Ny strømpakke: Tar større del av regningen og flere får bostøtte

STORTINGET (TV 2): Staten skal ta en større del av folks strømregning og øker det til 55 prosent. Samtidig er den omdiskuterte nye nettleien utsatt.

Omleggingen av nettleieordningen skulle etter planen innføres fra 1. januar, men dette er nå utsatt, opplyste Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV da de fredag la frem sin nye strømpakke til norske husholdninger.

– Mange har fryktet at den nye nettleieordningen ville gi økte utgifter på toppen av en allerede høy strømregning, sa SVs energipolitiske talsperson Lars Haltbrekken.

– Vi mener det ikke er hensiktsmessig å pålegge et forskriftskrav om innføring av effekttariffer fra 1. januar 2022, sier Arbeiderpartiets energi- og miljøpolitiske talsperson, Terje Aasland, om beslutningen.

I MÅL MED AVTALEN: Lars Haltbrekken (SV). Foto: Lise Åserud
I MÅL MED AVTALEN: Lars Haltbrekken (SV). Foto: Lise Åserud

Senterpartiets energi- og miljøpolitiske talsperson Ole André Myhrvold legger til at det trengs mer tid for forbrukerne før ordningen eventuelt iverksettes.

– Det er viktig at nettselskapene nå gir tilstrekkelig og god informasjon om ordningen og at en eventuell iverksettelse ikke skaper utfordringer for nettselskapene i å gjennomføre strømstøtteordningen, sier han.

Enige om strømpakken

Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV er altså enige om en ny strømpakke for å hjelpe norske husholdninger med å møte de rekordhøye strømprisene. Det innebærer at det gjøres endringer i både hvor stor del av folks strømregning staten skal ta, hvor mange som skal få bostøtte og retningslinjer for hvordan dette skal beregnes.

Dette er innholdet i pakken:

  • Ap, Sp og SV vil øke støtten for å sikre husholdningene i en tid med høye strømpriser fra regjeringens foreslåtte 50 prosent til 55 prosent.
  • Bostøtten utvides slik at 40.000 flere har rett på dette. Det gjøres også endringer på formuesreglene, slik at flere som eier egen bolig kan få hjelp fra ordningen.
  • Nettleia blir utsatt, og bli ikke innført fra 1. januar, som det opprinnelig var planlagt.
  • Ordningen for borettslag, sameier og aksjeleiligheter med fellesmålt strøm skal etableres raskest mulig, innen utgangen av januar for borettslag og i løpet av første kvartal for øvrige leiligheter.
  • Husholdninger skal dermed få kompensert for fellesmålt strøm i desember, januar, februar og mars i løpet av første kvartal 2022.
  • Rammetilskuddet til kommunene økes med 200 millioner kroner for å dekke merutgifter til sosialhjelp som følge av høye strømpriser.

– Jeg er svært glad for at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV har blitt enige om en kraftfull strømpakke som vil gi folk trygghet gjennom vinteren. Nå kan folk gå inn i jula med senkede skuldre i visshet om at fellesskapet stiller opp, sier Terje Aasland.

Regjeringen foreslo sist lørdag at staten skal ta 50 prosent av regningen for det overskytende når strømprisen overstiger 70 øre per kilowattime. Støtten gjelder forbruk opp til 5.000 kWh per måned. De enorme strømprisene man har sett så langt i vinter gjorde at de tre partiene så seg nødt til å gå inn med enda mer hjelp til norske husholdninger.

Ap, Sp og SV mener derfor det er riktig å øke stønadsgraden fra regjeringens foreslåtte 50 prosent til 55 prosent for å sikre husholdningene i en situasjon med høye strømpriser.

– Nå har vi fått på plass en ubyråkratisk og forståelig modell som treffer bredt og har en sosial profil, sier Senterpartiets energi- og miljøpolitiske talsperson Ole André Myhrvold.

Det opprinnelige forslaget fra regjeringen hadde en kostnadsramme på 4,6 milliarder kroner. Med den nye strømpakken har SV fått økt rammen med 1,1 milliarder kroner.

– Mange sliter med skyhøye strømregninger. Det er veldig viktig for SV å få på plass en bedre ordning for de som må velge mellom julegaver og strømregning. Mange flere av dem vil få hjelp med denne avtalen. Jeg er veldig fornøyd med at vi får på plass en strømstøtte som treffer bedre enn den regjeringen la fram for et par uker siden, sier SVs Lars Haltbrekken i en pressemelding.

Endrer for borettslag

Det bes også om at regjeringen gjør endringer for borettslag. Dette innebærer at husholdninger i borettslag, sameier, aksjeleiligheter og eneboliger likebehandles. Husholdninger i borettslag, sameier og aksjeleiligheter kompenseres for både forbruk for fellesmålt strøm og individuelle målere, og for samme tidsperiode som andre husholdninger.

– Ordningen for borettslag, sameier og aksjeleiligheter med fellesmålt strøm må etableres raskest mulig, innen utgangen av januar for borettslag og i løpet av første kvartal for øvrige leiligheter. Dermed kan husholdninger kunne kompenseres for fellesmålt strøm i desember, januar, februar og mars i løpet av første kvartal 2022, påpeker Aasland.

De tre partiene satt torsdag kveld i avsluttende forhandlinger om strømstøtte, og de siste detaljene skal ha kommet på plass natt til fredag.

Flere få bostøtte

I den nye avtalen økes bostøtten med 465 millioner kroner. Det innebærer at rundt 40.000 nye mottakere faller innunder ordningen.

«Utvidelse skjer ved å justere inntektsgrensene og egenandelene. I tillegg endres formuesreglene midlertidig slik at flere som eier bolig også kan komme inn i ordningen. For eksisterende bostøttemottakere vil forslaget innebære en gjennomsnittlig ekstrautbetaling på anslagsvis 1900 kroner. For nye bostøttemottakere vil avtalen innebærer en gjennomsnittlig utbetaling på 2 800 kroner. Det er også enighet om at rammetilskuddet til kommunene økes med 200 mill. kroner for å dekke merutgifter til sosialhjelp som følge av høye strømpriser», skriver partiene i en pressemelding.

– Ingen skal måtte fryse seg gjennom vinteren i frykt for høye strømregninger. Strømpakka som vi nå er enige om, skal raskt bankes gjennom i Stortinget. Dermed sikres vanlige strømforbrukere mot ekstreme strømpriser gjennom at staten stiller opp og tar 55 prosent av regninga for det overskytende når kilowattprisen overstiger 70 øre, sier Terje Aasland.

Den økte bostøtten gjelder for januar, februar og mars.

Innfører ordning for veksthusnæringen

Fredag melder regjeringen også at veksthusnæringen kan bli kompensert for høye strømregninger. De høye strømprisene har skapt em akutt vanskelig situasjon for næringen, og landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp) sier i en pressemelding at de tar innspillene deres på alvor.

Regjeringen foreslår derfor å innføre en ordning med delvis kompensasjon for merkostnader knyttet til veksthusnæringen. Ordningen skal være søknadsbasert og gjelder for perioden desember 2021 til og med mars 2022.

– Jeg er glad for at vi har fått på plass en slik ordning som hjelper veksthusnæringa i en vanskelig situasjon. Næringa har de siste årene kuttet 70 prosent av sine klimagassutslipp ved å gå over til fornybar energi. Det må ikke bli et tapsprosjekt at de har omstilt produksjonen i en mer miljø- og klimariktig retning, sier Borch.

Ordningen går på at veksthusprodusentene kan søke Landbruksdirektoratet om delvis kompensasjon for dokumenterte merkostnader til elektrisk kraft på 50 prosent over 70 øre/kWh (eksklusive mva.).

Relatert