BEGRAVELSE: Fem år gamle Silje Marie Redergård ble drept i en akebakke i Trondheim i 1994. Hun ble begravet i Tiller kirke 25. oktober 1994. Foto: Gorm Kallestad / NTB
BEGRAVELSE: Fem år gamle Silje Marie Redergård ble drept i en akebakke i Trondheim i 1994. Hun ble begravet i Tiller kirke 25. oktober 1994. Foto: Gorm Kallestad / NTB

Ber politiet åpne ny etterforskning av Silje-drapet

Statsadvokaten i Trøndelag ber politiet starte ny etterforskning av den såkalte Silje-saken fra 1994. Det skjer i kjølvannet av NRK Brennpunkts dokumentar om saken.

Tre gutter på fire, fem og seks år fikk skylden da Silje Marie Redergård (5) ble funnet død i en akebakke på Tiller i Trondheim i 1994.

Nå har Statsadvokaten i Trøndelag bedt politiet om å starte ny etterforskning av saken, skriver Dagbladet.

– Jeg mener at det i alle fall bør gjøres et forsøk på å følge opp noen av vitneobservasjonene som ble gjort den gangen, sier statsadvokat Bjørn Soknes til TV 2.

Denne høsten har saken på nytt fått oppmerksomhet gjennom NRK-serien «Drapet i akebakken».

I serien kommer det frem at politiet brukte om lag ett døgn før de konkluderte med at det var de tre barna som sto bak drapet.

GJENOPPTAR SAKEN: Statsadvokat Bjørn Soknes ber politiet i Trøndelag om å gjøre nye etterforskningsskritt i den såkalte Silje-saken. Foto: Gorm Kallestad / NTB
GJENOPPTAR SAKEN: Statsadvokat Bjørn Soknes ber politiet i Trøndelag om å gjøre nye etterforskningsskritt i den såkalte Silje-saken. Foto: Gorm Kallestad / NTB

Konkluderer annerledes enn Kripos

Overfor TV 2 forklarer statsadvokat Soknes at det er en helhetsvurdering som ligger til grunn for hvorfor saken nå skal etterforskes på nytt.

– Vurderingen er basert på rapporten som Asbjørn Rachlew har skrevet på vegne av riksadvokaten, Cold Case-gjennomgangen og delvis gjennomgang av dokumentene i saken, sier han.

Han viser altså til Kripos' seksjon for kalde saker, som nylig har sett på Silje-saken.

I oktober skrev de en rapport der de ikke tilråder ny etterforskning. Samtidig har Soknes merket seg at Kripos peker på at det finnes spor som ikke har blitt fulgt opp.

– Det var jo en del vitneobservasjoner som ikke ble fulgt opp. Dette har Cold Case også påvist i sin rapport. Så mener de at det er vanskelig å gjøre noe med det i dag, og der har jeg kanskje en litt annen oppfatning, sier statsadvokaten.

Nabo Kari var første på åstedet. Se intervjuet gjort med henne dagen etter Silje Marie Redergård (5) ble funnet død:

– Tror du barna kan ha stått bak drapet?

– Det kan godt være at de har gjort det. Men etterforskningen har ikke vært god nok til å være sikker nok. Og det er det jeg synes vi skal gjøre et forsøk på nå – å få enda litt mer kjennskap til hendelsesforløpet enn det som var kunnskapsgrunnlaget da saken ble avgjort.

I SORG: Et helt lokalsamfunn var i sorg etter det tragiske drapet i 1994. Foto: Gorm Kallestad / NTB
I SORG: Et helt lokalsamfunn var i sorg etter det tragiske drapet i 1994. Foto: Gorm Kallestad / NTB

– Klokt og gledelig

Politioverbetjent og forsker Asbjørn Rachlew har engasjert seg sterkt i Silje-saken. Han ble kjent med den gjennom serien som har gått på NRK denne høsten.

– Det lille NRK viste meg bekymret meg. Derfor tok jeg kontakt med Riksadvokaten rett før sommerferien og tilbød meg å gjennomføre en analyse av saken, sier Rachlew til TV 2.

Rapporten Rachlew leverte til Riksadvokaten konkluderte med det samme som Statsadvokaten nå har landet på. Rachlew er derfor glad for beslutningen.

– Det er etter mitt syn en klok og gledelig beslutning. Denne saken trenger og fortjener en ny og kritisk gjennomgang av et større team enn meg selv, med mandat til å gjøre etterforskningsskritt, sier han.

EKSPERT: Asbjørn Rachlew er blant landets fremste eksperter på avhørsteknikk og har vært sterkt engasjert i Silje-saken. Foto: Berit Roald / NTB
EKSPERT: Asbjørn Rachlew er blant landets fremste eksperter på avhørsteknikk og har vært sterkt engasjert i Silje-saken. Foto: Berit Roald / NTB

– Tilståelser uten verdi

Rachlew fikk to mandater da han skulle utarbeide rapporten for Riksadvokaten.

Det første var å analysere saken og skrive en rapport. Det andre var å understøtte den påbegynte prosessen med utviklingen av nasjonale retningslinjer for politiavhør av mistenkte barn.

– Det var en påbegynt prosess og Riksadvokaten tenkte at en undersøkelse av meg ville understøtte den påbegynte prosessen.

I Silje-saken tilsto de tre guttene på fire, fem og seks år at de hadde skadet Silje, og at de var skyldige i hennes død. Etter å ha sett på sakens dokumenter har Rachlew konkludert med at avhørene av barna ble ulovlig gjennomført.

– Mine bekymringer forsterket seg og jeg konkluderte med at avhørene av de mistenkte barna var ulovlig og at tilståelsene overhodet ikke hadde noen bevisverdi. Jeg fant også at det manglet helt sentrale etterforskningsskritt som ikke var utført.

– Hvordan tenker du mulighetene er for det nå?

– Noen av dem er umulig å gjennomføre. Jeg vet ikke om de vitnene som skulle vært avhørt er i live, sier Rachlew og legger til:

– Jeg håper at denne prosessen som nå settes i gang vil resultere i et rettferdig resultat for guttene som har levd med den premature avgjørelsen i 27 år, sier Rachlew.

– Vi jobber annerledes i dag

Silje-saken havner nå på bordet til politiet i Trøndelag. Politimester Nils Kristian Moe opplyser at han nå avventer en etterforskningsordre fra statsadvokat Soknes.

– Så må statsadvokaten beskrive formålet med etterforskningen og hvilke etterforskningsskritt vi skal ta, sier han til TV 2.

FÅR SAKEN: Politimester i Trøndelag, Nils Kristian Moe. Foto: Heidi Venæs / TV 2
FÅR SAKEN: Politimester i Trøndelag, Nils Kristian Moe. Foto: Heidi Venæs / TV 2

– Betyr dette at det ble gjort en for dårlig jobb tilbake i 1994?

– Når vi ser på saken i dag, så kan vi konkludere med at etterforskning gjøres på en annen måte nå, enn det ble gjort da. Nå jobber vi ut fra flere hypoteser, vi jobber hypotesene ut, vi har bedre muligheter på tekniske spor og vi har bedre kunnskap rundt avhør av barn. Så får vi se om dagens metoder klarer å gi nye svar i denne saken.

– Hva tenker du rundt det at politiet kun fulgte én hypotese?

– Jeg tenker at den viktigste jobben jeg skal gjøre nå, det er å sørge for at vi skal foreta en så god etterforskning som overhodet mulig, med de rammene og begrensingene som statsadvokaten setter, sier politimesteren, og fortsetter:

– Når det gjelder vurderinger av saken og etterforskningen som ble gjort i sin tid, så tenker jeg at statsadvokaten i Trøndelag kan gi en nærmere beskrivelse av det.

Relatert