RYDDESJAU: Stortingspresident Masud Gharahkhani (Ap), her på sitt nye kontor i Stortinget. Foto: Guro Asdøl Midtmageli / TV 2
RYDDESJAU: Stortingspresident Masud Gharahkhani (Ap), her på sitt nye kontor i Stortinget. Foto: Guro Asdøl Midtmageli / TV 2

Stortinget skjerper reglene: Innfører dokumentasjonskrav for pendlerboliger

Stortingspresident Masud Gharahkhani (Ap) tar første steg i ryddesjauen etter forgjengerne, og innfører nå nye krav til stortingsrepresentanter som ber om å få pendlerbolig på skattebetalernes regning.

– VI har hatt store utfordringer over lang tid, og vi er nødt til å rydde opp for å gjenvinne tilliten hos folket vi skal tjene, sier Gharahkhani.

Han tar imot TV 2 på sitt nyinnflyttede kontor, med storslått utsikt over Eidsvolls plass, Karl Johans gate og Slottet, for. å legge frem de nye reglene for pendlerboliger som Stortingets presidentskap har vedtatt.

Kaos-kontroll

– Som jeg har sagt fra dag én jeg ble stortingspresident: Stortinget skal ikke handle om stortingsrepresentantenes kaos rundt ulike ordninger vi har. Det skal handle om å løfte utfordringer folk har i hverdagen og løse de politisk, sier han.

I de nye retningslinjene, som presidentskapet nå har vedtatt, skjerpes både kravene til hvem som kan få tildelt pendlerbolig av Stortinget og det innføres en informasjonsplikt for stortingsrepresentantene overfor Stortingets administrasjon.

I de nye retningslinjene skriver presidentskapet blant annet dette:

«Stortingsrepresentanter som er folkeregistrert, faktisk bosatt eller selv disponerer bolig innenfor 40 km i kjørelengde fra Stortinget har ikke rett til pendlerbolig. »

Og:

«Representanten skal av eget tiltak umiddelbart informere Stortingets administrasjon om forhold som kan medføre at vilkårene for tildeling ikke lenger er oppfylt.»

Plikt og dokumentasjon

Nå skal reglene være krystallklare, og ikke til å misforstå, ifølge Gharahkhani.

– Det betyr at dersom du eier eller leier en bolig som du disponerer daglig, innenfor 40 kilometer fra Oslo, så har du ikke rett på pendlerbolig, sier stortingspresidenten.

– Hva betyr «å disponere daglig»?

– Det betyr at eier du en bolig innenfor 40 kilometer fra Oslo, så må det være et leieforhold hvor du ikke i det hele tatt har tilgang til den boligen selv.

– Og hvordan skal man dokumentere det?

– Den enkelte har plikt til å informere om at man eier en bolig innenfor 40 kilometer, og man må også legge frem en leiekontrakt som viser at man ikke disponerer den daglig, sier Gharahkhani.

Forgjengeren måtte gå

Endringene treffer direkte inn i det som var situasjonen da daværende stortingspresident Eva Kristin Hansen trakk seg fra vervet i november. Hansen, som er innvalgt fra og folkeregistrert i Sør-Trøndelag, hadde i flere år fått tildelt pendlerbolig av Stortinget, selv om hun - uten å informere Stortinget om det - disponerte og eide en bolig i Ski, rundt 30 kilometers avstand fra Stortinget.

GIKK AV: Eva Kristin Hansen, stortingrepresentant fra Sør-Trøndelag. Foto: Tom Rune Orset / TV 2
GIKK AV: Eva Kristin Hansen, stortingrepresentant fra Sør-Trøndelag. Foto: Tom Rune Orset / TV 2

Onsdag avslørte Aftenposten at Hansen også har brukt Stortingets eksklusive biltjeneste for presidentskapet over 700 ganger, de fleste gangene for reiser mellom boligen i Ski og Stortinget.

Fakta: Nye retningslinjer for pendlerboliger

1. Vilkår for tildeling

Stortingsrepresentanter som under sin funksjonstid har behov for bolig i Oslo for å kunne ivareta vervet som representant, kan søke om pendlerbolig stilt til rådighet av Stortinget.

Behovet for pendlerbolig skal begrunnes og dokumenteres.

Stortingsrepresentanter som er folkeregistrert, faktisk bosatt eller selv disponerer bolig innenfor 40 km i kjørelengde fra Stortinget har ikke rett til pendlerbolig. Med «disponere bolig» menes her at representanten gjennom et eie- eller leieforhold står fritt til å bruke hele eller deler av en bolig på daglig basis.

En representant anses likevel ikke å disponere en enhet som vedkommende eier innenfor 40 km kjørelengde fra Stortinget dersom denne i sin helhet er leid ut. Leieforholdet må være etablert på det tidspunktet det søkes om pendlerbolig.

2. Fremsettelse av søknad

Søknad om pendlerbolig sendes Stortingets administrasjon, som i medhold av delegert myndighet fra Stortingets presidentskap treffer avgjørelse om tildeling i tråd med disse retningslinjene.

Avslag på tildeling kan ikke påklages, men er ikke til hinder for at ny søknad kan fremsettes ved endrede forhold eller behov.

3. Avtale om tildeling

Den som blir tildelt pendlerbolig må underskrive på «Avtale om bruk av pendlerbolig for stortingsrepresentanter» som gjelder hele funksjonstiden.

Manglende overholdelse av avtalen kan medføre at tildelingen av pendlerbolig trekkes tilbake.

Administrasjonen sender i tillegg årlig ut et rapporteringsskjema som den enkelte må sende inn. I rapporteringsskjemaet skal den enkelte bekrefte at vedkommende selv bor i pendlerboligen, hvem som for øvrig bo der og andre opplysninger som tidligere er gitt.

4. Opplysningsplikt om endrede forhold

Representanten skal av eget tiltak umiddelbart informere Stortingets administrasjon om forhold som kan medføre at vilkårene for tildeling ikke lenger er oppfylt. Dette gjelder f.eks. endringer i bostedsforhold på hjemstedet eller innenfor 40 km kjørelengde fra Stortinget.

Den som disponerer pendlerbolig er også pliktig til å informere Stortingets administrasjon om forhold som kan ha betydning for den skattemessige behandlingen av pendlerboligen. Den enkelte er også selv ansvarlig for å innrapportere relevante skattemessige forhold til skattemyndighetene, jf. også punkt 7 nedenfor.

5. Leilighetstyper

Stortinget har to kategorier pendlerboliger:

  • Familieleiligheter
  • Ordinære leiligheter

Familieleiligheter

Ved tildeling av familieleiligheter blir følgende tillagt vekt i prioritert rekkefølge:

  • Antall husstandsmedlemmer som skal bo fast i leiligheten
  • Barnas alder
  • Behov for offentlig tilbud som skole, nærhet til barnehager, m.m.
  • Andre særhensyn

Som husstandsmedlemmer regnes ektefelle/samboer og barn under 20 år som har sin faste bopel sammen med familien.

Ordinære leiligheter

Ved tildeling av ordinære leiligheter blir følgende tillagt vekt i prioritert rekkefølge:

  • Dokumenterte helsemessige behov
  • Familiesituasjonen, herunder om familie/samboer bor fast i pendlerboligen
  • Reisetid mellom Stortinget og hjemsted, herunder transportmuligheter på strekningen med offentlig kommunikasjon
  • Ansiennitet som stortingsrepresentant
  • Målsetting om færrest mulig flyttinger
  • Andre særhensyn

Ansiennitet som stortingsrepresentant skal kun vektlegges der representanter ellers vurderes likt.

6. Fra stortingsrepresentant til statsråd

Stortingsrepresentant som utnevnes til statsråd plikter innen tre måneder etter byttet å flytte ut av pendlerleilighet stilt til rådighet av Stortinget.

7. Skattemessig håndtering

Stortingets administrasjon ivaretar arbeidsgiverfunksjonen for stortingsrepresentanter og har ansvar for å innrapportere og innberette til skattemyndighetene enkelte skattemessige forhold som knytter seg til ytelser og fordeler ved vervet. Hvorvidt en tildelt pendlerbolig utgjør en skattepliktig fordel for representanten, vil avhenge av de til enhver tid gjeldende skattereglene for pendlere. Den enkelte representant har selv ansvaret for å være kjent med og overholde sin personlige skatteplikt. Spørsmål om personlige skatteforhold må rettes til Skatteetaten.

8. Fravikelse av retningslinjene

Presidentskapet kan gjøre unntak fra retningslinjene i særlige tilfeller.

Vedtatt av Stortingets presidentskap 11. desember 2021.

Tok ikke gjenvalg - krever etterlønn

I forrige uke skrev TV 2 også om at en rekke stortingsrepresentanter som uansett ikke tok gjenvalg på Stortinget nå også har søkt om etterlønn i opp mot ett år etter stortingsvalget.

Gharahkhani sier han forstår at de mange avsløringene skader Stortingets omdømme i befolkningen.

– De er skuffa, og det forstår jeg. Derfor er jeg igang med presidentskapet og alle de politiske partiene med å rydde opp. Vi har igangsatt mange prosesser hvor vi går gjennom de ulike ordningene vi har, og stiller oss spørsmålet: er de rettferdige? Har de legitimitet hos folk? Har vi ordninger som ikke kan misforstås? Vi må ha ordninger som kan kontrolleres og gir tillit og åpenhet om alt, sier Gharahkhani.

Stortingspresidenten: – For gode ordninger

Stortingspresidenten sier han forventer at et utvalg som nå er nedsatt for å granske ordningene, vil se på alle ordninger og goder som stortingsrepresentantene har.

– Jeg mener selv at, ja, det er noen ordninger som er for gode og soom må endres på. Nå har vi et eksternt utvalg som ser gjennom alt, og det er et utvalg hvor partene i arbeidslivet og tidligere stortingsrepresentanter er representert. Jeg er rimelig sikker på at når de legger frem sine anbefalinger, så er det med utgangspunkt i ordninger som er rettferdige, legitime og ikke kan misforstås, sier Gharahkhani.

Utvalget ledes av tidligere ekspedisjonssjef i Riksrevisjonen, Therese Johnsen.