GLADE GRISER: Grisene på Vormsund liker det nyutviklede fôret. Foto: Goran Jorganovich / TV 2
GLADE GRISER: Grisene på Vormsund liker det nyutviklede fôret. Foto: Goran Jorganovich / TV 2

Har utviklet nytt Fôr av NORSK gran:

Garanterer enda bedre juleribbe

Etter mer enn seks års forskning og teknologiutvikling mates nå norsk gris på kraftfôr basert på norske grantrær. Dette skal redusere behovet for soya, bedre dyrehelsen og ribbekvaliteten.

En av Norges største ressurser er trær. Mer enn 40 prosent av fastlands-Norge er dekket av trær, mesteparten gran.

Nå brukes denne ressursen for første gang i verden som proteintilsetning i dyrefôr, utviklet av norsk teknologi og norske forskere.

– Vi har gode resultater på produksjon. Vi ser også at grisene har bedre tannhelse, og de har en mer gunstig tarmflora. Når du har en friskere gris, så får du også et bedre kjøtt, sier professor Margareth Øverland, leder av selskapet Foods of Norway ved NMBU, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

Store mengder soya fra Brasil

Forskerne har siden 2015 utviklet teknologien som omdanner grantre til et proteinrikt gjærmel til bruk i kraftfôr.

For første gang har det blitt produsert i storskala på et anlegg i Estland, før det har blitt tilsatt Felleskjøpets produksjon av fôr her i Norge.

GRAN: Kraftfôret grisene får innholdet proteiner fra norsk gran. Foto: Goran Jorganovich / TV 2
GRAN: Kraftfôret grisene får innholdet proteiner fra norsk gran. Foto: Goran Jorganovich / TV 2

– Å få en slik norskprodusert, proteinrik råvare , det er svært etterlengtet, sier Anne Stine Ekker, produktutvikler i Felleskjøpet.

Verden følger med

Norsk produksjon av kjøtt og fisk har til nå vært avhengige av enorme mengder soya importert fra Brasil. Store frakteskip kjører i skytteltrafikk over Atlanterhavet med soya til Europa.

Bare ved Denofas anlegg i Fredrikstad losses det 400 000 tonn brasiliansk soya hvert år. I tillegg tas det imot soya i Stavanger, Bergen og Trondheim som skal til produksjon av norsk laks.

– Det å kunne redusere bruken av soya, det er en verdi i seg selv. Den er jo langreist, og den er assosiert med ødeleggelse av regnskog, sier Anne Stine Ekker i Felleskjøpet.

HAR TRO PÅ GRANA: Anne Stine Ekker i Felleskjøpet. Foto: Goran Jorganovich / TV 2
HAR TRO PÅ GRANA: Anne Stine Ekker i Felleskjøpet. Foto: Goran Jorganovich / TV 2

Forskerne ved NMBU har gjennom selskapet Foods of Norway samarbeidet med en rekke aktører i norsk industri og næringsliv, blant annet Borregaard industrier.

Om erfaringene med det nyutviklede fôret er gode, og om man finner en økonomisk lønnsom måte å produsere, distribuere og selge proteintilskuddet på, vil dette kunne bli storindustri, ikke bare i Norge.

Forskerne forteller at interessen har vært stor fra andre land verden over.

– Verden følger med på det vi gjør her nå, sier professor Margareth Øverland.

Det kan nemlig produseres av alle slags typer trær og vekster, og det kan være mat for alle typer dyr.

Mer miljøvennlig

– Ja, for det er en veldig høyverdig proteinkilde, så dersom prisen blir lavere etter hvert, og det viser gode helseeffekter, så kan vi bruke en nesten uendelig mengde av en slik råvare, sier Anne Stine Ekker i Felleskjøpet.

Professoren mener forskningen så langt viser gode helseeffekter, og at dette resulterer i et matprodukt med høyere kvalitet.

– Vi får kjøtt med bedre smak, så vi tror at denne proteingjæren ikke bare vil gi en bedre juleribbe, men også en mer miljøvennlig juleribbe, sier Margareth Øverland ved NMBU.

PROFESSOR: Margareth Øverland i Foods of Norway ser grisene trives med det nye kraftfôret. Foto: Goran Jorganovich / TV 2
PROFESSOR: Margareth Øverland i Foods of Norway ser grisene trives med det nye kraftfôret. Foto: Goran Jorganovich / TV 2

Det er grisebonde Ole Kristian Thesen og sønnen Johan Fredrik som driver gården i Vormsund i Viken, der grisene nå blir fôret med den norskutviklede nyvinningen. De har stor tro på verdien av å skape et norsk, kortreist produkt for landbruket. Og de mener det kan bedre smaken på kjøttet.

Bedre ribbe

– Jeg ser ikke bort fra at det kan få inn litt andre smaker enn den soyasmaken som litt fremtredende i den vanlige grisen, sier far Ole Kristian.

– Når foret blir basert på flere norske ressurser, norsk korn og norsk gran, ja da har vi veldig troa på det, tilføyer sønnen Johan Fredrik Thesen.

Felleskjøpets utviklingsansvarlig for fôrprodukter, Anne Stine Ekker, tar det et skritt lenger.

– Kan du love at ribba blir bedre med dette fôret?

Svaret er kontant:

– Ja!

Relatert