NORSK SUKSESSHISTORIE: Dan Remy Tangnes har oppnådd mer enn de fleste andre norske trenere i utlandet de siste årene. Foto: Urs Lindt / BILDBYRÅN
NORSK SUKSESSHISTORIE: Dan Remy Tangnes har oppnådd mer enn de fleste andre norske trenere i utlandet de siste årene. Foto: Urs Lindt / BILDBYRÅN

Suksesstreneren følte seg avkledd og alene: – Jeg var flau

Dan Remy Tangnes ble avslørt. Han følte seg avkledd og alene. Det ble et vendepunkt. Nå er 42-åringen igjen kongen på haugen.

Kursen var ikke stø. Skuta var på kollisjonskurs. Bak roret sto en ung trener som ikke hadde vært ute i slik storm før.

– Da sto jeg der alene og hadde egentlig ingen plan for å snu skuta, innrømmer han.

Han hadde vært "kongen på haugen", som han selv har omtalt det som. Alt gikk veien, før han gikk på trynet.

– Jeg følte meg veldig alene. Der og da var jeg flau og følte meg liten, sier Tangnes.

I ettertid har han skjønt mer. Treneren hørte for mye etter på hva andre mente. Han mistet sin egen kurs. Det gikk som det måtte.

Det å få sparken av sine egne var tungt, men det ble et vendepunkt.

Siden har han kjent på at han alltid må bevise. Det har han for alvor gjort. Tangnes har slått tilbake.

Han har skrevet seg inn med gullskrift i den sveitsiske byen Zug. Nordmannen har skapt eufori og fått heltestatus i en av Europas mektigste ligaer. I Norge blir han glemt.

Tok risikabelt valg

Han flyttet til Sverige som 16-åring. Tangnes ville bli profesjonell ishockeyspiller. Det gikk bedre enn for mange, men ikke som han håpet.

Som 24-åring var karrieren over da han fikk en alvorlig ryggskade.

– Jeg var en for dårlig spiller til at jeg følte det var verdt å ta fatt på den lange veien som krevdes for å kunne komme tilbake, sier han med en spøkefull tone.

At han senere skulle bli trener, hadde han ikke tenkt tanken på.

Han fikk jobb i et stort byggeselskap, og ganske raskt fikk Oslo-mannen lederoppgaver - noe han merket at han likte. Fremtiden så lys ut. Karriereveien så ut til å være staket ut.

På hjemmebane var det idyll. Kona var gravid. De var i gang med å bygge et hus.

– Da bestemte jeg meg for å jobbe med hockey på heltid. Kona var kjempefornøyd med at jeg tok et stort lønnskutt for å skulle jobbe dobbelt så mye, sier han og ler.

– Det var heller ikke så mange andre i familien som var så veldig imponert over valget mitt. Jeg er veldig takknemlig for at hun lot meg gjøre det, sier Tangnes.

OPPRYKK: En smørblid Dan Tangnes (t.v) kunne allerede etter første sesong som hovedtrener juble for opprykk. Foto: Emil Malmborg / BILDBYRÅN
OPPRYKK: En smørblid Dan Tangnes (t.v) kunne allerede etter første sesong som hovedtrener juble for opprykk. Foto: Emil Malmborg / BILDBYRÅN

Umiddelbar suksess

Den daværende 31 år gamle juniortreneren ble kastet inn som hovedtrener for Rögle BK - hans mangeårige klubb som spiller i Sverige.

Det ble fullklaff. Med Tangnes ved roret rykket klubben rett opp til det øverste nivået - SHL.

– Det er klart at jeg følte meg litt som kongen på haugen da alt gikk veien det første året. Jeg rakk ikke å reflektere så mye rundt det.

Møtet med SHL ble tøft. Han fikk sparken.

– Jeg ble fort avkledd. Da merket jeg at jeg ikke hadde særlig mye erfaring. Det er kanskje den sesongen jeg har lært mest av, sier han.

Allerede ti dager etter sparkingen fikk han tilbud fra en annen SHL-klubb. Han var veldig nær å bite på, men takket nei, og er glad for det.

SIGARELSKER OG STATSMANN: Sir Winston Churchill er blant de historiske personene som inspirerer Dan Tangnes. Foto: SCANPIX Sverige
SIGARELSKER OG STATSMANN: Sir Winston Churchill er blant de historiske personene som inspirerer Dan Tangnes. Foto: SCANPIX Sverige

Inspirert av Churchill

Nordmannen tok ett års pause fra treneryrke. Han var sliten både fysisk og psykisk. Det var mange følelser som skulle bearbeides.

Treneren brukte mye av året på å tilegne seg kunnskap og bli inspirert.

Han reiste rundt på klubbebesøk og møtte mennesker som inspirerte han.

Den norske suksesstreneren leser en god del historie. Av historiske personer som inspirer han, er en tidligere sigarelskende britisk statsminister.

Tangnes mener Winston Churchill hadde mange både gode og vonde sider, men det er noe med personligheten som inspirerer ham.

– Han var en morsom mann på mange måter. Det er noe med hvordan han klarte å samle folket i vanskelige tider. Det imponerer meg. Det var noe med hans karisma og interessante personlighet, sier han.

– Pappa kommer ikke hjem

Neste klubb ble Linköping. En tidligere toppklubb skulle bygges opp igjen.

– De hadde kanskje brukt litt for mye penger. Vår oppgave ble å bygge et lag av lovende spillere og litt eldre spillere som ikke lenger ble plukket fra øverste hylle. Skadet gods om du vil, forstå meg rett. Det var spillere som hadde en sult etter å ville motbevise. Det var noe vi ble ganske flinke til, sier han.

Sportslig gikk det bra. Tangnes sitt rykte ble stadig bedre, men det aller viktigste uteble.

– Det var som at jeg ble han i Sverige som var kjent for å gjøre en god jobb, men som ikke vant noe, sier han.

Treneren kjente på det at han alltid måtte bevise.

GOD PERIODE: Dan Tangnes hadde fire gode år som hovedtrener for Linköping. Foto: Avdo Bilkanovic / BILDBYRÅN
GOD PERIODE: Dan Tangnes hadde fire gode år som hovedtrener for Linköping. Foto: Avdo Bilkanovic / BILDBYRÅN

– Slik er det jo som norsk trener i utlandet. Det blir som at det norske hopplandslaget skulle fått inn en trener fra Gran Canaria. Det er mange som hadde rynket på nesa, sier han med et smil.

Til tross for at titlene uteble, fikk han et stadig større navn og treneren opplevde stor tillitt fra klubbledelsen.

Det var imidlertid noe annet som sørget for at han til slutt ønsket seg bort.

– Etter fire år med pendling i 3,5 time fra Ängelholm til Linköping ble vi nødt til å gjøre noe. Vår datter begynte å nærme seg skolealder. I begynnelsen var hun som en hund. Hun husket ikke om jeg hadde vært borte en uke eller vært ute ved postkassen. Men med tiden skjønte hun at pappa kommer ikke hjem på flere uker, da han går ut døren. Det ble til slutt et valg om å finne på noe helt annet eller dra dit vi nå er, sier han.

Triumf

Tangnes sin oppgave i sin nye jobb var formidabel. Storklubben EV Zug lengtet etter titler. Det hadde gått 20 år siden sist - og inn kom en nordmann med peishylle uten pokaler.

Ikke siden 2000 hadde noen uten kanadisk pass ledet klubben. Nå var den "ukjente" nordmannen, nestemann ut til å prøve å dytte ned de fire lagene som hadde delt på tittelen de siste to tiårene.

Første sesongen vant de cupen, men tapte finalen om mesterskapstittelen.

Da lovet han triumf ved neste finale.

I vår oppfylte han det løftet. EV Zug vant for første gang på 23 år.

EUFORI: Etter 23 års ventetid kunne endelig EV Zug løfte pokalen som bevis på at de var mestere. Foto: Philipp Hegglin
EUFORI: Etter 23 års ventetid kunne endelig EV Zug løfte pokalen som bevis på at de var mestere. Foto: Philipp Hegglin
FULL FEST: 15.000 mennesker ga blaffen i restriksjoner for å hylle sine helter. Foto: Jan Pegoraro.
FULL FEST: 15.000 mennesker ga blaffen i restriksjoner for å hylle sine helter. Foto: Jan Pegoraro.

– Det var ikke lov å samles mer enn ti personer ute, men da vi vant tror jeg det var 15. 000 mennesker på parkeringsplassen utenfor hallen. Da jeg har møtt folk ute i butikken og andre steder senere, har jeg skjønt hvor mye dette betyr for folk. Det har kommet folk på 90 år med rullator gråtende bort for å gi en klem. Det har vært mange sterke opplevelser, sier Tangnes.

STOR KVELD: Dan Tangnes talte til 'sitt folk' etter triumfen i vår. Foto: Philipp Hegglin
STOR KVELD: Dan Tangnes talte til "sitt folk" etter triumfen i vår. Foto: Philipp Hegglin

Endelig kan også han vise til trofeer.

I fjor skrev han under på en ny treårskontrakt med klubben. I vår ble han kåret til årets trener i Sveits.

Etter sesongen forsvant store deler av laget. Han har måttet bygge et nytt lag. Det motiverer han å kunne klare det samme som den norske suksesstreneren Kjetil Knutsen har gjort med Bodø/Glimt.

Tangnes vil bygge et stabilt topplag.

– Jeg er veldig imponert over hva han har gjort. Når du vinner med et lag som i utgangspunktet ikke er øverst i næringskjeden pleier spillere å forsvinne. Da må man begynne på nytt. Å klare å vinne to år på rad må jeg bare ta av meg hatten for, sier han.

Glemt av sine egne

Da de nominerte til årets Idrettsgalla ble presentert, var det nok mest oppmerksomhet rundt den manglende nominasjonen til Knutsen.

Mange ishockeysupportere fyrte seg opp av det faktum at Tangnes ikke var nominert etter en slik suksess-sesong.

– Jeg har ikke tenkt så mye på det, men det er noen som har spurt meg om det. Jeg mener det er veldig naturlig at jeg som ikke har bodd i Norge på mange år og ikke fått så mye oppmerksomhet i media, ikke ble nominert. Det er veldig mange flinke trenere i andre idretter, men selvsagt hadde det vært gøy for hockeyen å være representert, sier han ydmykt.

TV 2 har vært i kontakt med Norges Ishockeyforbund som er særorganisasjonen som var ansvarlig for å melde inn hockeykandidater til gallaen.

Det viser seg at de er ansvarlige for at sin egen kandidat ikke ble vurdert til en nominasjon.

– Alle særforbund fikk henvendelse 21. november om å melde inn kandidater. Vi fikk også det. Dan Remy ble ikke foreslått av oss, noe vi beklager. Han prestasjoner som trener i Sveits har vært enestående, ikke bare for hockeyen, men som nordmann som trener for et lag i utlandet. Det er en vanskelig øvelse som få lykkes med, uansett lagidrett. Vi er selvsagt de som burde innstilt ham, noe vi ikke gjorde. Det beklager vi. Vi har ingen unnskyldninger. Det var en forglemmelse fra vår side. Beklagelsen går særlig til Tangnes selv, skriver sportssjef Petter Salsten i en melding til TV 2.

FORTSATT MOTIVERT: Dan Tangnes har valgt å bli værende i Sveits etter triumfene. Han er sulten på mer suksess med EV Zug. Foto: Urs Lindt / BILDBYRÅN
FORTSATT MOTIVERT: Dan Tangnes har valgt å bli værende i Sveits etter triumfene. Han er sulten på mer suksess med EV Zug. Foto: Urs Lindt / BILDBYRÅN

NHL-interesse

Hans prestasjoner er blitt lag merke til også utenfor Europas grenser. Forrige sommer ønsket en ikke navngitt NHL-klubb en prat med 42-åringen.

Det var ikke noe offisielt intervju. De ville mest høre hvordan han så for seg fremtiden.

– Det var spennende da det kom og de var interesserte, sier Tangnes.

Han drømmer om å trene et lag i verdens største ishockeyliga, men tror det er langt frem til han eventuelt skulle få en mulighet.

Tangnes tror nordmannen Kim Brandvold er nærmere en slik mulighet enn ham.

– Han er kanskje den europeeren som er nestemann opp i toppen av den næringskjeden, sier Tangnes.

42-åringen har vokst opp på Kampen i Oslo og spilt hockey i Vålerenga. Flere supportere har uttrykt et håp om at klubben får hentet hjem suksesstreneren. Det skjer neppe på en god del år.

– Man skal aldri stenge noen dører i den bransjen her, men nå jobber jeg i det som kanskje er blant de tre mest profilerte ligaene i verden. Jeg håper å holde meg på dette nivået eller klatre enda høyere. Jeg følger godt med på det som skjer i Vålerenga, men nå har jeg et interessant navn i hockeyverdenen. Det har jeg kanskje ikke om noen år, og da kan det også hende jeg ikke er interessant for dem, sier han.

– Hvordan har du forandret deg som trener siden du begynte?

– Jeg tror alt lederskap begynner med å kunne lede seg selv. Nå har jeg en langt større forståelse av hvordan hele sirkuset fungerer. Jeg vet hvordan jeg skal håndtere medgang og motgang, og har skjønt at en sesong som regel inneholder begge deler. Nå holder jeg stø kurs uansett hvor mye det blåser, svarer Tangnes.

Relatert