SLITER MED KJENT UTFORDRING: Skuespiller Susanne Karin Moe er hørselshemmet og har hele livet blitt diskriminert. Foto: Privat
SLITER MED KJENT UTFORDRING: Skuespiller Susanne Karin Moe er hørselshemmet og har hele livet blitt diskriminert. Foto: Privat

rapport fastslår omfattende diskriminering:

Susanne og én million nordmenn sliter med samme utfordring

Hørselshemmede blir diskriminert på skolen, i arbeidslivet og i sosiale sammenhenger, viser fersk rapport. Samme funksjonshemming har også ekskludert Susanne fra viktig informasjon under pandemien.

Skuespiller Susanne Karin Moe tar det meste med et smil. Slik hun gjort fra hun var barn.

– Det kan være vanskelig å beskrive hvordan det er å leve med min funksjonsnedsettelse, fordi jeg kjenner ikke til noe annet. Jeg har hatt det slik alltid, forklarer Susanne.

Men som voksen har hun noe motvillig erkjent et ubehagelig faktum: Susanne har blitt diskriminert i årevis.

Susanne er hørselshemmet og sliter med tinnitus. Fra hun var liten har hun møtt hindringer som har gjort - og som gjør hverdagen mer krevende.

– Vondt å innse

– Jeg synes det er vondt å innse at jeg har blitt diskriminert. Jeg føler at om jeg innrømmer det, så erkjenner jeg også at jeg har noe å bli diskriminert for, sier Susanne til TV 2.

DISKRIMINERT: Susanne har en funksjonsnedsettelse som gjør henne ekstra utsatt for diskriminering. Hun tror ny rapport vil skape positive endringer. Foto: Marcel Leliënhof
DISKRIMINERT: Susanne har en funksjonsnedsettelse som gjør henne ekstra utsatt for diskriminering. Hun tror ny rapport vil skape positive endringer. Foto: Marcel Leliënhof

Skuespilleren har lest den ferske juridiske rapporten fra Hørselshemmedes Landsforbund (HLF).

Rapporten slår fast at det i dag forekommer en omfattende diskriminering av hørselshemmede.

Susanne ønsker ikke å bli assosiert med diskriminering. Hun vet at få - kanskje ingen - gjør dette med overlegg eller for å plage henne. Derfor klager verken hun eller mange andre hørselshemmede.

Og dermed forblir de en «usynlig» gruppe som diskrimineres. Eller som ordet også betyr: forskjellsbehandles.

– Jeg vil ikke være en som blir diskriminert. Jeg vil jo bare være «som alle andre», ikke til bry for noen, bare helt «normal» og kanskje høyest på listen min: jeg vil være en ressurs.

SKUESPILLER: I jobben møter Susanne utfordringer som hørselshemmet. Men hun ønsker ikke å klage. Foto: Privat
SKUESPILLER: I jobben møter Susanne utfordringer som hørselshemmet. Men hun ønsker ikke å klage. Foto: Privat

Pandemiutfordring

Under pandemien har Susanne og andre hørselshemmede støtt på en ny utfordring, nemlig munnbind.

– Selv om jeg er veldig for munnbind, og har stor forståelse for at det må til, så er det virkelig et mareritt for oss som er avhengig av å lese på munnen, forklarer Susanne.

Men det hun synes er enda verre, er at hørselshemmede ofte ikke får viktig informasjon samtidig som den går ut.

– Særlig når en står i en nasjonal krise og en pandemi og en stor gruppe enkeltindivider holdes utenfor informasjonsstrømmen i radio og tv.

– Dette er et hårreisende problem. Jeg tror at en stor del av diskrimineringsproblemet ligger i nettopp dette, at man er blitt så vant til at det er sånn, forklarer Susanne.

Hun kan ikke tegnspråk.

– De færreste kan det. Og derfor får jeg heller ikke med meg det som blir sagt på viktig pressekonferanser, sier Susanne.

– Hvor dårlig hørsel har du?

– Den er nedsatt ca. 50 prosent, det kan være i trafikken, da kan jeg ikke alltid høre hvor en bil kommer i fra, før den er ganske nærme. Og så må jeg alltid har mobiltelefon på full styrke. Snakker jeg med noen så leser jeg helst på munnen, sier Susanne.

Knøt seg i magen

På barneskolen opplevde Susanne ofte at lærer brukte hviskeleken for å roe ned klassen.

– Hver gang knøt det seg i magen, for jeg var alltid den som klusset til hele leken og gjorde at sluttresultatet på leken ble «kjempemorsomt». Susanne vet ikke hva hvisking er, hun kan ikke høre det, sa elevene.

På ungdomsskolen ble hun av skolens rådgiver på grunn av hørselsproblemene, frarådet å satse på musikk, dans og drama.

– Å få en slik beskjed er nedslående for enhver, og kanskje aller mest i de sårbare og viktige tenårene, sier Susanne.

Hun ble fortalt at det fantes yrker som var bedre for «sånne som meg».

– Tenk om jeg hadde hørt på henne og ikke fulgt drømmen min? Jeg skjønte nok ikke den gang at dette er diskriminering.

En million hørselshemmede

Ifølge Hørselshemmedes Landsforbund har en million nordmenn ulike hørselsdiagnoser og de fleste hører så dårlig at det går utover arbeidsliv og livskvalitet.

Ifølge beregninger utført av Oslo Economics for HLF koster hørselstap samfunnet to milliarder kroner årlig.

Dersom du tror at du har nedsatt hørsel - finn ut mer ved å klikke her.

KREVENDE HVERDAG: For folk flest er det vanskelig å forstå hvor utfordrende hverdagen kan være for hørselshemmede Susanne. Foto: Marcel Leliënhof
KREVENDE HVERDAG: For folk flest er det vanskelig å forstå hvor utfordrende hverdagen kan være for hørselshemmede Susanne. Foto: Marcel Leliënhof

I både sosiale sammenhenger og på jobb opplever Susanne at det forventes og legges opp til at alle hører alt som blir sagt.

– En ting er de gangene jeg ikke hører, en annen ting er de gangene jeg hører feil.. Jeg møter opp feil sted, til feil tid, gir feil informasjon videre og må gang på gang beklage for noe som ikke alltid er min skyld. Igjen føler jeg meg dum. Som en dårlig ansatt. Jeg føler skam, forklarer Susanne.

Som skuespiller opplever hun at det kommer muntlige beskjeder og meldinger som hun ikke alltid får med seg. Da kan det være at hun møter opp til feil tid.

– Man føler man ødelegger for alle rundt meg.

Hun mener det handler om å bevisstgjøre kolleger og arbeidsgivere.

– Jeg sier alltid i fra når jeg begynner på en jobb at jeg bruker høreapparat, men det er ikke alltid at man får med seg, eller forstår hva det betyr.

– Det handler om å forsikre seg at du har fått beskjed og forstått den, sier Susanne som er selvstendig næringsdrivende og jobber på en rekke ulike prosjekter.

Blir sykmeldt og ufør

– Det handler om manglende tilrettelegging og vilje til tilrettelegging for hørselshemmede, sier forbundsleder Morten Buan i Hørselshemmedes Landsforbund.

Tilrettelegging vil si lydteknisk utstyr til bruk i blant annet møtesammenheng, å unngå bruk av åpent landskap og få på plass skjermingstiltak ved behov.

– Utstyret man trenger må tilpasses stilling og hvor stort hørselstapet er.

Arbeidsgiver plikter å finne ut hva den enkelte ansatte har behov for, det meste kan en få i form av hjelpemidler via NAV.

– Du har to typer hørselshemmede, de som skal inn i jobb og de som får hørselshemming når de er i jobb.

Ifølge Buan blir søker med hørselshemming ofte ikke foretrukket når arbeidsgiver blir klar over dette.

– Arbeidsgiver viser heller ikke vilje til å endre arbeidsoppgaver tilpasset den som har fått hørselstap i løpet av den tiden man er ansatt.

Et klassisk problem er at den som har hørselstap har utfordringer med å skille stemme fra bakgrunnsstøy.

– Hva skjer når ting ikke blir tilrettelagt?

– Dessverre bruker arbeidstaker mye krefter på å stå i vanskelig arbeidssituasjon og blir presset ut av arbeidslivet, sykemeldt og påfølgende ufør. For jobbsøkere har man en vanskeligere inngang til arbeidslivet.

– Hvorfor blir ikke ting tilrettelagt?

– En god del arbeidsgivere diskriminerer på grunn av manglende kunnskap og ikke av vond vilje. Men vi vet at overlagt diskriminering forekommer, fastslår Buan.

Rapport

En fersk juridisk rapport gjort på oppdrag for Hørselshemmedes Landsforbund viser omfattende diskriminering av hørselshemmede .

Susanne forteller at hørselstapet har ekskludert henne i ulike sammenhenger. Som da de lekte hviskeleken på skolen. Eller når rådgiveren på skolen mente at hun ikke burde velge drama og dans. Og når hun i jobb blir handlingslammet av at nødvendige tekniske fasiliteter ikke alltid er på plass.

– Som voksen har ønsket om å ikke være til bry blitt tydeligere. Jeg sitter ofte med en følelse av å ville bevise at jeg klarer meg til tross for hørselstapet.

– Og hvor kommer disse strenge kravene du setter til deg selv?

– Kanskje det er mange år med diskriminering som gjør at jeg sitter igjen med en så sterk følelse av å være til bry?

50 PROSENT NEDSATT HØRSEL: Susanne foretrekker å lese på munnen. Tidvis kan lyder i omgivelsene skape store problemer for skuespilleren. Foto: Privat
50 PROSENT NEDSATT HØRSEL: Susanne foretrekker å lese på munnen. Tidvis kan lyder i omgivelsene skape store problemer for skuespilleren. Foto: Privat

Knusende rapport

– Dette er alvorlige funn og for første gang en slik systematisk gjennomgang av norsk lov er gjort, fremholder forbundsleder i HLF, Morten Buan til TV 2.

– Rapporten viser at hørselshemmede blir systematisk diskriminert på alle samfunnsområder. Vi kan rett og slett ikke finne oss i en diskriminering fra vugge til grav, sier Buan.

– Det er tunge påstander fra HLF om mennesker som «systematisk» diskrimineres fra barnehagealder til voksenlivet?

– En slik kartlegging av lovverket er ikke blitt gjort før. Vi har hatt mistanke om og har påpekt urett og diskriminering tidligere, nå vet vi med sikkerhet at det er slik, forklarer Buan.

Rapporten avdekker ifølge HLF hull i lovverket som gjør at hørselshemmedes menneskerettigheter ikke blir oppfylt.

– Hva må gjøres?

– Det må ryddes opp i lovverket og i holdninger. Dette handler om grunnleggende rettigheter til å delta i samfunnet på lik linje med alle andre. Hvis lovgiverne og politikerne virkelig mener at hørselshemmede ikke skal bli diskriminert, så må de gjøre en langt bedre jobb enn det de gjør i dag, sier Buan.

FORVENTNINGER: – Vi har store forventninger til den nye statsråden, understreker HLF-leder Morten Buan. Foto: Privat
FORVENTNINGER: – Vi har store forventninger til den nye statsråden, understreker HLF-leder Morten Buan. Foto: Privat

Isolasjon og utenforskap

– Den som betaler prisen for brudd på menneskerettighetene er den hørselshemmede som ikke får utdannelse, ikke kan stå i jobb, som blir syk av isolasjon og utenforskap, som ikke får delta i fritidsaktiviteter, kultur eller samfunnslivet ellers, sier Morten Buan.

HLF har nå store forventninger til kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen.

– Hun har sagt at FN-konvensjonen om rettigheter for mennesker med nedsatt funksjonsevne - CRPD - skal inkorporeres i norsk lov, og arbeidet skal starte umiddelbart. Vi har store forventninger til den nye statsråden, understreker Buan.

CRPD - Menneskerettigheter for mennesker med nedsatt funksjonsevne

* Konvensjonen skal bidra til å motvirke diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne.

* CRPD skal sikre respekt for de gjeldende sivile, politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle rettene til mennesker med nedsett funksjonsevne.

* CRPD står for "Convention on the Rights of Persons with Disabilities"

* Konvensjonen ble vedtatt av FNs generalforsamling i 2006 og tredde i kraft i 2008.

Gjennomgripende diskriminering

Undersøkelsen er utført av Advokatfirma Nordhus og Aarø.

– Våre funn harmonerer verken med uttalte politiske mål om fullverdig samfunnsdeltakelse, eller de forpliktelser Norge gjennom ulike menneskerettighetskonvensjoner har påtatt seg, sier advokat Marit Vik, som har leder arbeidet med undersøkelsen.

– Hva er mest alvorlig?

– Det jeg opplever som mest alvorlig er at diskrimineringen av hørselshemmede er så gjennomgripende. Den går hele veien fra tidlig barndom til alderdom. Jeg synes det blir et stort paradoks fordi det er en gruppe en relativt enkelt kunne ha hindret diskriminering, forklarer Vik.

– Hva er det mest alvorlige i rapporten?

KNALLHARD KRITIKK: – Vi påstår at Norge ikke har lykkes med å respektere og sikre menneskerettighetene for hørselshemmede, sier advokat Marit Vik. Foto: Privat
KNALLHARD KRITIKK: – Vi påstår at Norge ikke har lykkes med å respektere og sikre menneskerettighetene for hørselshemmede, sier advokat Marit Vik. Foto: Privat

I Norge er det en million mennesker med hørselsutfordringer og mange opplever å bli diskriminert som følge av dette.

– Hva haster mest å få på plass nå?

– Et tydelig krav til universell utforming av alle barnehager, skoler og høyere utdanning. Jeg er også overrasket over at det er så liten kunnskap om hvilke mangler som er der ute.

– Det er åpenbart at hørselshemmede diskrimineres. Er lovverket for uklart? Er problemet at man ikke bryr seg om lovverket? Eller er problemet at det ikke sanksjoneres mot lovbrudd?

– Det er en kombinasjon av alle tre. Lovverket blir ikke respektert. Universell utforming blir ikke fulgt opp. Tilrettelegging i skole/arbeid blir ignorert, eller ikke respektert.

Vik mener det er stor mangel på kunnskap om hørselshemmede i kommuner, skoler, på arbeidsplasser osv.

– Det blir som regel den enkelte forelder som må gi nødvendig informasjon, og som blir stående helt alene mot systemet. Mange arbeidstakere blir utmattet i et forsøk på å få tilrettelegging. I domstolene blir hørselshemmede konsekvent diskriminert, erfarer Vik.

Vik mener det er et problem at det ikke sanksjoneres for lovbrudd og at eventuelle sanksjoner ikke har noen effekt.

– Det hjelper ikke at noen sier at ja du ble diskriminert, når du taper en utdannelse eller en jobb. Det blir en svært fattig og helt ubrukelig trøst.

Vondt å lese

Susanne har lest rapporten.

– Interessant lesning, men samtidig synes jeg det var vondt å lese. Som hørselshemmet ante jeg ikke at diskrimineringen var så omfattende, og det gjør meg utrolig trist og skikkelig forbannet.

FØLER MED ANDRE:– Jeg vil understreke at jeg føler meg utrolig heldig og privilegert. Jeg har sluppet skikkelig billig unna den verste dritten! Foto: Privat
FØLER MED ANDRE:– Jeg vil understreke at jeg føler meg utrolig heldig og privilegert. Jeg har sluppet skikkelig billig unna den verste dritten! Foto: Privat

– Når jeg hører andre fortelle om ting de har opplevd blir jeg skikkelig forbannet og lei meg. At jeg har vært så heldig og i noen sammenhenger er et «prakteksemplar» på hvordan god tilrettelegging og god oppfølging burde være, gjør at jeg blir så lei meg på andres vegne. Det føles skikkelig urettferdig, sukker Susanne.

Skuespilleren har et par «juleønsker»:

– Jeg ønsker mer bruk av teleslynge på teatre, det tror jeg mange vil ha glede av. (red.anm: En teleslynge fungerer som en slags radiosender som overfører lyd direkte til brukerens høreapparat.)

– Og så vil jeg gjerne at man tekster flere tv-programmer, slik at vi slipper å vente flere dager til tekstet versjon kommer på luften, smiler Susanne.

Relatert