FAMILIE: Da cellegiften ikke virket, hadde ikke Norge flere behandlingsalternativer å tilby Andrea Fjellheim (35). Her med samboeren Georg Vikra og barna Ea (f.v.), Anders og Lotte. Foto: Privat
FAMILIE: Da cellegiften ikke virket, hadde ikke Norge flere behandlingsalternativer å tilby Andrea Fjellheim (35). Her med samboeren Georg Vikra og barna Ea (f.v.), Anders og Lotte. Foto: Privat

Andrea (35) ble reddet av kreftbehandlingen Norge ikke ville gi henne

Da cellegiften ikke virket, stod Andrea Fjellheim (35) overfor en dødsdom. Nå har småbarnsfamilien fått tidenes julegave.

I april fortalte TV 2 om småbarnsmoren Andrea Fjellheim som fikk en svært alvorlig kreftdiagnose mens hun var høygravid med sitt tredje barn.

Diagnosen, diffust storcellet B-lymfom, snudde over natten opp ned på livet til 35-åringen.

Etter flere cellegiftkurer fikk hun den brutale beskjeden om at det ikke var mer legene kunne gjøre for henne. Livet ville snart kunne ta slutt.

– De hadde prøvd det de kunne, men sannsynligheten var liten for at det skulle gå bra, forteller Fjellheim.

Likevel fantes det en siste mulighet. I flere land tilbys en behandlingsmetode som tar det som kalles T-celler ut fra pasienten. Disse cellene genmanipuleres i et laboratorium, før de settes tilbake i pasienten - der de så kan gjenkjenne og binde seg til kreftcellene.

Metoden, som heter CAR-T, tilbys til enkelte leukemipasienter i Norge. I mange andre land, deriblant Sverige, tilbys metoden også for pasienter med samme diagnose som Fjellheim.

Men til tross for at behandlingen er det eneste som kan redde livet til personer i pasientgruppen, vil ikke Norge tilby behandlingen til pasienter som Andrea.

OPPTUR I NEDTUREN: En uke etter Andreas første cellegiftkur kom lille Ea til verden. Foto: Privat
OPPTUR I NEDTUREN: En uke etter Andreas første cellegiftkur kom lille Ea til verden. Foto: Privat

– Helt grusomt

Samme måned som hun selv fikk beskjed om at cellegiften ikke hjalp, var behandlingsmetoden igjen oppe til vurdering av Beslutningsforum for nye metoder.

Men Fjellheim hadde ingen tid å miste, og takket være en innsamlingsaksjon kunne hun kjøpe behandling i Sverige.

Drøye to uker etter at hun dro til Sverige, kom svaret fra Beslutningsforum for nye metoder. De avslo å innføre behandlingen i Norge.

Beslutningsforum meddelte i begrunnelsen at det er betydelig usikkerhet ved langtidseffekten av behandlingen, at prisen er for høy og at modellen for prisavtale ikke er akseptabel.

I Sverige er prisen for en behandling på omtrent 3,5 millioner kroner. Denne summen betalte Andrea Fjellheim selv.

Dette er CAR-T-behandling

  • CAR-T er en behandlingsmetode som brukes til å behandle enkelte krefttyper.

  • Metoden går ut på at T-celler, kroppens immunceller, høstes fra pasienten. Så blir T-cellene genmodifisert, og programmeres til å angripe kreftcellene i kroppen. Deretter føres cellene tilbake i kroppen til pasienten.

  • Rundt 40 prosent av lymfompasienter som behandles med CAR-T blir kreftfrie uten tilbakefall de første tre årene. Lengre enn det er ikke virkningen dokumentert.

  • Årlig er det omtrent 25 personer i Norge som vil være aktuelle kandidater for behandlingen. Det gjelder de lymfekreftpasientene som ikke responderer på vanlig cellegiftbehandling.

  • Behandlingen er tilgjengelig i USA, Canada og nesten alle europeiske land.

  • I Norge brukes behandlingen på enkelte pasientgrupper med leukemi (blodkreft). Beslutningsforum for nye metoder har to ganger sagt nei til å bruke metoden på pasienter med lymfekreft.

  • I Sverige koster en behandling omtrent 3,5 millioner kroner.

Fjellheims samboer, Georg Vikra, mener avslaget er hårreisende. Han frykter mange mister muligheten til å leve videre, fordi de ikke kan betale for behandlingen i utlandet.

– Det er helt grusomt. I et land som Norge, som har alle muligheter til å betale for dette. Det hører ikke hjemme, sier Vikra.

– Jeg kan ikke forestille meg hvordan følelsen er, av å få det i fleisen at det finnes en behandling som kan redde livet ditt, og så har du ikke rett til å få den.

Livet i julegave

For selv om Beslutningsforum for nye metoder mener det er knyttet for stor usikkerhet til resultatene av behandlingen, var svaret klart da Fjellheim fikk en telefon fra legen fredag før jul.

– Jeg var alene hjemme da legen ringte. Det er noe med det når man hører en så god nyhet, sier Fjellheim.

Beskjeden var like tydelig som den var god. Behandlingen var vellykket, og trebarnsmoren er nå kreftfri.

– Jeg begynte bare å hylgråte i telefonen, så jeg fikk ikke sagt så mye mer enn å takke henne, sier Fjellheim.

Det første hun gjorde var å ringe samboeren på FaceTime, som trodde noe var galt da han så hvor mye hun gråt.

– Jeg har forberedt meg sånn på negative nyheter. Vi har gått på ganske mange smeller etter hvert, så det ble mye følelser, forteller hun.

Samboeren måtte ringe opp legen for å dobbelsjekke at det stemte, fordi Fjellheim ikke klarte å tro på de gode nyhetene.

– Det er en lykke jeg ikke kan beskrive, og det er vanskelig å sette ord på hvor glad og lettet jeg er. Det tar sikkert litt tid før det synker helt inn, men vi kunne ikke fått en bedre julepresang.

SER FREMOVER: Familien på fem har fått den beste julegaven de kunne fått. Foto: Privat
SER FREMOVER: Familien på fem har fått den beste julegaven de kunne fått. Foto: Privat

Etterlyser tiltak

Men selv om familien går inn i julen i lykkerus, er de opprørte over at ikke alle får samme mulighet.

– Politikerne må absolutt på banen. Det er penger det står på, og jeg forstår ikke at noe skal komme før helsa til befolkningen i Norge, sier Vikra.

Paret er tydelige på at det er politikken det er noe galt med, og ikke helsevesenet.

– Helsevesenet i seg selv har vært helt fantastiske, både i Haugesund og på Haukeland. Anne Turid (overlege ved Haukeland, red. anmk) har gjort alt hun kan for å hjelpe med behandlingen, sier Fjellheim.

– Vi er utrolig takknemlige for alt nærmiljøet, familie, venner og leger har gjort. For noen utrolige folk som har fått en evig plass i hjertet vårt, hver og en, sier Vikra.

For legene de har vært i kontakt med under behandlingsforløpet har vært tydelige: CAR-T-behandling gir uvurderlige muligheter for å bli frisk.

– Svært fornøyd

Overlege ved Haukeland universitetssykehus, Anne Turid Bjørnevik, har behandlet Fjellheim hele veien. Det var også hun som foreslo å forsøke behandling med CAR-T i utlandet.

Bjørnevik sier bildene allerede seks uker etter behandlingen så lovende ut. Tre måneder senere valgte de å supplere med strålebehandling, og det er har gitt resultatene de håpet på.

VIL INNFØRE BEHANDLINGEN: Overlege Anne Turid Bjørnevik mener CAR-T bør bli tilgjengelig for alle lymfompasienter med behov for det. Foto: Privat
VIL INNFØRE BEHANDLINGEN: Overlege Anne Turid Bjørnevik mener CAR-T bør bli tilgjengelig for alle lymfompasienter med behov for det. Foto: Privat

– Vi er svært fornøyde når vi ser responsen etter CAR-T og strålebehandling, sier Bjørnevik.

Overlegen synes i likhet med Andrea og Georg at det er synd at ikke alle som har behov for behandlingen får tilbud om den.

Bør innføres for alle

For til tross for lovende resultater, har Beslutningsforum for nye metoder gjentatte ganger konkludert med at behandlingsmetoden ikke skal tas i bruk i Norge.

– Jeg mener absolutt at denne behandlingen burde vært tilgjengelig også i Norge for denne pasientgruppen, som har svært dårlig prognose med standard behandling, sier Bjørnevik.

Hun håper fortsatt på at CAR-T snart kan bli godkjent av Beslutningsforum, også for pasienter med lymfekreft.

– Det pågår mye forskning på CAR-T behandling, og man ser også at pasienter som behandles utenfor studier oppnår de samme gode resultatene som studiene har vist.

– Mange har mistet livet

Overlege ved kreftavdelingen på Sykehuset Innlandet, Arne Kolstad, har lang erfaring med lymfombehandling og forskning på CAR-T celleterapi.

Til tross for at behandlingsmetoden er relativt ny, er de foreløpige forskingsresultatene svært lovende.

Så langt tyder mye på at en betydelig andel av de som får behandlingen for minst to tilbakefall av aggressivt non-Hodgkin lymfom, altså diffust storcellet B-cellelymfom, kan bli helt kurert.

– Resultater med minst tre års oppfølging viser at dette kan gjelde rundt 35 til 40 prosent av pasientene. Det høres kanskje ikke så imponerende ut, men denne pasientgruppen har veldig dårlig prognose med dagens standardbehandling, hvor det kun unntaksvis finnes kurative muligheter, sier Kolstad.

TROEN PÅ CAR: Overlege Arne Kolstad mener CAR-T bør innføres som behandlingstilbud også til norske lymfompasienter. Foto: Tomy Hoang
TROEN PÅ CAR: Overlege Arne Kolstad mener CAR-T bør innføres som behandlingstilbud også til norske lymfompasienter. Foto: Tomy Hoang

Årlig er det estimert at rundt 25 personer i Norge vil ha behov for behandlingen, og at de vil være avhengig av den for å ha en reell sjanse til å leve videre.

Uten behandlingen vil ytterst få kunne overleve noen år. Rundt 50 prosent vil være døde allerede etter et halvt år med standard terapi.

– Uten CAR-T vil det være unntaksvis at det er mulig å bli kurert. Men det er ikke matematikk, det er biologi - så ingenting er 100 prosent sikkert, sier Kolstad.

Han sier kun et fåtall personer i Norge har reist til utlandet og fått behandling. Dermed har flere nordmenn gått glipp av sjansen til å bli friske fordi CAR-behandling ikke tilbys i Norge.

– Behandlingstiden i Beslutningsforum har vært uakseptabelt lang. I de årene hvor prosessene har pågått med negative utfall har mange pasienter mistet livet. Behandlingen er godkjent i de fleste europeiske land og USA, og det betyr at Norske pasienter diskrimineres i forhold til pasienter i andre land, sier Kolstad.

Svakt grunnlag for «nei»

I Europa er det så langt Kolstad kjenner til kun to andre land som heller ikke godkjenner behandlingen: Irland og Danmark. I både Sverige og Finland er metoden tilgjengelig og dekkes av staten.

For norske pasienter i Sverige, som Andrea Fjellheim, er prislappen på omtrent 3,5 millioner kroner.

Hvilken pris Beslutningsforum for nye metoder har fått tilbud om er ikke kjent, men Kolstad mener argumentet om at langtidseffekten ikke er godt nok dokumentert, uansett er for svakt.

Beslutningsforum mener at prisen å betale er for høy når man ikke kan vite sikkert om pasientene forblir sykdomsfrie - til tross for at fagmiljøet mener det er gode sjanser for at pasientene faktisk er kurert etter tre år uten tilbakefall.

Kolstad mener usikkerheten går på bekostning av pasienters liv og helse.

– Det er alltid, hvis man vil være skeptisk, mulighet til å tvile på at noe er 100 prosent sikkert. Spørsmålet er hvor mange år man skal måtte følge pasienten for å sette to streker under svaret. Hvor lenge skal norske pasienter vente på at Beslutningsforum skal bli enige med seg selv?

Kan behandle - men får ikke lov

Mange av de aktuelle pasientene i Norge er i eldre aldersgrupper, men det er også unge personer som rammes av denne sykdommen, slik som Andrea Fjellheim.

ET TANKEKORS: Overlegen mener det er probematisk at det heller ikke er rom for unntak for behandling med CAR-T. Foto: Tomy Hoang
ET TANKEKORS: Overlegen mener det er probematisk at det heller ikke er rom for unntak for behandling med CAR-T. Foto: Tomy Hoang

– Det er et tankekors at når Beslutningsforum sier nei, så er det ingen rom for unntak, selv om man har en ung småbarnsmor som i utgangspunktet etter min mening hadde veldig gode sjanser for å lykkes med CAR-behandling. Det er et stort dilemma, sier Kolstad.

Inntil nylig jobbet Kolstad ved Radiumhospitalet i Oslo, der de kunne gi pasienter behandlingen gjennom kliniske forskningsstudier.

Utenom studiene har imidlertid ikke legene tillatelse til å utføre behandlingen.

– Det hadde ikke vært noe problem for oss å gi behandlingen, men vi får ikke lov å gi det utenfor kliniske studier, sier overlegen.

Etter Stortingets rammer

Første gang Beslutningsforum for nye metoder sa nei til å innføre CAR-T var i september 2019. I april 2021 ble beslutningen revurdert, og forumet landet igjen på et nei.

I begge tilfellene ble det lagt vekt på at langtidsvirkninger, både for effekt og bivirkninger, ikke var kjent.

Ingen studier av CAR-T celleterapi hadde på beslutningstidspunktet fulgt pasientene lenge nok til å fastslå om de kunne anses for å være kurerte, ifølge fagdirektør i Helse-Vest, Baard-Christian Schem.

Fagdirektør i Helse-Vest, Baard-Christian Schem. Foto: Kjetil Alsvik
Fagdirektør i Helse-Vest, Baard-Christian Schem. Foto: Kjetil Alsvik

– Behandlingsforum må jobbe etter de tre kriteriene alvorlighet, effekt og ressursbruk, som et samlet Storting har sluttet seg til, sier Schem.

Aksepterer ikke prisen

Han er en av fire fagdirektører som rådgir sine administrerende direktører i de regionale helseforetakene - som igjen utgjør Beslutningsforum.

Schem sier forumet ønsker å innføre behandlingen, men at det avhenger av at firmaet som leverer behandlingen kan tilby en akseptabel pris og prismodell.

– Vi har stor forståelse for at dette er en vanskelig situasjon for pasienter og deres pårørende. Vi har alle et ønske om å innføre ny behandling, som er god og trygg, raskt.

Fagdirektøren poengterer at det er Stortinget som danner grunnlaget for hvilke behandlingsalternativ norske pasienter får tilbud om.

Dette er Beslutningsforum for nye metoder

  • Beslutningsforum er et prioriteringsverktøy og skal avgjøre hvilke nye behandlingsmetoder og legemidler spesialisthelsetjenesten i Norge kan bruke.

  • Stortinget har fastsatt tre kriterier for hvordan sykehusenes budsjetter skal prioriteres i møte med nye metoder. De tre kriteriene er alvorlighet av sykdommen, nytte/effekt av behandlingen og ressursbruk/pris.

  • Prioriteringskriteriene skal vurderes samlet og veies mot hverandre. Beslutningsforum må gjøre beslutninger med grunnlag i de prioriteringskriteriene som et samlet Stortinget har sluttet seg til.

  • Den økonomiske rammen til spesialisthelsetjenesten er fast, og det kommer ikke mer penger over statsbudsjettet ved et ja i Beslutningsforum. Dermed vil et ja til et nytt legemiddel eller ny metode samtidig gjøre at det blir mindre til behandling av andre pasientgrupper.

  • Det er de fire administrerende direktørene i de regionale helseforetakene i Norge som sammen utgjør Beslutningsforum. Nå er lederen for Beslutningsforum administrerende direktør i Helse Vest, Inger Cathrine Bryne.

Kilde: Baard-Christian Schem, fagdirektør i Beslutningsforum for nye metoder

– Den økonomiske rammen til spesialisthelsetjenesten er fast, og det kommer ikke mer penger over statsbudsjettet ved et ja i Beslutningsforum. Dermed vil et ja til et nytt legemiddel eller ny metode samtidig gjøre at det blir mindre til behandling av andre pasientgrupper.

Kan bli innført

Om CAR-behandling av diffust storcellet B-cellelymfom vil bli tilgjengelig også i Norge er usikkert, men Schem utelukker ikke at beslutningen kan bli en annen ved en eventuell ny evaluering, dersom leverandøren lemper på kravene.

– På beslutningstidspunktet var det dårlig dokumentasjon for mereffekt av behandlingen sammenliknet med dagens behandling, og prisen var vesentlige høyere, sier Schem.

– Når saken ble vurdert i april 2021, hadde leverandøren - i tillegg til høy pris - stilt krav i avtalen som ikke kunne aksepteres.

For øyeblikket er det derimot ingen planer om en ny forhandling.

– Det har vært dialog med firmaet, men det er ikke planlagt noe på nåværende tidspunkt. For behandlingsmetoder vi gjerne vil gjøre tilgjengelige for pasienter og deres leger, vil man raskt kunne revurdere beslutningen hvis det kommer en pris som gjør at de tre prioriteringskriteriene oppfylles, sier Schem

Innholdet og prisen i den foreslåtte avtalen er ikke kjent.