Kostnadene med å ikke prioritere psykisk helse i Norge, er enorm, skriver Norsk psykologforening. Foto: Terje Pedersen
Kostnadene med å ikke prioritere psykisk helse i Norge, er enorm, skriver Norsk psykologforening. Foto: Terje Pedersen

Dette koster Norge to Nord-Norge baner i året, hvert eneste år

Når vi nå går inn i en ny runde med tiltak, har vi ikke råd til å gjøre samme feilen igjen.

Helsedirektoratets siste rapport dokumenterer at kommunene nedprioriterte psykisk helse under pandemien.

Gjennom valgkampen fikk psykisk helse velfortjent oppmerksomhet, med Riksrevisjonens knusende kritikk av tilbudet og stigende henvisningstall for barn og unge som bakteppe.

Regjeringen har lovet en opptrappingsplan for psykisk helse i Hurdalsplattformen, med flere tiltak vi støtter helhjertet.

Et revidert nasjonalbudsjett var heller ikke ventet å utføre mirakler for et tilbud som har blitt nedprioritert i mer enn et tiår.

Likevel risikerer vi igjen at psykisk helse glemmes.

Behovet for nye inngripende tiltak betyr at både myndigheter og media igjen fokuserer på intensivkapasitet, smittetall og smittesporing.

Dette forsterker bildet av at psykisk helse behandles som et overskuddsprosjekt, noe som fortjener oppmerksomhet når andre mer alvorlige problemer er håndtert.

Ingenting kan være lenger fra sannheten. Psykiske lidelser kan være dødelige, har store kostnader for enkeltindividet og koster samfunnet anslagsvis 280 milliarder kroner i året. Det tilsvarer to Nord- Norgebaner i året, inkludert solid budsjettsprekk, for å sette det i perspektiv.

Nå må kommunene lære av sine feil, men allerede kommer rapporter om at de i stedet gjentas.

Aftenposten rapporterer om kutt for barn og unge i Oslos fattigste bydel og vi frykter at dette bare er ett eksempel.

Det er nødvendig med en diskusjon om intensivkapasiteten og hvordan helsevesenet skal dimensjoneres for å holde samfunnet i gang.

Likevel kan vi ikke nok en gang risikere at psykisk helse blir glemt i denne diskusjonen. La oss derfor gjenta det vesentlige.

Tiltakene rammer de mest sårbare hardest. Barn og unge er mest utsatt. Henvisningstallene til psykisk helsevern fortsetter å stige. Tilbudet er fortsatt underdimensjonert og risikerer nå ytterligere nedprioritering.

Det er kjent at når vi opplever oss truet, så snevres vår oppmerksomhet. I denne pågående pandemien må vi unngå dette.

Vi må heve blikket og innse at pandemien krever bredere perspektiv og innsats enn bare smittevern - befolkningen kan ikke risikere at psykisk helse nedprioriteres igjen.

Svare på kronikken? Brenner du inne med noe? Send oss din mening på debatt@tv2.no