Foto: Frode Sunde

Denne mannen fra Drammen er tidligere dømt for alvorlig kriminalitet. Nå mener politiet at han kaldblodig har drept to personer.

 Foto: Frode Sunde

Blir Zikrija Krkic (48) dømt, risikerer han å bli sittende i fengsel resten av livet.

Men forsvarerne hans synes at det noe alvorlig galt med denne saken.

Kan han være uskyldig?

– Blir han dømt, er det tidenes rettsskandale i Norge, sier advokat Øyvind Bratlien i Borgarting lagmannsrett.

Hele høsten 2021 har han forsvart sin klient mot anklagene fra påtalemyndigheten. I fjor fant Drammen tingrett Zikrija Krkic skyldig i å ha drept to mennesker. Han ble dømt til 21 års forvaring.

Nå står omkampen.

På rettens nest siste dag holder ikke forsvareren tilbake. Bratlien reiser seg opp og henvender seg til dommerne i lagmannsretten.

– Hvis dere dømmer ham, blir han sittende i fengsel resten av livet. Han kommer aldri til å akseptere en slik dom, noe som gjør at han ikke kommer til å bli løslatt fra forvaring. I realiteten kommer han til å dø i fengsel. Det er et alvor dere må ta innover dere.

 Foto: TV 2
Foto: TV 2

Del 1: Drapene

Klokken er rundt elleve om kvelden den 28. juli i 2014 når en person går inn på Sann Café i Trnopolje nord i Bosnia. Personen har med seg et automatvåpen.

Våpenet avfyres mot to menn som blir truffet flere ganger. Begge dør momentant.

Ingen ser gjerningspersonen, som trolig forlater åstedet etter kort tid.

Denne sommeren har Zikrija Krkic tilbrakt på en gård like i nærheten av åstedet. Gården er familiens feriebolig. Han har reist for å delta i et bryllup og for å se til faren sin som hadde blitt alvorlig syk.

Krkic, som er muslim, har et turbulent forhold til hjemlandet. På 90-tallet tjenestegjorde han som soldat ved fronten under krigen på Balkan. Dermed kom han tett på massakrene der tusenvis av bosniske muslimer ble likvidert.

Krkic hevder å ha sittet i konsentrasjonsleir under krigen. Da han slapp ut, flyktet han til Norge og Drammen, der han har bodd i nærmere 30 år.

To dager etter likvideringene på kafeen kommer flere politifolk til gården. De pågriper Krkic og ransaker eiendommen hans.

Del 2: Frikjent

På gårdsplassen finner bosniske politifolk tomhylser fra et automatvåpen. De finner også ei hylse inne i en vedbod og ei hylse oppå et flere meter høyt tak.

Tomhylsene skal vise seg å få stor betydning i saken mot Krkic.

Etter ett år i varetekt i Bosnia blir han stilt for retten.

De bosniske dommerne mener at politiets etterforskning er svært mangelfull. Krkic blir frifunnet.

Påtalemyndigheten anker dommen, noe som fører til at bosnisk høyesterett opphever den fordi de mente at bevisene ikke ble vurdert riktig. De ber om ny rettsbehandling.

Innen den tid har Krkic reist tilbake til Norge. Ettersom han nå har sagt fra seg sitt bosniske statsborgerskap, kan han ikke uten videre utleveres for å gjennomføre rettssaken i Bosnia.

Krkic ber om at norske myndigheter overtar straffeforfølgningen av ham.

Det Krkic ikke vet, er at politiet i Drammen allerede har ham på radaren i forbindelse med en annen sak.

Del 3: En ukjent mobilvideo

I oktober i 2016 blir Krkic pågrepet av norsk politi, og siktet for omfattende voldsbruk i en sak som ikke har noe med drapene i Bosnia å gjøre.

Like før jul i 2017 blir han dømt til fengsel i seks år. Han godtar dommen.

Men så tar Krkics liv nok en vending:

Mens han soner voldsdommen i Skien fengsel, blir han nok en gang pågrepet og varetektsfengslet, til tross for at han allerede sitter inne.

Nå får han for første gang vite at norsk politi mistenker at han står bak dobbeltdrapet han ble frikjent for i Bosnia.

Norsk politi er på dette tidspunktet godt i gang med det som skal vise seg å bli en omfattende og ressurskrevende etterforskning i Norge, Bosnia og flere andre europeiske land.

Politiet i Norge har klart noe bosnisk politi ikke klarte, mener de:

Det finnes nå så mange bevis i saken mot Krkic, nok til at han kan tiltales for å ha begått dobbeltdrapet, ifølge norsk politi.

Det mest sentrale beviset de har funnet er en video som var lagret på en mobiltelefon.

Del 4: Mener video er kronbevis

Filmen er tatt opp i forbindelse med den muslimske høytidsfeiringen, eid, som fant sted på morgenen før drapene ble begått.

I videoen blir det avfyrt skudd fra et Kalashnikov automatgevær. I Bosnia er det ikke uvanlig å skyte med skarpladde våpen når man feirer høytiden.

Det interessante med filmen, mener politiet, er at Krkic holder i våpenet. Han løsner imidlertid ingen skudd i videoen.

Politiet mener at drapsvåpenet på kafeen var en Kalashnikov.

Kripos har undersøkt hylsene som bosnisk politi fant på gårdsplassen, på taket og i vedskjulet på gården til Krkic da han ble pågrepet for dobbeltdrapene i Bosnia.

De norske våpensakkyndige konkluderer med at flere av tomhylsene på gårdsplassen er skutt ut av det samme geværet som ble brukt under drapene på kafeen – som skjedde samme som våpenvideoen ble tatt opp.

For politiet ser det slik ut: Krkic hadde drapsvåpenet i sine hender bare timer før drapene.

Kan tomhylsene som lå igjen på bakken etter feiringen av den muslimske høytiden, være det som til slutt feller ham?

Eller har Krkic blitt utsatt for et komplott, slik han selv hevder?

 Foto: Frode Sunde
Foto: Frode Sunde

Del 5: Hvem er Marki?

Forsvareren til Krkic mener ikke det er grunnlag for å si at våpenet på filmen er drapsvåpenet.

Dette kunne politiets våpeneksperter funnet ut av. Problemet er bare at våpenet i filmen er borte. Aktor Marit Formo tror ikke på Krkic’ forklaring knyttet til Kalashikoven.

Han har i Borgarting lagmannsrett sagt at han møtte en mann som kalte seg for Marki. Dette møtet skal ha funnet sted dagen før drapene skjedde.

Ifølge Krkic hadde faren, før han ble syk, avtalt å kjøpe 50 patroner til en pistol fra Marki. I tillegg opplyste våpenhandleren Marki at faren hadde planlagt å kjøpe et våpen.

Krkic svarte ifølge egen forklaring at dette ikke var nødvendig ettersom de allerede hadde våpen på gården, noe som ikke er uvanlig i Bosnia.

Han sa seg likevel villig til å se hva Marki hadde med seg. Da tok Marki frem én lang og én kort Kalashnikov, ifølge Krkic, som gjerne ville prøve det ene våpenet.

FORKLARTE SEG: Foran dommerne i Borgarting lagmannsrett har Zikrija Krkic forklart seg om saken. Foto: Frode Sunde / TV 2
FORKLARTE SEG: Foran dommerne i Borgarting lagmannsrett har Zikrija Krkic forklart seg om saken. Foto: Frode Sunde / TV 2

Krkic avtalte i tillegg to ting: Å levere tilbake alle tomhylser etter skyting og å betale for ammunisjonen dersom han ikke kjøpte våpenet.

Etter å ha skutt med våpenet på eid sier Krkic at han leverte det tilbake samme dag, men før drapene fant sted.

– Jeg ga det tilbake til selgeren. Dette var i Bosnia. Det er en annen verden. Alle har våpen der, sier Krkic til TV 2 mer enn syv år senere.

Politiet har aldri klart å finne våpenhandleren ved navn Marki. De mener at Krkic ikke har gitt dem opplysninger om hvem han er, og de mener ingen har kunnet bekrefte historien.

– Vi mener at dette er en oppkonstruert forklaring som er forsøkt tilpasset bevisene i saken, sier statsadvokat Marit Formo.

Forsvarerne mener på sin side at politiet ikke har gjort en skikkelig innsats for å finne våpenhandleren.

På gården fant politiet flere magasiner, i tillegg til ammunisjon og tomhylser, som kun passer til Kalashnikov. Forsvareren påpeker at Krkic’ far tidligere har eid et automatvåpen, som ikke er drapsvåpenet, der magasinet passer.

Han har en annen teori om hvordan hylsene har funnet sin vei til gården: At noen har plantet disse for å få Krkic dømt.

– Det er mange muligheter knyttet til hvem det kunne vært. Uten hylser på gårdsplassen er det ingen tiltale eller dom, sier forsvarer Bratlien i retten.

Dette skal senere vise seg å bli et sentralt tema i rettssaken.

Del 6: Et uklart motiv

Som i alle drapsetterforskninger har politiet forsøkt å avdekke et motiv. Hvorfor skulle Krkic ønske å drepe disse to menneskene på eid-kvelden?

– Hvis vi skal relatere dette til oss, så blir det som om man sent på julaften, mens man har åtte barn i huset, reiser ut for å drepe to personer man ikke engang vet hvor er. Det er ingen opplysninger i saken som tilsier at Krkic visste at disse to personene i det hele tatt befant seg på kafeen, sier forsvarer Bratlien.

Samme år som drapene var Krkic involvert i en mindre kollisjon med en av de avdøde, men ingen av bilene fikk dokumenterte skader. Det ble ikke skrevet en skademelding, og politiet ble ikke tilkalt, ifølge forsvareren.

Den kvelden drapene skjedde, dro flere av Krkic’ nærmeste ut med bil for å kjøpe is.

Et vitne som var med på bilturen, har i avhør sagt at det oppsto en situasjon mellom en av Krkic’ nærstående og en annen person. Dette skal ha medført at Krkic etterpå tok med seg en gjenstand før han dro ut for å finne mannen.

Påtalemyndigheten har en teori om at hendelsen kan ha trigget drapene.

Krkic benekter at han var i konflikt med et av drapsofrene. Han nekter for å ha vært nær åstedet denne kvelden.

Aktor Formo bemerker at man i denne saken ikke har kommet til bunns i hva som var det umiddelbare motivet og det nøyaktige hendelsesforløpet under drapene. Saken trenger ikke av den grunn være svak bevismessig, mener statsadvokaten.

Hun viser til Orderud-saken som et eksempel, der flere omstendigheter er uklare til tross for at tre personer ble dømt for medvirkning til drapene.

– I mange drapssaker vil det kunne være vanskelig å forstå hva som skulle være motiv for å drepe. I denne saken mener jeg at opplysningene om en langvarig og eskalerende konflikt med en av de avdøde må sammenholdes med tiltaltes lave terskel for å bruke vold, sier hun med henvisning til Krkic’ straffehistorikk.

Forsvarer Bratlien mener det ikke er grunnlag for å si at Krkic har hatt motiv for å drepe.

– For meg fremstår det uklart hva politiet mener skal være bakgrunnen for denne påståtte konflikten. De har påberopt et sammenstøt med bil fra våren 2014 og den lite troverdige forklaringen om en hendelse på en tur for å kjøpe is, sier han.

Del 7: Ukjent DNA på hylse

Det store spørsmålet for politiet, først i Bosnia og så i Norge, er om det er mulig å knytte Krkic til åstedet på kafeen i Bosnia.

Ifølge forsvarer Bratlien er svaret nei.

Statsadvokat Formo er enig i at det finnes ulike forklaringer om hvor Krkic har oppholdt seg på drapstidspunktet.

Enkelte vitner har endret forklaring i løpet av årene som har gått. Noen av dem er fornærmet i voldssaken Krkic der ble dømt.

Politiet har vitneforklaringer fra én person som først ikke sa noe som knytter ham til drapene, men som i senere avhør har hevdet at Krkic tilsto drap samme kveld som ugjerningene fant sted. Vedkommende hadde frem til da utad gitt uttrykk for at Krkic var uskyldig.

– At opplysninger har kommet gradvis, må i dette tilfellet ses i lys av at de har vært redde for konsekvensene av å fortelle det de vet, sier Formo.

Krkic selv nekter for å ha vært på åstedet og for å ha sagt noe som kan knytte ham til drapene.

Forsvarerne har i retten gjort et poeng av at to personer skal ha gått sammen for å få ham dømt for drapet.

Bratlien peker på flere aspekter ved drapskvelden som han mener svekker mistanken mot Krkic:

I FENGSEL: TV 2 møtte Zikrija Krkic i et besøksrom på Ullersmo fengsel. Foto: Frode Sunde / TV 2
I FENGSEL: TV 2 møtte Zikrija Krkic i et besøksrom på Ullersmo fengsel. Foto: Frode Sunde / TV 2
  • Det er ingen vitner som har sett bilen Krkic disponerte, ei heller er han observert av vitner som befant seg i nærheten av kafeen da skuddene falt.
  • Det er ikke gjort noen tekniske funn som knytter Krkic til åstedet. Bilen han trolig ville ha kjørt, er grundig undersøkt uten at det er gjort relevante funn.
  • Det er aktivitet på PC-en til Krkic frem til klokken 22.31, mellom 30 og 50 minutter før drapene skjedde. I tillegg er det åpnet en film på PC-en hans klokken 21.16 som har en varighet på to timer og ti minutter. Flere vitner mener han lå i en sofa og så på både TV og datamaskinen.
  • Det finnes tre tomhylser fra åstedet med DNA fra andre enn Krkic. Det er ikke kjent hvem DNA-et tilhører, men politiet mener det ikke er relevant ettersom det lå på gulvet i kafeen og de tror DNA-et tilhører gjester som har vært i lokalet, men som ikke har noe med drapet å gjøre.

Bratlien er sterkt kritisk til at det ikke er gjort enda mer for å finne ut hvem DNA-et tilhører.

– Vi har presset på fordi vi mener at verken bosnisk eller norsk politi gjorde noe for å finne ut hvem sitt DNA dette var. Vi fikk til slutt lagmannsrettens medhold i å spørre enkelte om de ville avgi frivillig DNA. Én sa ja, mens to sa nei. Der står vi i dag, sier han.

Statsadvokat Formo sier at det dreier seg om en ufullstendig DNA-profil på hylser som er avfyrt fra et skytevåpen. På grunn av varmen som en tomhylse utsettes for i forbindelse med avfyring fra et skytevåpen, er det en svært begrenset mulighet for å gjenfinne DNA fra den som har ladet våpenet.

I dette tilfellet er det mer sannsynlig at DNA funnet stammer fra gjester eller ansatte på kafeen som har lagt fra seg DNA på gulvet der hylsene ble funnet, mener hun.

Del 8: Mann med nytt bevis fra åstedet

Et stridsspørsmål i rettssaken er hvor mange skudd som ble avfyrt inne i kafeen. Forsvarer Bratlien mener det er løsnet betydelig flere skudd enn de 15 som politiet legger til grunn. Basert på bilder fra åstedet og uttalelsen til en ekspert, mener han at det er avfyrt minst 21 skudd, kanskje så mange som 30.

Politiet mener at flere kulehull i kafeen kan forklares med at prosjektiler har fragmentert, altså splittet seg etter å ha truffet en gjenstand, for så å fortsette sin bane.

Dokumenter i saken viser at bosnisk politi kun brukte to timer på de kriminaltekniske undersøkelsene på åstedet, noe som ifølge Kripos er veldig lite på et slikt åsted. Flere år etterpå, da norsk politi hadde befaring på åstedet, fant de blant annet et prosjektil i sofaen.

Da norsk politi var i Bosnia i 2018, avhørte de en mann som overleverte to tomhylser til etterforskerne. Det har vist seg at disse kan knyttes til drapsvåpenet.

Ifølge vitnet ble hylsene funnet i forbindelse med vask av åstedet etter drapene fire år tidligere. Hylsene skal ha ligget sofaen. Bratlien mener dette ikke kan stemme fordi andre vitner har sagt at det som ble funnet etter vask, ble kastet.

Statsadvokat Formo uttaler at hun synes den bosniske etterforskningen ikke var spesielt grundig etter norsk målestokk. Samtidig sier hun at det ble overlevert et omfattende materiale til norsk politi.

– Vi kan ikke gå god for den bosniske etterforskningen av saken, og det var derfor nødvendig for norsk politi å utføre en selvstendig og grundig etterforskning, sa hun i retten.

Forsvarer Bratlien er enig når det gjelder kvaliteten på etterforskningen i Bosnia.

– Det er snakk om en elendig åstedsundersøkelse. Bildene er dårlige, DNA-spor er dårlig sikret og store deler av kafeen er ikke undersøkt. Saken kom skjelvt ut fra start. Denne skaden kunne umulig norsk politi rette opp, mener han.

Del 9: Kan bevis være plantet?

At tomhylser tilsynelatende ble oversett i de kriminaltekniske undersøkelsene, uenighet om hvor mange skudd som faktisk ble løsnet, og at det dukket opp hylser flere år etter drapene, gjør at forsvarerne spør seg om bevis kan være plantet.

Det er dokumentert at enkelte tekniske bevis ikke er oppbevart i tråd med reglene i Bosnia. Forsvarerne mener også at ransakingen var ulovlig fordi det ikke var, som loven i landet krever, et vitne til stede. Poenget med dette er å forebygge planting av bevis.

Forsvarerne mener dette må sees i sammenheng med den øvrige politiske situasjonen i landet, som fortsatt preges av borgerkrigen. Flere vitner har forklart at det fortsatt er mye korrupsjon i Bosnia, også i politiet.

FORSVARERNE: Øyvind Bratlien og Håvard Flatland forsvarer Zikrija Krkic sammen med Pamela Kajic-Piplica. Foto: Frode Sunde / TV 2
FORSVARERNE: Øyvind Bratlien og Håvard Flatland forsvarer Zikrija Krkic sammen med Pamela Kajic-Piplica. Foto: Frode Sunde / TV 2

Professor Svein Mønnesland vitnet i retten. Han redegjorde for at det fortsatt er en underliggende spenning mellom bosniske muslimer, såkalte bosnjaker, serbere og kroater.

Drammen tingrett skrev følgende i sin dom fra i fjor:

«Risikoen for at bevisene som både den norske og bosniske etterforskningen bygger på er manipulert eller plantet, må derfor tas i betraktning når retten vurderer bevisverdien av konklusjonene som kan trekkes fra dette materialet».

Dommerne mente, etter en helhetsvurdering, at bevis ikke har blitt plantet eller tuklet med.

– Det er mange som kan ha plantet bevis. Det en kan for eksempel være en kriminell eller en serbisk nasjonalistisk tjenestemann. Spørsmålet rundt planting av bevis var en sentral del av dommen i Bosnia, og jeg mener det er påfallende at norsk politi ikke har større interesse for å bekrefte eller avkrefte teorien, sier Bratlien.

Statsadvokat Formo gjennomgikk i sin prosedyre en rekke forhold som hun mener tilsier at hylsene ikke er plantet på Krkic-gården.

Hun la særlig vekt på at hylsene ble funnet i samme område som man på videoen fra morgenen før drapene ser at de skyter med samme type våpen og samme type ammunisjon som hun mener ble benyttet i forbindelse med drapene.

Del 10: Strid om rekonstruksjon

Noe av det forsvarerne synes er mest merkelig, er hvordan to av tomhylsene på gården til Krkic ble funnet henholdsvis på et flere meter høyt tak og inne i en vedbod. Særlig i hylsen i vedboden har de ment at må være plantet.

– I retten i Bosnia ble det lagt til grunn at hylsen ikke kunne ha havnet på taket etter å ha blitt kastet ut av et automatgevær, på bakgrunn av en uttalelse fra forsvarers sakkyndige vitne i Bosnia. Det motbeviste norske kriminalteknikere her i Norge, sier statsadvokat Formo.

Hun sier at den bosniske sakkyndige har, etter å ha sett de norske undersøkelsene, endret sin konklusjon. Han er nå enig i at det er fullt mulig at tomhylsen på generelt grunnlag kan ha havnet på taket ved skyting med et Kalashnikov-gevær.

Forsvarer Bratlien slår seg ikke til ro med den konklusjonen.

– Det er en skandale at norsk påtalemyndighet kan legge frem dette som et bevis. Jeg mener at den norske øvelsen på ingen måte holder mål. Jeg forstår ikke at de har forsøkt å rekonstruere slik de har gjort, sier Bratlien.

Forsvarerteamet dro til Bosnia for å rekonstruere og finne ut om det er mulig at hylsa kunne havne på taket.

3D: Modellen viser hvordan advokatene forsøkte å rekonstruere skytingen på gården.
3D: Modellen viser hvordan advokatene forsøkte å rekonstruere skytingen på gården.

– Da brukte vi våpen av samme merke som fremkommer på video fra skyting på eid på Krkic-gården og ammunisjon av samme merke som tomhylsene funnet på gården. Vi gjennomførte en skyting i Bosnia på skytebane. Krkic-gården ble bygget opp med kulisser i eksakt målestokk. Vi fikk analysert filmen av skyting på eid og fikk plassert skytteren med en millimeters feilmargin.

– Skytingen ble da satt inn i en 3D-scanning fra Krkic-gården. Våpeneksperten fra Kroatia mener at hylsen umulig kan ha havnet på taket ut fra der skytterne på filmen stod, ei heller i vedboden som er enda lenger unna, sier Bratlien.

Formo påpekte i sin prosedyre svakheter knyttet til den bosniske undersøkelsen, blant annet at den sakkyndige selv opplyste at undersøkelsen ikke var statistisk relevant fordi de kun hadde hatt tilgjengelig og testet med seks patroner i forbindelse med undersøkelsen.

Hun påpekte også at han ikke klarte å begrunne sine konklusjoner utover å vise til sin mangeårige erfaring.

Formo sier at norsk politi på eget initiativ gjennomførte en ny rekonstruksjon av hylseutkast i forkant av ankesaken, som følge av forsvarerens kritikk, der de testet tre ulike Kalashnikover.

– Det ble forsøkt med ulik type ammunisjon fra ulike fabrikater, det ble foretatt skyting med ulike vinkler på våpnene, noe som var en del av kritikken fra forsvarerne i tingretten, sier hun.

Imidlertid ble testene utført med en annen type Kalashnikov enn den man ser Krkic håndtere i filmen fra drapsdagen.

– Drapsvåpenet i denne saken har aldri blitt funnet, og vi har ingen sikker informasjon om hva slags type Kalashnikov som ble benyttet i forbindelse med drapene. Kalashnikov er et ulovlig våpen både i Norge og Bosnia, så det er begrenset tilgang på disse. Kripos benyttet tre ulike typer som de hadde tilgang på.

 Foto: Frode Sunde
Foto: Frode Sunde

Del 11: Kan det ha vært noen andre?

I vanlige drapsetterforskninger jobber politiet ut fra flere hypoteser knyttet til hendelsesforløp, bakgrunn og motiv. Til slutt, i hvert fall i Norge, står politiet som regel igjen med den eller de som står bak.

I Bosnia-saken mener forsvarerne det er et stort og åpenbart problem: At norsk politi i realiteten kun kan straffeforfølge Krkic og ikke andre potensielle gjerningsmenn som ikke har norsk statsborgerskap.

– Det gir en fullstendig amputert etterforskning, mener Bratlien.

Han påpeker at det var flere personer på åstedet i tidsrommet fra da drapene ble oppdaget og frem til politiet kom frem til stedet. Ifølge Bratlien har flere av disse både motiv og manglende alibi. Han sier blant annet at det dreier seg om en mann som hadde dusjet etter hendelsen, men der man fant kruttrester på både klærne og hånda til vedkommende.

– Blant disse var på åstedet var flere til stede i et møte etterpå. De har ikke villet si noe om hva som ble snakket om. Jeg skal ikke påstå at noen av disse står bak, men jeg mener at de er blant flere som burde vært vist større interesse i den norske etterforskningen, sier forsvareren.

PÅ TILTALEBENKEN: i hele høst har han forsøkt å forsvare seg mot anklagene som potensielt kan gi ham en livstidsdom i fengsel. Foto: Frode Sunde / TV 2
PÅ TILTALEBENKEN: i hele høst har han forsøkt å forsvare seg mot anklagene som potensielt kan gi ham en livstidsdom i fengsel. Foto: Frode Sunde / TV 2

Til dommerne i retten ga han et eksempel på hvordan han opplever saken.

– Da fetteren sto tiltalt for drapet på Birgitte Tengs, spurte lagmannen om man kunne utelukke at det var andre gjerningsmenn. Det fikk han et bekreftende svar på. Vi vet alle hvordan det gikk med den saken.

Bratlien sier at i den grad alternative gjerningsmenn har blitt undersøkt, så har det skjedd etter oppfordring fra ham og medforsvarerne.

Han sammenligner også Krkic’ sak med etterforskningen av svenske Sture Bergwall, best kjent som Thomas Quick, som ble dømt for åtte drap han aldri begikk. Én av drapssakene ble etterforsket av Kripos og drammenspolitiet, som fikk massiv kritikk i etterkant.

Aktor Formo mener på ingen måte at de to sakene kan sammenlignes.

– Vi mener at dette har båret preg av å forsøke å fjerne fokus fra tiltalen og det retten skal ta stilling, sa Formo i sin prosedyre.

Hun mener også at forsvarernes lange liste over alternative gjerningsmenn viser «hvor løse påstandene er».

– Det er gjennomført en omfattende og bred etterforskning. Man har jobbet etter ulike hypoteser, blant annet om at tiltalte ikke er gjerningspersonen. Norsk politi har kartlagt en rekke andre personer og alternative hendelsesforløp, som ikke har resultert i noen troverdige eller realistiske holdepunkter for at det er noen andre enn tiltalte som, uavhengig av tiltalte, har gjennomført drapene, sier hun.

Mandag 13. desember ble den drøyt tre måneder lange rettssaken avsluttet. Siden 7. september har alle som ville komme inn i salen, måttet passere en sikkerhetskontroll bemannet av politiet.

 Foto: Frode Sunde
Foto: Frode Sunde

Del 12: «Min samvittighet er ren»

En sikkerhetsvurdering har konkludert med at de strenge tiltakene er nødvendige, men statsadvokat Formo vil ikke gå inn på detaljene i vurderingen.

Hun la ned påstand om 21 års forvaring med en minstetid på 10 år. Formo mener ikke at det er grunnlag for å si at Krkic planla drapene over tid, men at det oppsto en situasjon som førte til at han reiste ut til stedet de avdøde befant seg og handlet deretter.

Mens Krkic fikk servert påstanden som kan holde ham innesperret resten av livet, satt han isolert og fulgte med via videolink fra Ullersmo fengsel etter å ha fått påvist koronasmitte.

Nå går han noen lange måneder i vente før dommen foreligger.

På direkte spørsmål fra TV 2 om han har noe med drapene å gjøre, svarer Krkic:

– Nei, ingenting. Absolutt ingenting.

– Hva tenker du om risikoen for å bli sittende i fengsel resten av livet?

– Hva skal jeg tenke? Min samvittighet er ren.

Relatert