ble bare nok et eksempel der du tenkte: det også!, sier Skavlan om bildene.

Samtidig er hun glad for at vi får se dem.

– Jeg synes det er helt grufullt, men også veldig fint for saken at vi får et så visuelt eksempel på hva det sinnsyke klesforbruket vårt fører til.

«DEN GIFTIGE KIRKEGÅRDEN»: Dette er kallenavnet på området i Atacama, nord i Chile, der brukte klær ligger dumpet i søppelhauger så store som fjell. Foto: Martin Bernetti, AFP/NTB
«DEN GIFTIGE KIRKEGÅRDEN»: Dette er kallenavnet på området i Atacama, nord i Chile, der brukte klær ligger dumpet i søppelhauger så store som fjell. Foto: Martin Bernetti, AFP/NTB

Det var i en reportasje på NRK Søndagsrevyen at norske seere fikk servert de oppsiktsvekkende bildene fra nord i Chile. Tonnevis av bruktklær ligger dumpet i Atacama-ørkenen og forurenser grunnvannet og miljøet rundt.

 Foto: Martin Bernetti / AFP/NTB
Foto: Martin Bernetti / AFP/NTB

– Jeg ble kvalm

Dette er ett av mange eksempler der andre land, uten forsvarlig søppelhåndteringssystemer, ender opp med å måtte kvitte seg med overfloden av klesforbruket fra rike land. Selv om dette er en kjent problemstilling for Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender (FIVH), så gjorde bildene også et enormt inntrykk på henne.

– Jeg har til og med skrevet en bok, der jeg snakker om disse problemene, men jeg hadde ikke sett sånne bilder før, sier Bakken Riise.

– Jeg ble kvalm, men også glad for at vi får se konsekvensene av overforbruket vårt. Det kan bidra til en endring, mener hun.

 Foto: Martin Bernetti AFP/NTB
Foto: Martin Bernetti AFP/NTB

Lite åpenhet i bransjen

Ifølge beregninger fra Framtiden i våre hender sendes 97 prosent av klærne vi leverer til gjenbruk i Norge videre ut av landet. Kun tre prosent selges på nytt her hjemme. Organisasjonen har forsøkt å få klesbransjen til å være åpne om hvordan overflødige klær håndteres videre, men uten å lykkes.

– Vi vet ikke om det ligger norske klær på den søppelhaugen i Chile, men problemet med så lite åpenhet er at vi heller ikke vet at det ikke er klær fra Norge som bidrar til den forsøplingen, sier Bakken Riise.

Uansett hvor klærne som vi, i god tro, leverer i gjenvinningsboksene havner, så vil avfallet etter dem utgjøre en en miljøtrussel, ifølge FIVH-lederen.

– Når to tredjedeler av klærne våre er produsert av syntetiske og oljebaserte materialer, så utgjør de en trussel på den måten at miljøgifter og mikroplast går ut i naturen og forurenser grunnvann og ødelegger livsgrunnlaget for dyr og mennesker.

Både Skavlan og Bakken Riise er enige om flere av de systemiske endringene som må til for å få bukt med problemet.

Blant annet mener de at tekstilbransjen må få ansvar for avfallshåndtering, slik mange andre bransjer har. De ønsker seg et avfallshåndteringssystem som kan fungere slik som panteordningen for drikkevarer, glassgjenvinning, retur av batterier og elektronisk avfall.

Fritak for moms på reparasjoner og lavere leie for bruktbutikker er andre tiltak. Men først og fremst er de enige om at vi må få bukt med overforbruket vårt.

Nordmenn kjøper nemlig dobbelt så mye klær som for tjue år siden, og vi eier i snitt 80 kilo klær, som utgjør 359 plagg, ifølge beregninger fra Forbrukerforskningsinstituttet SIFO.

 Foto: Martin Bernetti AFP/NTB
Foto: Martin Bernetti AFP/NTB

– Skyter på oss fra alle kanter

Selv om omsying og gjenbruk er Skavlans hovedmantra, har hun forståelse for hvordan aggressiv markedsføring påvirker forbrukerne.

– De skyter på oss fra alle kanter og prøver å treffe det mest grunnleggende i oss: behovet for tilhørighet og for å passe inn. Så kommer de snikende gjennom en TikTok- eller Instagram-post. Plutselig har du klikket på en link og så er du inne i en nettbutikk der du før måtte du fysisk gå inn i en butikk. Det er så vanskelig å unngå, sier Skavlan.

I tillegg kjenner hun igjen behovet vi alle har for et lite kick av lykke.

– Jeg kjenner det igjen og har gjort det masse selv. Du føler deg dritt og så går du inn i butikken og kjøper deg noe, fordi det gir dopamin og du kjenner på en kortvarig lykkefølelse. Og vi mennesker er drevet av behovet for kortvarig lykke. Det er derfor vi har sex, det er derfor vi spiser godteri og det er derfor vi kjøper oss klær, for den lille dopamindusjen elsker vi.

Hennes beste råd for å stå imot er å prøve å utsette impulsen til å handle, gå hjem og sove på det, si til deg selv: «Jeg kjøper den toppen i morgen», så kanskje går det over. Hun ber også folk om å forestille seg det som ligger bak glansbildet av moten.

– Det er få bransjer som har en så tiltalende innpakning, men som er til tider så stygt på innsiden. Når du ser det nydelige bildet av den nydelig toppen, prøv å se det bak, se for deg den søppelhaugen og se at tekstilindustrien faktisk er en av verdens minst nydelige bransjer.

 Foto: Martin Bernetti AFP/NTB
Foto: Martin Bernetti AFP/NTB

Talte og veide egne klær

Verdensbanken har kommet frem til at klesindustrien står for ti prosent av verdens CO2-utslipp. Det er mer enn fly- og skipsfart til sammen.

FIKK SEG EN VEKKER: Framtiden i våre hender-leder, Anja Bakken Riise, ble overrasket over egen klesbeholdning, da hun tok en opptelling i forbindelse med skrivingen av boka Mitt klimaregnskap. Foto: God morgen Norge
FIKK SEG EN VEKKER: Framtiden i våre hender-leder, Anja Bakken Riise, ble overrasket over egen klesbeholdning, da hun tok en opptelling i forbindelse med skrivingen av boka Mitt klimaregnskap. Foto: God morgen Norge

I forbindelse med arbeidet med boken «Mitt klimaregnskap» talte Anja Bakken Riise opp sin egen klesbeholdning og kom frem til 172 plagg, uten å telle sokker, ytterjakker og undertøy. Ett av hennes beste tips etter øvelsen er å opprette en «låneklubb».

– Det var en genial måte å tenke annerledes rundt klær. Samtidig var det så gøy å utforske stiler og plagg som jeg aldri vil kjøpt selv, forteller hun.

Både Skavlan og Bakken Riise mener at å redusere forbruket er det aller viktigste og mest bærekraftige. Kjøpe brukt, reparere gjennom tjenester som Repairable, eller leie klær av tjenester som Fjong og Parkdressen.no. Og om man må kjøpe nytt, er det viktig å tenke på å kjøpe ting av god kvalitet av naturlige materialer som vil vare.

– Mange tror at sånne som oss mener at vi skal slutte å shoppe helt, men det jeg mener er at vi skal slutte med det sinnsyke overforbruket, påpeker Skavlan.

 Foto: Martin Bernetti AFP/NTB
Foto: Martin Bernetti AFP/NTB

Relatert