Trodde du «alle» kjøper elbil? Det stemmer ikke

Mye har vært sagt og skrevet om salget av elbiler i Norge. I fjor satte vi ny rekord. De ferske tallene fra Opplysningsrådet for Veitrafikken (OFV) viser at det ble solgt og registrert 113.715 elbiler i 2021.

Når totalmarkedet endte på 176.276 biler, betyr det at elbilene hadde en samlet markedsandel på 64,5 prosent.

Det tallet har aldri vært høyere. Men likevel: Det er altså ikke slik at alle velger elbil. I fjor var det over 60.000 nybilkjøpere som ikke valgte en elektrisk bil.

Halverte salget i fjor

Hva kjøpte så disse? Jo, de fleste gikk for en ladbar hybrid. Det ble solgt 38.166 av denne biltypen i fjor. I tillegg valgte 9.780 kunder en «vanlig» hybrid, altså en hybridbil som ikke kan lades via stikkontakt. Til sammen blir det 47.946 biler og en markedsandel på 27,2 prosent.

Det betyr at det ikke er mye igjen til bensin- og dieselbilene. Totalsalget her endte på under 15.000 biler. 4,2 prosent av de nyregistrerte bilene i fjor hadde bensinmotor, bare 4,0 prosent hadde dieselmotor.

I forhold til 2020, halverte både bensin- og dieselbilene salget i fjor. Og nå er vi altså på rekordlave nivåer.

En biltype spiser opp elbilenes miljøgevinst

Straffer ladbare hybrider

– Disse tallene viser overordnet to ting: Det er langt fra alle som velger elbil. Og de ladbare hybridene har tatt over som det klart mest aktuelle alternativet til elbil for de fleste. De ladbare hybridene økte salget sitt med 32 prosent i fjor, mens ikke-ladbare rygget tilbake 20,1 prosent. Nesten fire ganger så mange ladbare som ikke ladbare hybrider sier mye om styrkeforholdet mellom disse to nå, sier Brooms redaksjonssjef Vegard Møller Johnsen.

– Men de ladbare hybridene får det tøffere nå?

– Generelt gjør de det. Fra 1. januar ble det innført nye avgiftsregler, som straffer bilene som går kortest på strøm. Mange har økt en god del i pris, men samtidig ser vi at avgiftsøkningen ikke nødvendigvis havner rett på prislappen. Store og ladbare Ford Explorer er et eksempel på det. Her dekker importøren nesten halvparten av en avgiftsøkning på nesten 80.000 kroner, sier Møller Johnsen.

Testet under "norske" forhold: Utslipp langt over kravene

Andre og tredje generasjon

Han peker også på at det har skjedd og skjer mye med den elektriske rekkevidden til de ladbare hybridene.

– Det vi kan kalle første generasjon ladbare hybrider hadde gjerne svært begrenset rekkevidde på strøm. Nå er vi på andre og tredje generasjon og mye har skjedd. Flere modeller nærmer seg 100 kilometer elektrisk rekkevidde. Det betyr mye for den reelle bruken – og for avgiftene. Ett eksempel er Volvo som i fjor høst gikk ut med nyheten om at de hadde økt batterikapasiteten og dermed rekkevidden på de fleste ladbare hybridene sine betydelig. Og andre vil garantert komme etter.

– Betyr det at denne biltypen er kommet for å bli?

– I vår del av verden tyder nok mye på at ladbare hybrider er en mellomstasjon, på veien mot at de helelektriske bilene tar over det meste av markedet. Men det er fortsatt slik at mange kunder ikke vil – eller kan – kjøpe elbil. Enten de trenger å trekke tunge lass eller har rekkeviddebehov utenom det vanlig. Ikke alle vil kompromisse, eller bruke tid på ladestopp når de er ute på langtur. Derfor vil det overraske meg om ikke de ladbare hybridene er med oss i flere år fremover, sier Møller Johnsen.

Nei, ikke alle ladbare hybrider ble dyrere fra nyttår

Under 20 prosent elbiler

PS: Med 113.000 nye elbiler ut på norske veier i fjor, nærmer vi oss nå et totalantall på 500.000 elektriske biler. Ifølge OFV kan vi passere det antallet i mars i år. Det gjør likevel at biltypen fortsatt er i klart mindretall.

Totalt sett finnes det nemlig rundt 2,8 millioner personbiler her hjemme.

Men tendensen er klar. I fjor forsvant det nemlig også rundt 100.000 eldre bensin- og dieselbiler, som ble vraket.

Norges mest solgte: Dette kunne ikke skjedd noe annet sted i verden

Video: Derfor fløy vi 11 timer for å teste elbilen akkurat her