UREALISTISK: Ørjan Olsvik, professor ved Institutt for medisinsk biologi mener FHIs smitteberegning ikke er realistisk. Foto: Nils Ole Refvik/TV 2
UREALISTISK: Ørjan Olsvik, professor ved Institutt for medisinsk biologi mener FHIs smitteberegning ikke er realistisk. Foto: Nils Ole Refvik/TV 2

Reagerer på FHI-tall: – Vanskelig å dokumentere vitenskapelig

Professor i mikrobiologi, Ørjan Olsvik, reagerer på Folkehelseinstituttets scenario om mellom 90.000 og 300.000 smittetilfeller daglig. Han mener regnestykket er vanskelig å bevise.

– I et foreløpig scenario beregner vi at det om tre uker kan bli opp mot 90.000 og 300.000 tilfeller per dag og 50 til 200 innleggelser per dag dersom tiltakene ikke bremser epidemien betydelig, skrev Folkehelseinstituttet i en risikovurdering om omikronvarianten som ble publisert mandag.

Scenarioet FHI skisserer baserer seg på at nye smitteverntiltak ikke bremser pandemien betydelig.

– Vil ikke bli 300.000 tilfeller

Professor i medisinsk mikrobiologi ved Universitetet i Tromsø, Ørjan Olsvik, mener tallene er vanskelige å bevise.

– Jeg synes at så høye tall er vanskelig å dokumentere vitenskapelig, sier Olsvik til TV 2.

UMULIG: Professor i mikrobiologi, Ørjan Olsvik, er kritisk til FHIs smittemodellering. Foto: Daniel Berg Fosseng/TV 2
UMULIG: Professor i mikrobiologi, Ørjan Olsvik, er kritisk til FHIs smittemodellering. Foto: Daniel Berg Fosseng/TV 2

– Det er en matematisk modellering som i min verden er umulig å få til. Etter ti dager med det har 3 millioner mennesker blitt smittet, det er umulig å få til. Vi er vaksinerte og er fem millioner mennesker her, fortsetter professoren.

Olsvik understreker at Norge er et langstrakt land, og at smittespredning ikke vil skje på samme måte som i et reagensrør.

– Det vil ikke bli 300.000 tilfeller per dag hvis vi gjør de minste mulige prosessene for å hindre dette, sier Olsvik.

– Men er det realistisk at så mange kan bli smittet?

– Det er lov å leke med matematikk, og det er lov å se hva som eventuelt kan skje. Det er også helt ok å lage skremselsbilder. Men det er ikke min strategi. Jeg tror vi skal forholde oss til realiteter og fakta i så stor grad som overhodet mulig, sier han.

– Viser alvoret i situasjonen

Fagdirektør i FHI, Frode Forland, sier scenarioet er en matematisk modell som skal vise hvor raskt omikron smitter ut ifra gjeldende fordoblingstakt på to til tre dager.

BEHOV: Frode Forland, avdelingsdirektør FHI, mener den matematiske modellen viser behovet for rask iverksettelse av smitteverntiltak. Foto: Ida Cecilie Madsen/TV 2
BEHOV: Frode Forland, avdelingsdirektør FHI, mener den matematiske modellen viser behovet for rask iverksettelse av smitteverntiltak. Foto: Ida Cecilie Madsen/TV 2

– Det er ikke en realistisk fremstilling, eller en prognose i forhold til hva vi tror vil skje, men et regnestykke som viser alvoret i situasjonen, og behovet for tiltak nå, sier Forland til TV 2.

– Hvis det ikke er realistisk eller en prognose, hva er begrunnelsen for å gå ut med et regnestykke som ikke kan bevises vitenskapelig?

– Som sagt, det viser hvordan den nye varianten vil kunne spre seg om den fikk litt spillerom. Regnestykket viser at vi står overfor en situasjon med stor usikkerhet, og potensielt stor fare for at mange kan bli smittet og syke, noe som krever tiltak raskt for å hindre at dette skal skje, sier fagdirektøren.

Frykter en bølge av sykdom

FHI frykter at omikronvarianten allerede før nyttår kan forårsake en bølge med mange syke, mange innleggelser, stor belastning på helsetjenesten og stor belastning på samfunnet i form av sykefravær.

Selv om omikronvarianten skulle gi mindre alvorlig sykdom hos den enkelte, vil den store spredningen likevel føre til betydelig flere innleggelser enn i dag, mener instituttet.

Samtidig innrømmer også direktør i FHI, Camilla Stoltenberg, at tallene i risikorapporten ikke er reelle.

– Vi tror ikke det er realistisk med så mange. Det vi har vært opptatt av er å vise et bilde av hvilken retning det går i med et betydelig antall smittede hver dag, en økning i antall innleggelser og en økning i antall syke som må være hjemme, sier Stoltenberg til TV 2.

– Krisemaksimering er aldri bra

Retoriker ved Høyskolen Kristiania, Kjell Terje Ringdal, mener norske myndigheter generelt har høy troverdighet i samfunnet. Han mener likevel at man ikke skal skremme befolkningen unødig.

FRYKT: Retoriker Kjell Terje Ringdal mener ekstremt høye smittetall kan skape unødig frykt i befolkningen. Foto: Martin Leigland / TV 2
FRYKT: Retoriker Kjell Terje Ringdal mener ekstremt høye smittetall kan skape unødig frykt i befolkningen. Foto: Martin Leigland / TV 2

– Krisemaksimering er aldri bra. Den tilliten som norske myndigheter har, har de fått fordi de ikke har krisemaksimert. Det å presentere store tall som er basert på øvelser på tastaturet, kan være starten på at folk mister tillit hvis det viser seg at de store tallene aldri er sanne, sier Ringdal.

Han understreker at man skal ta scenariene til FHI på alvor, og sier det er viktig at myndighetene også er åpne om de store tallene. Han mener likevel at det er en hårfin balanse mellom å være åpen og skape frykt.

– Men det er helt åpenbart: Store, ekstreme smittetall kan skape frykt, sier retorikeren.

Slik bruker du hurtigtesten riktig:

Relatert