VINTERBØLGE: FHI forventer en stor vinterbølge hvor mange hundretusen kan bli smittet. Foto: Terje Bendiksby
VINTERBØLGE: FHI forventer en stor vinterbølge hvor mange hundretusen kan bli smittet. Foto: Terje Bendiksby

– Bølgen kan vokse så snart tiltakene fjernes

FHI mener det vil kreve svært kontaktreduserende tiltak for å slå ned vinterbølgen som er ventet. Flere hundre tusen kan bli smittet de neste månedene.

Det kommer frem i den ferskeste risikorapporten til FHI som ble publisert onsdag.

– Håndteringen gjennom vinterbølgen dreier seg derfor om å bremse epidemien - med minst mulig inngripende tiltak – sånn at den samtidige sykdomsbyrden og belastningen på helsetjenesten og samfunnet ikke blir utålelig, skriver FHI.

– Mange hundre tusen vil bli smittet

Nesten all smitte i Norge nå er med omikronvarianten. Til tross for at varianten gir 69 prosent mindre sjanse for å havne på sykehus, kan omikrons smittsomhet føre til store utfordringer.

Folkehelseinstituttet venter en betydelig vinterbølge av pandemien i Norge i januar – mars. De forventer at mange hundre tusen vil bli smittet.

– Vi forventer at bølgen når en topp i månedsskifte januar-februrar, sier avdelingsdirektør Line Vold til TV 2.

MANGE INNLAGTE: En ny vinterbølge kan føre til mange innlagte på sykehus. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
MANGE INNLAGTE: En ny vinterbølge kan føre til mange innlagte på sykehus. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Selv med inngripende tiltak tror ikke FHI det vil være mulig å slå ned på vinterbølgen.

– En omikrondrevet vinterbølge er ikke mulig å stoppe, men det kan være mulig å dempe toppen av den, står det i rapporten.

I en av de første risikorapportene om omikron-varianten, anslo at uten fungerende tiltak kunne man se smittetall mellom 90.000-300.000 daglig.

– Ikke fornuftig med strenge tiltak

Selv om FHI tror det vil komme en enorm vinterbølge skriver de i rapporten at det ikke vil være fornuftig med strenge tiltak over tid.

– Det er neppe forholdsmessig eller fornuftig med sterke tiltak mot epidemien over tid, skriver FHI.

De mener deler av begrunnelsen for kontaktreduserende tiltak, som isolasjon og karantene, ikke lenger er gyldig. Bakgrunnen er at alle unge og voksne nå har kunnet bli vaksinert, og de eldre og kronisk syke har kunnet få sin tredje dose.

– De er så godt beskyttet som vaksinasjon kan gjøre dem mot alvorlig sykdom. Nå må man ved innføring av tiltak ha en annen begrunnelse for varigheten av tiltakene og andre kriterier for avslutning av tiltakene, skriver FHI.

Siden vaksinasjon ikke kan stoppe epidemien og viruset derfor alltid vil sirkulere mener FHI tiltakene i hovedsak bare vil utsette smittetidspunktet for folk og dermed kun dempe eller utsette en bølge.

– Så det er om å gjøre og finne riktig balanse på tiltakene, og de negative effektene som tiltakene gir, sier Vold.

Kan bli en ny bølge senere i vår

FHI mener at nye modelleringer antyder at en omikronbølge kan bremses noe, men at den vil komme tilbake når tiltakene løsnes. Dette kan føre til en ny bølge senere i vår.

– Tiltakenes effekt er dermed ikke å fjerne et problem, men ta bort en bølgetopp, men da utsettes problemet. En kraftig undertrykkelse av epidemien nå kan altså føre til en tilsvarende stor epidemi senere i vår, skriver FHI.

FHI håper at man etter vinterbølgen vil gå inn i en ny varig fase med stadig mindre sykdomsbyre. Det er likevel knyttet stor usikkerhet til dette.

– Det kan også hende at det kommer en ny oppblussing til høsten. Det er flere usikkerheter. Det trengs derfor en langtidsstrategi for landets håndtering av viruset etter denne vinterbølgen, skriver FHI.

Nye medisiner blir snart tilgjengelig

FHI skriver at det ikke er umulig at korona vil føre til årlige dødsfall og en rekke sykehusinnleggelser i mange år fremover. Det er derfor viktig å ha en samtale om hvilket nivå man skal legge seg på fremover.

– Hvilket nivå av tiltak og sykdomsbyrde vil befolkningen akseptere? Her trengs en samtale med befolkningen om denne balansen, står det i risikorapporten.

RISIKORAPPORT: FHI publiserte i dag en ny risikorapport om omikronvarianten. Foto: Goran Jorganovich / TV 2
RISIKORAPPORT: FHI publiserte i dag en ny risikorapport om omikronvarianten. Foto: Goran Jorganovich / TV 2

Vaksinering har vært det viktigste virkemiddelet mot pandemien. Nå sier FHI at også nye legemidler kan bli viktig for å dempe sykdomsbyrden i tiden fremover.

– Det kommer nå antivirale legemidler som kan redusere risikoen for alvorlig forløp av covid-19 dersom behandlingen starter tidlig i sykdomsforløpet. Slik behandling blir snart tilgjengelig i Norge, skriver FHI.

Disse legemidlene bør være lett tilgjengelig når personer med økt risiko for alvorlig forløp blir smittet i Norge.

Usikre anslag

I onsdagens risikorapport understreker de at anslagene er svært usikre, men at vinterbølgen i januar og mars vil medføre færre enn femti tusen nye smittede per dag, mindre enn fem prosent av befolkningen smittet samtidig, færre enn to hundre nye sykehusinnleggelser per dag og færre enn hundre og femti samtidige under respiratorbehandling.

FHI understreker at endringer i tiltak kan påvirke risikoen.

Ifølge rapporten er det vanskelig å estimere R-tallet for omikron-varianten, ettersom antallet innleggelser er få, og færre har testet seg de siste ukene.

– Med enkelte usikre antakelser estimerer vi et R-tall på mellom 1,4 og 2,2.

Saken oppdateres!

Relatert