TENKE ANNERLEDES: Lege Trude Basso mener vi bør kutte ut målet om å ha så lite koronasmitte som mulig. Foto: Privat
TENKE ANNERLEDES: Lege Trude Basso mener vi bør kutte ut målet om å ha så lite koronasmitte som mulig. Foto: Privat

Mener det er tid for personlig ansvar: – Problemet blir tiltakene og ikke sykdommen

Lege Trude Basso mener vi nå må behandle covid-19 som andre luftveisinfeksjoner. – For tidlig å si, mener leder for Akuttklinikken på Oslo Universitetssykehus.

– Vi har et veldig fokus på smittetall, men det henger ikke sammen med smittebyrden lenger. Da må man tenke nytt, ellers går samfunnet i stå.

Det mener lege Trude Basso. Hun er overlege ved St. Olavs hospital, men uttaler seg til TV 2 uavhengig av sin arbeidsplass.

Basso har permisjon fra stillingen som overlege ut året, da hun jobber som prosjektleder i Helseplattformen.

Personlig ansvar

– Akkurat som tenåringsforeldre alltid har gjort, må myndighetene snart våge å gi slipp på kontrollen og la folket forstå at de selv har, og må ta, et personlig ansvar.

Det skriver Basso og legekollega Eli-Anne Emblem Skaug i en kronikk. Kronikken ble først publisert på Adresseavisens debattsider.

Basso forteller til TV 2 at hun nå mener vi vet nok om omikron til å slippe opp i tiltakene.

– Vi vet at for de aller fleste i landet utgjør ikke omikronsmitte betydelig fare for liv eller helse. Vi har en godt vaksinert befolkning, og risikogrupper har i tillegg fått tredje dose, sier Basso.

GODT BESKYTTET: Lege Trude Basso mener de aller fleste nordmenn er tilstrekkelig beskyttet mot alvorlig covid-sykdom, til at vi kan lette i tiltakene. Foto: Privat
GODT BESKYTTET: Lege Trude Basso mener de aller fleste nordmenn er tilstrekkelig beskyttet mot alvorlig covid-sykdom, til at vi kan lette i tiltakene. Foto: Privat

Hun mener det var riktig i desember å stoppe opp for å se hvilken retning omikron-varianten tok oss, men at vi når står i en helt annen situasjon enn da.

– Nå har vi veldig få innlagte med omikron i Norge, og nesten uansett hva man gjør, vil smitten øke i samfunnet. I land med mye smitte, som Storbritannia, ligger antallet pasienter på intensivavdeling stabilt. Kurvene ser ikke like ut som før.

Bør behandles som influensa

Nå mener Basso at Norge står i en situasjon hvor vi bør begynne å behandle covid-19 som influensa og andre luftveisinfeksjoner.

Hun tror det fremover vil være få som får sykdommen covid-19, men at mange vil gå rundt med koronasmitte, om de vet det eller ikke. Derfor mener hun at vi må skille mellom det å være syk og det å være smittet.

– Enkelte risikerer fremdeles alvorlig sykdom med koronasmitte. Er ikke dette et uforholdsmessig stort ansvar å legge på enkeltmennesker uten smittevernfaglig kunnskap?

– Hvis studentene får beskjed om å komme tilbake på campus, må den nye rollen til FHI inkludere å informere om at hvis du mingler mye så er det ikke lurt å ha helgejobb i omsorgsbolig, eller dra på besøk til en tante med immunsvikt i vinter, mener Basso.

– En studentfest der alle blir smittet gjør, etter overveldende stor sannsynlighet, egentlig ingenting. De kommer ut i den andre enden med litt bedre immunitet.

Ikke bekymret for dødeligheten

Ifølge Basso vil vi ikke kunne holde nede smitten med denne strategien, men hun mener det ikke lenger bør være målet. I stedet mener hun helsevesenet bør kunne justere seg raskt, om sykdomsbyrden av covid-19 viser seg å bli overveldende.

Samtidig mener hun det har oppstått et overdrevet fokus på dødstall under pandemien.

– Det har etablert seg en kultur i mediehus og i samfunnet for øvrig at man for enhver pris skal unngå at noen dør av covid, men det er helt vanlig at man har dødsfall på grunn av luftveisinfeksjoner i løpet av en vintersesong, eller en pandemi – også før covid, sier Basso.

Der vi i starten av pandemien risikerte overdødelighet i grupper som vanligvis ikke dør av luftveisinfeksjon, mener hun at dette ikke er et reelt problem i den vaksinerte befolkningen lenger.

– For tidlig å si

Øyvind Skraastad, leder for Akuttavdelingen på Oslo Universitetssykehus (OUS), mener det er for tidlig å si om man kan gi lettelser i smitteverntiltakene, uten at det gir ytterligere utfordringer for intensivavdelingene.

– Å bli smittet nå gir en redusert risiko for alvorlig sykdom og innleggelse, men jeg vet ikke nok om den reelle belastningen på sykehusene om to-tre uker til at jeg kan si at det er fritt fram. Om man slipper ting løs må man regne med at man ikke vet helt hva risikoen blir, sier han til TV 2.

Skraastad har tidligere uttalt at intensivavdelingen på OUS har stått i en bølge av høye innleggelsestall siden november. Den mener han vil roe seg i løpet av en uke eller to, og forteller at sykehuset nå oppjusterer kirurgisk drift.

Han trekker også frem at stadig flere sykehuspasienter innlegges med, og ikke av covid-19.

– Smitten er såpass utbredt at noen kommer med smitte til sykehuset, selv om de kanskje legges inn for et brukket ben, sier Skraastad.

Relatert