GIR SEG: Birgit Skarstein i forbindelse med det nasjonale medietreffet i Lysgårdsbakkene hoppanlegg med de norske parautøverne i alpint, langrenn, snowboard og skiskyting. Foto: Geir Olsen/NTB.
GIR SEG: Birgit Skarstein i forbindelse med det nasjonale medietreffet i Lysgårdsbakkene hoppanlegg med de norske parautøverne i alpint, langrenn, snowboard og skiskyting. Foto: Geir Olsen/NTB.

Skarstein om det tøffe valget: – Har det ikke så bra som jeg ønsker

Birgit Skarstein avslørte onsdag at dette blir hennes siste vinter som langrennsutøver.

I de neste dagene kan Birgit Skarstein gå sine siste kilometre på ski. Hun fortalte til TV 2 onsdag at dette garantert ble hennes siste vinter som langrennsutøver. Om hun ikke kvalifiserer seg til paralympics i Beijing blir VM i snøsport for parautøvere på Lillehammer hennes siste konkurranse.

Om det ikke hadde vært for at det både er VM og paralympics denne vinteren hadde hun gitt seg tidligere.

– Nå begynner jeg å bli en gammel kjerring. Da de presenterte meg på scenen så fikk jeg spørsmål om hvordan det var å se den neste generasjonen. Men det er sant... Dette er helt garantert min siste vinter på ski, sier Skarstein til TV 2.

Det tok ikke lang tid etter at hun ble lam i 2009 før hun satset innen idrett som parautøver. Både roing og langrenn var noe hun både likte og mestret.

Nå har Skarstein blitt 32 år. Om en knapp måned blir hun 33. Hun mener at det ikke er forenlig å satse på toppnivå i to idretter.

– Det er for høye krav. Jeg har rutine og er gjennomtrent, men så har jeg også blitt mer bevisst på hva som gjør meg lykkelig i livet nå. Det er å jobbe helhetlig og profesjonelt mot store mål i en gruppe. I roforbundet trener vi sammen syv dager i uka og har to uker fri i løpet av et helt år. For meg så passer det veldig godt, sier Skarstein med sitt sedvanlige brede smil.

Hun ser på det å kvalifisere seg til paralympics som en bonus. Om hun ikke klarer det så forteller hun at det ikke vil være den største nedturen. Hun mener valget kjennes både riktig og vemodig ut.

Skigleden er imidlertid fortsatt på plass. Hun forteller at selv om konkurranse-elementet nå legges bort vil hun fortsette å stå på ski. Gjerne hele livet ut.

GLISER BREDT: Birgit Skarstein sier det er litt vemodig å gi seg som langrennsutøver. Hun er likevel klar på at det er et riktig valg og ser frem til tiden som kommer. Foto: Harald Eiken.
GLISER BREDT: Birgit Skarstein sier det er litt vemodig å gi seg som langrennsutøver. Hun er likevel klar på at det er et riktig valg og ser frem til tiden som kommer. Foto: Harald Eiken.

– Men å leve som en eremitt på fjellet for meg selv er helt kontraproduktivt. Jeg blir ganske ensom og har det ikke så bra som jeg ønsker når jeg er så mye alene. Det er ikke min drømmetilstand. Jeg er relativt ekstrovert av meg. Med alderen blir jeg flinkere til å gjøre ting som gjør meg lykkelig. Det hjelper ikke å ha medaljer om jeg ikke er lykkelig, sier 32-åringen om valget.

Men før den tid skal VM i skisport for parautøvere gjennomføres. Forberedelsene har hun gjort alene på Sjusjøen i julen. Det har imidlertid ikke vært den mest optimale oppkjøringen. Formen hennes når de første stavtakene tas torsdag beskriver hun som bingo. Hun er klar på at medaljer ikke er målet dette mesterskapet.

– Jeg har ikke kontroll og det er uvant for meg. Jeg tenker at jeg ikke er så forberedt men jeg stiller til start og ser hvordan det går. Jeg har lave skuldre.

Dette mesterskapet er også historisk. For første gang samles fire ulike grener på samme plass i et mesterskap for parautøvere. Langrenn, alpint, snowboard og skiskyting står alle på listen over mesterskapsgrener på Lillehammer de neste dagene.

Skarsteins største fokus blir derfor på å vise frem hvor fantastisk hun mener idretten er til den neste generasjonen.

– Å kunne se så mange utøvere komme til Norge… Jeg blir jo litt «idiot-stolt». Jeg går rundt å spør hva de tenker om Norge og alt. Jeg blir helt idiot… Men jeg kjenner på en stolthet over å invitere folk hit. Jeg tror vi kan få et fint mesterskap i Norge nå. Ting gjøres ordentlig og det er jeg stolt av.

Arrangementserfaringen og rekruttering er to ting hun trekker frem som positive ting hun håper kommer ut av mesterskapet. Hun ønsker at flere skal få den samme gleden som seg selv som langrennsløper.

– Man ser det på oss i snøen nå. Vi sliter med å komme oss rundt i rullestolen her. Jeg husker godt selv min første vinter etter jeg ble lam. Plutselig satt man fast og kom ikke av flekken. Det ble en kamp å bare flytte på seg. Det er kaldt, man får frostskader på fingrene og beina er kalde. Det er mye som er kjipt og da må man gjøre det så fint så mulig. Å få glede av idretten kan gi en del livskvalitet. Det gjør det enklere å holde ut tingene som er litt kjipe.

Relatert