GODE NYHETER: Krise på krise har dominert nyhetene de siste par årene, men det er også mye å glede seg over. Verden går framover på en rekke punkter. Foto: REUTERS/Shannon Stapleton, AP Photo/Jerome Delay, Zooparc de Beauval via AP, Silje Olderkjær / TV 2
GODE NYHETER: Krise på krise har dominert nyhetene de siste par årene, men det er også mye å glede seg over. Verden går framover på en rekke punkter. Foto: REUTERS/Shannon Stapleton, AP Photo/Jerome Delay, Zooparc de Beauval via AP, Silje Olderkjær / TV 2

Ti ting som gjorde verden til et bedre sted i 2021

Kriser og pessimistiske overskrifter til tross - 2021 hadde også mange framskritt.

Pandemien har preget verdens nyhetsbilde i snart to år. Helsevesenet i mange land har vært i knestående, og økonomien har ikke vært så presset siden 30-tallet.

Mediene omtaler den ene krisen etter den andre, og mange gode nyheter får ikke nok oppmerksomhet. Her er et knippe du kanskje har gått glipp av:

1. Historisk malariavaksine

Malaria forårsakes ev en parasitt og rammer spesielt mange barn i Afrika. Over 200 millioner blir syke hvert år og flere hundre tusen dør.

Men det finnes oppløftende nyheter. Kina har utryddet Malaria for første gang, og WHO anbefaler en malariavaksine for barn som de omtaler som «historisk».

– Dette er et historisk øyeblikk. Vi har ventet lenge på malariavaksine for barn, og dette er et gjennombrudd i kampen mot malaria, sa WHO-sjef Tedros Adhanom Ghebreyesus i oktober.

MALAWI: Innbyggere i landsbyen Tomali i Malawi fikk være med på vaksineprosjektet i 2019. Pilotprosjektet ble utfordret da infrastrukturen kollapset på grunn av pandemien, men vaksinen omtales som historisk. AP Photo/ Foto: Jerome Delay
MALAWI: Innbyggere i landsbyen Tomali i Malawi fikk være med på vaksineprosjektet i 2019. Pilotprosjektet ble utfordret da infrastrukturen kollapset på grunn av pandemien, men vaksinen omtales som historisk. AP Photo/ Foto: Jerome Delay

2. Barnedødeligheten synker

I 2019 ble det estimert at 5,2 millioner barn under fem år døde av sykdommer eller sult som kunne vært unngått. Det aller farligste døgnet i et barns liv er den dagen det blir født. Over én million barn dør hvert år innen de fyller 24 timer.

Mange hjemmefødsler og manglende kunnskap om hvordan man kan redde barn som ikke puster, er noe av grunnen til dette, og både kunnskap og tekniske hjelpemidler er med på å redde mange nyfødte barn i utviklingsland.

Selv om offisielle tall for 2021 ikke har kommet ennå, har barnedødeligheten sunket år for år, ifølge Unicef.

De siste 30 årene har den sunket med hele 60 prosent.

3. Godt bie- og humlenytt

Pollinerende insekter som bier og humler er avgjørende for økosystemet vårt, og de er truet av klimaendringene. Det er satt i gang rekke tiltak for å bedre insektenes livsvilkår, og det er tegn som tyder på at det virker.

I Nederland har mer enn 11.000 mennesker vært med å telle bier, og tallene var oppløftende. Det ble funnet flere bier i byene enn ved noen tidligere tellinger. Trolig er det på grunn av populære «biehotell» og forbud mot kjemiske ugressmidler, ifølge The Guardian.

BIER: En mann tar bilder av en biesverm midt på Times Square i New York. Foto: Brendan McDermid
BIER: En mann tar bilder av en biesverm midt på Times Square i New York. Foto: Brendan McDermid

Solcelleparker viser seg også å være perfekte for humler, ifølge British Ecological Society. Bestanden økes betydelig med enkle grep som å la eng gro mellom solcellepanelene, i stedet for klippet gress, melder svenske Vetenskapsradion.

I tillegg meldes det om en eksplosiv økning i antall sommerfugler, som også er pollinerende, i California og New York.

POLLINERENDE INSEKT: En sommerfugl henger fra en blomst i en park i Brooklyn, New York. Foto: REUTERS / Shannon Stapleton
POLLINERENDE INSEKT: En sommerfugl henger fra en blomst i en park i Brooklyn, New York. Foto: REUTERS / Shannon Stapleton

4. Elbiler utkonkurrerer dieselbiler

Det tok sin tid. Men nå har interessen for elbiler begynt å gjøre seg gjeldende andre steder enn i Norge også. Enkelte markeder med en slik tyngde at det har tatt bilprodusentene på sengen, skriver Broom.

For første gang har det blitt solgt flere elbiler enn dieselbiler i EU, og det forventes at Storbritannia følger etter.

Også Asia og USA har oppdaget elbiler som et godt alternativ til fossile biler. I USA melder Ford at de skal triple produksjonen sin av elbiler på grunn av skyhøy etterspørsel.

Trolig er det utvikling i teknologi som gir lang rekkevidde, høye drivstoffpriser og lavere pris som får flere og flere til å gå over til elbiler. Klimahensyn er ikke like avgjørende, skriver New Scientist.

MER POPULÆRT: Alle de store bilmerkene satser på elteknologi. Her er en modell fra Hyundai. (AP Photo) Foto: Martin Meissner
MER POPULÆRT: Alle de store bilmerkene satser på elteknologi. Her er en modell fra Hyundai. (AP Photo) Foto: Martin Meissner

5. Lavere CO2-utslipp fra transport

Pandemien har bidratt til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).

Klimagassutslippene fra sektoren nådde toppen i 2014, men nå har den ikke vært lavere på 20 år, viser tall fra 2020 - alt tyder på at trenden fortsetter da vi har større andel elbiler og økt bruk av biodrivstoff

Nedgangen i reiseaktiviteten i 2020 bidro også til å redusere klimagassutslippene fra luftfarten med 32 prosent.

6. Utrydningstruede dyr og planter kommer tilbake

Selv om overskriftene ofte handler om nye arter som havner på listen over utrydningstruede plante- eller dyrearter, er det også arter som tas bort fra listen.

Pandaen var i lenge et symbol på truede dyrearter i verden, men i 2021 ble den tatt av listen.

IKKE LENGER UTRYDNINGSTRUET: Pandaen Huan Huan, som betyr «Lykkelig» sammen med sine tvillingunger i dyreparken i Beauval, Frankrike i august i år. AFP Foto: GUILLAUME SOUVANT
IKKE LENGER UTRYDNINGSTRUET: Pandaen Huan Huan, som betyr «Lykkelig» sammen med sine tvillingunger i dyreparken i Beauval, Frankrike i august i år. AFP Foto: GUILLAUME SOUVANT

I Afrika er en hel regnskog fjernet fra en FN-liste over truede skoger, og midt i London ble det funnet en sjelden orkidé, som man trodde var utryddet, på en takhage, skriver The Guardian.

Fire typer atlanterhavstunfisk er også i vekst på grunn av begrensede fiskekvoter, og Bison og ulv er tilbake i Europa.

7. Redder korallrevene

Forskere melder også om framgang i arbeidet med å bevare de viktige korallrevene som trues av global oppvarming. De har brukt spesielle 3D-printere til å produsere kunstige senger der korallene kan feste seg og trives. Resultatene er lovende.

– Den første gangen vi la ned flisene, var det noen få fisk rundt dem, Nå myldrer det av dyreliv rundt det kunstig produserte revet som ble lagt ned i fjor. Det er veldig, veldig spennende, sier marinbiolog Vriko Yu.

MER MOTSTANDSDYKTIGE: Fisk og koraller trives i Kaneohe Bay Kaneohe, Hawaii. Forskere jobber med å gjøre korallene mer motstandsdyktige mot varmere vann. I fem år har de jobbet med å avle fram koraller som kan overleve den globale oppvarmingen. (AP Photo/Caleb Jones) Foto: Caleb Jones
MER MOTSTANDSDYKTIGE: Fisk og koraller trives i Kaneohe Bay Kaneohe, Hawaii. Forskere jobber med å gjøre korallene mer motstandsdyktige mot varmere vann. I fem år har de jobbet med å avle fram koraller som kan overleve den globale oppvarmingen. (AP Photo/Caleb Jones) Foto: Caleb Jones

Det gjenstår mye arbeid for å redde verdens korallrev, men det kommer gode nyheter fra flere hold. Amerikanske og australske har for første gang klart å avle fram koraller som skal være mer motstandsdyktige mot varmere vann.

8. USA og Kina rydder opp

USA og Kina la fram en klimaerklæring på klimatoppmøtet i COP 26 i Glasgow. De to landene lover blant annet å gjøre mer for å kutte utslipp av den kraftige klimagassen metan, samt CO2.

Kina og USA står samlet for nesten 40 prosent av verdens utslipp, og tiltak i disse landene kan dermed ha svært stor betydning, ifølge tankesmia Rhodium Group.

Kina har begynt å kreve CO2-kutt av provinsene sine, og CO2-utslippene i Kina gikk ned i tredje kvartal i år. Tankesmien Crea mener det er mulig at den kinesiske utslippsveksten er stanset for godt.

UTSLIPP: Kina og USA står for mer enn 40 prosent av verdens CO2-utslipp. EU og India følger like etter. Foto: Francois Duckett
UTSLIPP: Kina og USA står for mer enn 40 prosent av verdens CO2-utslipp. EU og India følger like etter. Foto: Francois Duckett

I tillegg har Kina planer om å plante en skog på størrelse med Belgia hvert år.

9. MRNA og vaksinerevolusjon

Pandemien forsvant ikke mirakuløst med vaksinene, men det er vanskelig å se for seg hvordan verden hadde vært nå hvis vi ikke allerede hadde hatt gode fungerende vaksiner mot covid-19.

Forskere har studert mRNA-vaksiner i flere tiår, men covid-19 satte fart på forskning og testing. Det beskrives som en revolusjonerende måte å produsere vaksiner på, og forskere håper samme metode kan brukes for å utvikle vaksiner mot en rekke sykdommer, blant annet kreft.

VAKSINER: Både Pfizer og Moderna er såkalte mRNA-vaksiner AFP/ Foto: FREDERIC J. BROWN
VAKSINER: Både Pfizer og Moderna er såkalte mRNA-vaksiner AFP/ Foto: FREDERIC J. BROWN

Det er også oppløftende å vite at man har klart å distribuere 8,6 milliarder doser med vaksine på et års tid.

10. Medisinske håp

Det skjer alltid mye spennende innen for medisinsk forskning. I år har vi fått vite at forskere har identifisert et protein som muligens forhindrer at prostatakreft sprer seg til skjelettet. Blant norske menn er dette den vanligste krefttypen.

Det utvikles også nye metoder for å påvise kreft i svært tidlige faser av sykdommen, og man har funnet ut hvorfor noen kreftceller blir resistente mot den behandlingen de får.

Dessuten kom det godt nytt for alle kaffedrikkere da nok en studie knytter kaffedrikking til lavere demensrisiko og bedre kognitive evner.

Forskere fra Edith Cowan University (ECU) har kunnet bevise at de ser en sammenhengen mellom inntak av kaffe og risiko for å utvikle alzheimer.

Det støtter opp under resultatene fra kinesiske forskere, som hadde sett på kaffe- og tedrikking hos nesten 366.000 deltakere i alderen 50 til 74 år i den britiske biobanken over 10–14 år.

Personer med lavest risiko for å ha hatt slag eller utviklet demens, drakk enten 2–3 kopper kaffe hver dag, 3–5 kopper te eller en kombinasjon av 4–6 kopper kaffe og te.

Relatert