Foto: Mathias Kleiveland / TV 2

I 2017 traff Anna en sjarmerende mann på et utested i Bergen.

 Foto: Mathias Kleiveland / TV 2

I dag tør hun ikke være alene hjemme.

Voldsmannen ble dømt til fengsel i halvannet år – men politiet ville ikke gi Anna voldsalarm

– Julen er en livsfarlig «høytid» for voldsutsatte, advarer Anna Kathrine Eltvik. Eks-politikeren som jobbet for å bekjempe vold mot kvinner, har selv blitt del av en stygg statistikk.

I november 2012 var Eltvik i kontakt med daværende justisminister Grete Faremo.

De to kommuniserte om mishandling i nære relasjoner. Og om en ny type voldsalarmer som skulle øke sikkerheten for voldsofre.

Drøyt seks år senere får hun en telefon. Temaet var det samme.

«Rød liste»

– Jeg ble oppringt av en kvinnelig politiførstebetjent. Hun forklarte at jeg var ført opp på «rød liste».

– Forstår du hva det betyr? spurte hun.

– Ja, det forstår jeg. Det er høy risiko med fare for å bli utsatt for grov vold eller i verste fall å bli drept, svarte Eltvik.

Etter samtalen ringte politikvinnen fast hver eneste mandag.

– For å høre om alt var greit.

Politiførstebetjenten sluttet først å ringe etter at Eltvik hadde begynt i terapeutisk behandling hos Alternativ til vold (ATV).

– Hos ATV begynte prosessen med å hjelpe meg til å bli sterk nok til å forlate ham.

RØD LISTE: Anna er oppført på en såkalt «rød liste», som tilsier at hun er i fare for å bli utsatt for grov vold, eller i verste fall bli drept. Foto: Mathias Kleiveland / TV 2
RØD LISTE: Anna er oppført på en såkalt «rød liste», som tilsier at hun er i fare for å bli utsatt for grov vold, eller i verste fall bli drept. Foto: Mathias Kleiveland / TV 2

«Fant raskt tonen»

Historien starter en sommerkveld, en lørdag tidlig i juni for fire og et halv år siden.

Tiltalte og fornærmede, Anna Kathrine Eltvik, traff hverandre i løpet av sommeren 2017 på utestedet Scruffy Murphy`s i Bergen. De er begge glad i musikk og fant raskt tonen.
Tingrettsdom

De knusktørre fakta er hentet fra en fersk tingrettsdom.

Over 23 sider oppsummerer tingretten 17 måneder med smerte, frykt og vold.

Aktor la ned påstand om fengsel i ett år og seks måneder. Forsvarer la ned påstand frifinnelse.

Den tiltalte mannen ble dømt til halvannet år i fengsel og til å betale erstatning og oppreisning på flere hundre tusen kroner.

Han har anket dommen.

TV 2 har kontaktet mannens advokat, som ikke ønsker å kommentere saken.

TILBAKE: Hit i Marken i Bergen sentrum var det vitner som så at Anna ble utsatt for vold. Men politiet avhørte ikke disse før statsadvokaten ga instruks om dette. Foto: Mathias Kleiveland / TV 2
TILBAKE: Hit i Marken i Bergen sentrum var det vitner som så at Anna ble utsatt for vold. Men politiet avhørte ikke disse før statsadvokaten ga instruks om dette. Foto: Mathias Kleiveland / TV 2

– Sjarmerende

Eltvik husker det første møte på utestedet Scruffy Murphy`s på Torget i Bergen. Kvelden var full av latter og god stemning.

– Han var livlig og gøy å være sammen med. I starten var han snill og oppmerksom og interessert i min bakgrunn og min familie.

– Jeg likte godt følelsen av å bli hørt. Og forstått.

Fra altanen på det hvitmalte rekkehuset høyt oppe på Løvstakksiden i Bergen viser Eltvik fornøyd frem utsikten over Bergensdalen.

På innsiden er det andre ting hun vil at vi skal få med oss.

– Se her, sier hun og peker på skuffer, skap og en kjøkkenventilator. Alle med har synlige skader.

– Det er etter slag og spark.

– Her gjemte jeg meg bak døren til soverommet mitt. Han slo hull gjennom den. Jeg ville ha en fin illustrasjon av ro og fred, forklarer Eltvik. Foto: Haakon Eliassen / TV 2
– Her gjemte jeg meg bak døren til soverommet mitt. Han slo hull gjennom den. Jeg ville ha en fin illustrasjon av ro og fred, forklarer Eltvik. Foto: Haakon Eliassen / TV 2

I andre etasje har Eltvik sparklet og malt over to skader på et dører. Også dette skal være utløst av raserianfall.

– Hva med deg...? Hva har du opplevd?

– Her har jeg blitt slått.

Hun peker på kroppen. På ulike kroppsdeler. Og ramser opp.

– Tennene. Tinningen. Pannen. Bakhodet. Kvelertak. Armene. Hånden. Nyrene. Øvre del av ryggen. Maven. Og brystkassen.

Han har slått og sparket henne mot hodet og kroppen, samt lugget, dyttet, og holdt henne henne hardt.
Tingrettsdom

Bar på skam

Det tok over et år før Eltvik brøt ut av det voldelige forholdet.

– Hvorfor kom du deg ikke bort før?

– Jeg håpet ting skulle bli bedre, fordi han lovet det.

– Jeg hørte på ham i frykt, han manipulerte meg som vitne, kontinuerlig. Og det handlet om skam, forteller 54-åringen som har hatt en rekke politiske verv, vært kvinnepolitisk leder i Rødt, engasjert i likestillingsarbeid og kvinnesaker.

Og hun har jobbet spesifikt for å bekjempe vold mot kvinner.

– Jeg med mitt engasjement og mitt kunnskapsnivå burde visst bedre. Derfor var fallhøyden min også så stor, derfor var også min skam så stor og bære. Jeg ville rett og slett ikke innrømme det overfor meg selv og andre, forklarer Anna.

I dommen refereres det til fem ulike voldshendelser fra mars 2018 til mars 2019.

Han har videre truet med at han skulle drepe henne hvis hun ikke gjorde som han sa, eller at han skulle drepe henne hvis hun la på telefonen.
Tingrettsdom
SKAMFULL: Eltvik føler seg skamfull over å ikke ha avbrutt det voldelige forholdet tidligere, men håpte på at ting skulle endre seg. Foto: Mathias Kleiveland / TV 2
SKAMFULL: Eltvik føler seg skamfull over å ikke ha avbrutt det voldelige forholdet tidligere, men håpte på at ting skulle endre seg. Foto: Mathias Kleiveland / TV 2

Inntil den siste voldsepisoden 31. mars 2018, som det refereres til i dommen, visste hennes egen familie ingenting.

– Ikke før jeg fikk ødelagt tennene mine, da var det ingen vei utenom.

– Hva skjedde da du tok steget fullt ut av forholdet?

– I det sekundet jeg forsto at tennene mine var løse, da gikk det kaldt nedover ryggen min. Da visste jeg at hvis ikke du bryter ut... ja.. nok var nok.

Farlig julehøytid

Eltvik har valgt å tre frem i offentligheten. Med ansikt og fullt navn. Og et soleklart råd:

– Søk hjelp tidsnok. Det blir ikke bedre, og det er for sent når politiet kommer til et lunkent lik, sier hun.

Juletiden er høysesong for vold i nære relasjoner.

HØYSESONG: I julen er det flere enn ellers som blir utsatt for lignende hendelser som Eltvik. Foto: Mathias Kleiveland / TV 2
HØYSESONG: I julen er det flere enn ellers som blir utsatt for lignende hendelser som Eltvik. Foto: Mathias Kleiveland / TV 2

– Alle høytider er et mareritt for de som lever i et voldelig forhold. Koronaisolasjon gjør dette enda vanskeligere for da lever vi mer isolerte enn normalt, forklarer Eltvik.

Hun vil også tilbakevise en myte:

– Kvinner liker ikke å bli utsatt for vold og tiltrekkes heller ikke av dette.

Bistandsadvokaten og psykologen hennes støtter valget om å stå offentlig frem.

Eks-politikeren mener hun selv er et eksempel på mange voldsofre som systematisk opplever isolasjon, kontroll og nedbryting av grenser. Til slutt ikke klare å tenke rasjonelt.

– Det krever en stor jobb og klare å bryte ut av slike forhold før skadene og konsekvensene blir for store.

Posttraumatisk lidelse

For 54-åringen har hendelsene utløst posttraumatisk stresslidelse, ifølge en rettsoppnevnt medisinsk sakkyndig som ble engasjert i forbindelse med rettssaken høsten 2021.

Den sakkyndige har konkludert med at det er sannsynlig at det foreligger en årsakssammenheng mellom de aktuelle traumene i perioden 2017 til 2019 og symptomene hun har utviklet i den etterpåfølgende perioden.
Sakkyndigrapport

Den rettsmedisinske kommisjonen «har behandlet den sakkyndige erklæringen uten på finne vesentlige mangler».

Da Eltvik traff bergenseren, var hun i fast jobb. Etter å ha jobbet 18 år som miljøterapeut og rådgiver for BUF-etat, er hun i dag ufør.

TERAPI: Malingen fungerer som terapi for Eltvik, som i løpet av halvannet år har utviklet seg stort. Her et maleri som hun skal gi til et par gode venner. Foto: Haakon Eliassen / TV 2
TERAPI: Malingen fungerer som terapi for Eltvik, som i løpet av halvannet år har utviklet seg stort. Her et maleri som hun skal gi til et par gode venner. Foto: Haakon Eliassen / TV 2

Fikk ikke voldsalarm

Til tross for voldsepisodene, fikk ikke Eltvik tildelt voldsalarm.

– Jeg har spurt politiet om å få voldsalarm, men fikk ikke. Da ble jeg forklart at det var like greit å bruke mobiltelefonen min, de forklarte meg også at det var ikke så lurt å gjøre seg avhengig av voldsalarm. Det var bedre om jeg kunne venne meg til å leve uten voldsalarm.

– Hva tenker du om en slik begrunnelse?

– Jeg tenker at de ikke helt har sett alvoret i situasjon.

Tar selvkritikk

Sylvia Myklebust er leder for felles enhet for påtale ved Vest politidistrikt. Hun erkjenner at etterforskningen av saken til Eltvik har tatt for lang tid. Det er et problem i flere tilsvarende saker.

– Politiet bruker for lang tid, men vi jobber med å få saksbehandlingstiden ned, og det har vi og lykkes med. Så det går gradvis nedover, og vi blir bedre til å behandle disse sakene.

– Anna Kathrine Eltvik fikk ikke voldsalarm da hun ba om dette. Var det en god vurdering?

– Det er vanskelig for meg å si så lenge jeg ikke har vært i stand til å oppdrive den vurderingen som ble tatt der og da.

Etter intervjuet med TV 2, har Eltvik fått en voldsalarm.

PRESSET PÅ RESSURSER: Sylvia Myklebust mener ressurstilgang og mangel på erfarne etterforskere og påtalejurister er årsaker som forklarer hvorfor sakene om mishandling i nære relasjoner tar lengre tid enn de burde å etterforske ferdig. Foto: Sorosh Sadat / TV 2
PRESSET PÅ RESSURSER: Sylvia Myklebust mener ressurstilgang og mangel på erfarne etterforskere og påtalejurister er årsaker som forklarer hvorfor sakene om mishandling i nære relasjoner tar lengre tid enn de burde å etterforske ferdig. Foto: Sorosh Sadat / TV 2

Mangler erfarne etterforskere og jurister

– Etterforskningen tar i flere saker unødig lang tid. Hvor mye handler om ressurser?

– En god del handler om ressurser, vi skulle ønsket oss mer etterforskningsressurser for å ta tak i de prioriterte alvorlige sakene.

– Mangler politiet erfarne og flinke etterforsker og jurister?

– Vi har mange flinke folk, men vi skulle nok ønsket oss mer erfaring på etterforskning- og påtalesiden i enkelte saker. Med mer erfaring så går jo sakene normalt raskere unna.

VOLDSALARM: Dagen etter TV 2 intervjuet politiet, fikk Anna utlevert voldsalarm. Foto: Haakon Eliassen / TV 2
VOLDSALARM: Dagen etter TV 2 intervjuet politiet, fikk Anna utlevert voldsalarm. Foto: Haakon Eliassen / TV 2

Etter en tøff og krevende periode har Eltvik gradvis klart å se mer rasjonelt på sine egne opplevelser. Og hun er ikke imponert over politiets arbeid.

– I mars 2017 ble jeg mishandlet og politiet kom på adressen min fordi naboer varslet om husbråk.

Tiltalte er ifølge Anna en høy mann som har trent kickboksing i mange år. Selv er hun 157 cm høy. Politiet opprettet en sak og definerte begge som fornærmede.

– Det finner jeg svært underlig. Han er vesentlig høyere og sterkere enn meg. Så jeg begriper ikke helt hvordan de har klart å komme frem til den konklusjonen, sier Eltvik.

Misforståelse

«Her har det nok skjedd en misforståelse, da det nok er ment å opprette to ulike saker, basert på at begge parter hevder seg utsatt for vold. Det er klart at begge ikke skulle vært lagt inn i samme sak som fornærmet», forklarer Vest politidistrikt i epost.

Eltviks bistandsadvokat, Ellen Eikeseth Mjøs, reagerer på flere forhold ved saken. Hun mener politiet rett og slett ikke har tatt henne fullt ut på alvor.

– I løpet av 2018-2019 forklarer fornærmede seg fem ganger for politiet. I tillegg er det utrykninger til adressen og straks avhør på stedet. Retten til bistandsadvokat blir ikke nevnt en eneste gang, forklarer Mjøs, som tror politiet har skjerpet disse rutinene nå.

BA OM AVHØR: Bistandsadvokat Ellen Eikeseth Mjøs forteller at politiet tidlig hadde navn og nummer på en sentralt vitne, men avhørte ikke vedkommende før nesten to år senere. Foto: Sorosh Sadat / TV 2
BA OM AVHØR: Bistandsadvokat Ellen Eikeseth Mjøs forteller at politiet tidlig hadde navn og nummer på en sentralt vitne, men avhørte ikke vedkommende før nesten to år senere. Foto: Sorosh Sadat / TV 2

Mjøs ser til stadighet at saker om mishandling der det ikke er barn involvert må vike til fordel for andre alvorlige saker.

– I denne saken er det især ille at det går ett år og 11 måneder før de utenforstående vitnene fra voldsepisoden i Marken ble avhørt. Det er vanskelig å forstå at det skulle ta så lang tid. Her hadde man jo både navn og nummer på vitnene allerede 10. februar 2019, tilføyer hun.

– Vitnene som så volden mot meg i Marken, ble ikke avhørt før statsadvokaten fikk saken på bordet. Da hadde det gått nesten to år, forteller Eltvik.

– Hva tenker du om det?

– Blir et menneske utsatt for blind vold på gaten fra en fremmed, er min oppfatning at det får politiressurser med en gang. Har man en relasjon til den som går til fysisk og alvorlig angrep på gaten, blir det ofte ikke prioritert. Det holder ikke mål i det hele tatt.

Men Anna ønsker også å skryte av politiet.

Spesielt takknemlig er hun for den gode oppfølgingen hun fikk innledningsvis av politiførstebetjenten som holdt jevnlig telefonkontakt med henne over tid.

Vedkommende jobber spesielt med trusselutsatte og foretar risikovurdering ved hjelp av risikoverktøyet SARA.

Fikk brev fra justisministeren

Som politisk aktiv, skrev Eltvik i 2012 til daværende justisminister Grete Faremo. Hun ba om at Norge begynte å bruke omvendt voldsalarm.

Faremo svarte at de ville starte et pilotprosjekt i 2012. I norsk rett ble dette tatt i bruk i 2013.

Elektronisk kontroll, normalt omtalt som omvendt voldsalarm, skal bedre beskyttelsen av personer som utsettes for vold i nære relasjoner. Den typen voldsalarm flytter belastningen ved elektronisk kontroll fra den voldsutsatte til den som truer eller utøver vold.

Fra 2013 og frem til høsten 2020 er det kun blitt avsagt 35 rettskraftige dommer om omvendt voldsalarm.

– Nå har det gått snart 10 år, og jeg føler at det står på stedet hvil. Det kan virke som om beslutningsdyktige politikere alltid er enige om at det skal brukes, men det skjer ikke ute i virkeligheten, sier Eltvik.

OMVENDT VOLDSALARM: Anna Kathrine Eltvik skrev i 2012 til daværende justisminister Grete Faremo (Ap.) hvor tema blant annet var bruk omvendt voldsalarm.
OMVENDT VOLDSALARM: Anna Kathrine Eltvik skrev i 2012 til daværende justisminister Grete Faremo (Ap.) hvor tema blant annet var bruk omvendt voldsalarm.

Hun mener det er ubegripelig at ikke omvendt voldsalarm er mer utbredt. Og argumenterer med at i årene 2000 til 2019 ble 150 kvinner drept i Norge.

Vil øke bruk av omvendt voldsalarm

Påtalelederen ved Vest politidistrikt mener omvendt voldsalarm bør benyttes i større grad.

– Det bør vi absolutt, det har vært for lite fokus på det i politiet og på bakgrunn av det har vi i Vest politidistrikt satt ned en arbeidsgruppe som skal jobbe med dette slik at det skal bli mer brukt.

Bønn til justisministeren

Eltvik har et klart budskap til justisminister Emilie Enger Mehl (Sp):

– Vil du redde liv, så tenk senk terskelen for å bruke omvendt voldsalarm. Tenk forebygging. Det er min kraftige bønn.

TV 2 har bedt justisministeren om svar på følgende spørsmål:

Hva mener justisministeren om bruken av omvendt voldsalarm? Og vil justisministeren foreta seg noe konkret for å få økt bruken av omvendt voldsalarm?

TV 2 har også bedt om at justisministeren kommenterer den lange saksbehandlingstiden og hva hun vil gjøre for å bidra til at saksbehandlingstiden går ned.

Statsrådens kommunikasjonsavdeling har opplyst at hun ikke har anledning til å kommentere saken.

– Vi bærer byrden

Det har fra politisk hold og fra overordnet politi- og påtalemyndighet i flere år vært pekt på behov og ønske om at omvendt voldsalarm skal brukes mer.

– I dag er det vi som er utsatt for en urett og som må bære byrden. Plasser ansvaret der det hører hjemme, hos de som bruker invalidiserende vold eller det som er enda verre, mener Eltvik.

I stedet for at voldsofferet skal bære voldsalarm og stadig kikke seg over skulderen, fungerer omvendt voldsalarm slik at den dømte forbys å oppholde seg i nærheten av fornærmedes adresse, arbeidssted eller og faste oppholdssteder.

ETTERLYSER HANDLING: Noen voldspersoner bærer i dag omvendt voldsalarm, men det går litt for sakte med å ta dette i bruk, mente tidligere justisminister Monica Mæland som vil ha elektronisk fotlenke som hovedregel. Foto: Ole Enes Ebbesen / TV 2
ETTERLYSER HANDLING: Noen voldspersoner bærer i dag omvendt voldsalarm, men det går litt for sakte med å ta dette i bruk, mente tidligere justisminister Monica Mæland som vil ha elektronisk fotlenke som hovedregel. Foto: Ole Enes Ebbesen / TV 2

I mai 2020 kontaktet justisdepartementet TV 2 for å få fokus på økt bruk av omvendt voldsalarm.

En elektronisk fotlenke utløser en alarm hos politiets operasjonssentral dersom vedkommende bryter forbudssonen.

– Ofte i saker som dette, er det ord mot ord. I min sak er det ikke sånn, i min sak er det flere vitner som har sett vold mot meg i flere situasjoner. Likevel har ikke jeg fått den beskyttelsen som jeg har krav på fra samfunnet, sier Eltvik.

Brettet ut livet

– Det vanskeligste og verste var kanskje rettsprosessen, der jeg følte at mitt liv ble brettet ut helt siden jeg var barn. Det skulle liksom bevises at jeg var troverdig vitne.

NY RETTSSAK: Dommen fra Hordaland tingrett er ikke rettskraftig. Det betyr en ny runde i lagmanssretten til neste år. Foto: Haakon Eliassen / TV 2
NY RETTSSAK: Dommen fra Hordaland tingrett er ikke rettskraftig. Det betyr en ny runde i lagmanssretten til neste år. Foto: Haakon Eliassen / TV 2

Eltvik forteller at tiltaltes liv ikke ble brettet ut på samme måte.

– Hvorfor ikke? Igjen så føler jeg at samfunnet legger byrden på offeret og ikke på overgriperen, sier hun og presiserer at hun har mange å takke.

Siden i vår har Eltvik hatt funnet god støtte i sin nye kjæreste. Også venner og familie har engasjert seg.

– Jeg takker de som har stilt opp for meg. Det er ikke alle som er så heldig som meg og som kan støtte seg på positivt nettverk. Det er jeg takknemlig for.

– Mannen er dømt, men har anket. Han erkjenner ikke straffskyld. Er du redd for ham i dag?

– Jeg sover ikke hjemme alene om natten lenger. Jeg sover hos min kjæreste eller hos venner. Hatet hans mot meg blir nok ikke mindre hvis han må sone i et og et halvt år. Jeg vil kanskje aldri være trygg.

Relatert