Derfor fløy vi 11 timer for å teste elbilen akkurat her
Her snakker vi historisk grunn ... Se video:
Taycan GTS er en benevnelse mange bilentusiaster har ventet spent på. GTS-navnet er nemlig forbeholdt de ekstra kjøreglade bilene til Porsche. Nå brukes det for første gang på den norske storselgeren – elbilen Taycan.
Da Porsche inviterte til prøvekjøring var det ikke i Tyskland, slik det ofte er. Denne gangen tok vi like godt turen til California. Nærmere bestemt Los Angeles – og enda nærmere bestemt: Willow Springs Raceway.
Dette er USA eldste racerbane. Dessuten er den en av de raskeste – noe som har gitt den kallenavnet The Fastest Road in the West.
Kort sagt: Det perfekte sted å teste Taycan GTS.
Spørsmålet er om vi vil treffe på spøkelset til Joe Drey i Turn 9 ...
Lang tradisjon
Willow Springs ble påbegynt tilbake i 1952 – med det første løpet året etter. Siden har det gått slag i slag. Anlegget omfatter nå muligheter for nesten alt du kan tenke deg av racing-grener.
Selve hovedbanen er imidlertid slik den alltid har vært: Fire kilometer, ni svinger, inkludert en lang og krevende siste sving (turn 9) før oppløpet – og til dels store høydeforskjeller.
I pitstopen står rekken av grå Taycan GTS oppstilt og klare for å piskes rundt banen.
Verdenspremiere i Los Angeles: Nå får storselgeren en viktig nyhet
Best rekkevidde
En rask titt på spekken, tilsier at det kan bli en artig dag på jobben. GTS plasserer seg under Turbo-modellene – men over 4S – i modell-hierarkiet.
Når du får full utnyttelse av de to elmotorene, har du på det meste 598 hestekrefter og voldsomme 854 Nm dreiemoment. 0-100 km/t tar bare 3,7 sekunder. Demperne er justert for å tilby enda mer sportslig karakter enn de andre Taycan-modellene.
For øvrig er GTS den første modellen fra Porsche som får over 500 kilometers rekkevidde. 504 er tallet fra WLTP-testen, blant annet takket være mer effektiv drivlinje.
Prisene i Norge starter den på 1.189.900 kroner.
Vi har testet stasjonsvogna av Taycan GTS, også: Sport Turismo. Men den får vi ikke dele kjøreinntrykk av ennå. Så i første omgang kan vi bare fortelle om kjøringen av sedanen. Den var på sin side tilgjengelig på bane – og kun der.
Bestilte bil til 1,5 millioner kroner – nå angrer han
Voldsomt tempo
Som vanlig på slik arrangement, er det en ledebil som setter tempo. Rettelse: Et forrykende tempo! Skulle ikke den første runden være oppvarming?
På intercom-radioen blir jeg forklart riktig sporvalg, hvor det er utfordrende å kjøre og hvor jeg skal "floor it", som instruktøren sier. Det betyr gasspedalen til bunns.
Akkurat det er forresten en spesiell opplevelse i Taycan GTS. Selv en del racerbiler vil misunne den umiddelbare responsen og kraften du får her.
Underlaget vi kjører på er ujevnt og humpete. Dekket er i stor grad uendret gjennom over 50 år. Er du vant med den jevne og fine asfalten på for eksempel Rudskogen, er dette noe helt annet. Det rister, humper og skvetter.
Akkurat det siste er det mest jeg som gjør, når sant skal sies. Det er nemlig null utkjøringssoner – bare en ganske dyp kant. Kjører jeg ut her, er det med andre ord game over.
Knut hentet campingvogn – ble sjokkert over forbruket
Ford vs Ferrari
Jeg har lest meg opp litt på banen før jeg kom. Willow Springs har jeg hørt om blant annet i filmen Ford vs Ferrari. Det var nemlig her Ford testet en prototype av sin legendariske Le Mans-bil: GT40. Testsjåfør Ken Miles ble fløyet ned til banen i et Cessna småfly, som rett og slett landet på selve langstrekka. Da snakker vi entré ...
Opp gjennom historien har det vært en rekke andre spesielle biler her, også. Både racing- og privateide.
De råeste kan klare over 320 km/t på langstrekka. Men skal du klare det, må du først komme deg trygt gjennom den Turn 9. Siste svingen før langstrekka.
Den er ikke enkel – og det er her spøkelset etter Joe Drey dukker opp ...
Dødsulykke
75 år gamle Drey var nemlig på banen tilbake i 2008. Pensjonisten elsket racing og banekjøring. Willow Springs hadde han besøkt, flere ganger. Men denne gangen ble grensene presset litt for langt – i hans spesialbygde Mini Cooper.
I Turn 9 gikk det galt. Bilen forsvant av veien – og rullet rundt flere ganger. Selv om ambulansepersonell var på plass bare et minutt etterpå, sto ikke livet til å redde.
Etter ulykken har flere sjåfører rapportert at de har sett en gammel mann stå i denne svingen. Noen ganger har synet ført til nesten-ulykker. Sjåførene har gitt beskjed om hva de har opplevd ved ankomst til piten. Men det har aldri blitt funnet noen eldre mann, eller spor etter vedkommende. Derav ryktet om at Drey hjemsøker racerbanen ...
Har du levert bilen i innbytte? Da kan du sove godt om natten
Ikke tid til spøkelser
Første gangen jeg dundrer inn mot Turn 9, viser head up displayet at farten er 170 km/t. Det siste jeg tenker på er spøkelset til Drey. Jeg er mye mer bekymret for å bli et spøkelse selv.
Advarslene jeg fikk om denne svingen har i alle fall ikke vært overdrevne. Du kommer inn i den i høy fart, og starten er den ganske slak. Men mot slutten blir den skarpere. Da gjelder det å ikke ha vært for tøff i trynet med høyrepedalen noen sekunder før.
Igjen er tanken der: Det er ingen utkjøringssoner her! Havner hjulet utenfor asfalten, er jeg i Mojaveørkenes vold!
Heldigvis får jeg hjelp av både den presise styrefølelsen, understellet og firehjulstyring, til å holde bilen på riktig sted.
Først i Norge: Her kjører vi bilen mange drømmer om
Små marginer
Utover dagen blir det en god del runder – gjennom svinger som Rabbits Ear, Budweiser Balcony, Monroe Ridge og The Sweeper. Stort sett bare en fryd.
Her merkes det også hvordan bilen i utgangspunktet føles nesten som den er bakhjulsdrevet. Men kreftene fordeleles mellom for- og bakaksel etter behov.
I Sport Plus tillates også litt slipp av bakenden. Heldigvis er bilen svært stabil, også da.
Men Turn 9 er alltid den som krever mest fokus. Den er banens nemesis!
Bilen tåler at jeg kjører brennfort gjennom svingen. Jeg ser jo at instruktøren foran meg klarer det. Men det er ikke alltid sjåføren som kommer bak er like kapabel og modig ...
Så morsom er Norges dyreste elbil
Konklusjonen:
Konklusjonen etter møtet med siste skudd på Taycan-stammen er likevel følgende: Den er kanskje ikke så rask som Turbo-modellene ut av lyskrysset, men GTS er den beste av alle i svingene.
Spørsmålet er om du virkelig trenger de ekstra skarpe kjøreegenskapene og det tøffe GTS-interiøret – eller om du klarer deg med 4S. Svaret på det må du finne ut av selv.
Opplevelsen på Willow Springs står i alle fall til terningkast 6.
Det er bare jeg som gjør at det ikke gikk enda fortere gjennom svingen som ble Joe Drey sin siste. På en annen side. Jeg kan i alle fall fortelle om opplevelsen, etterpå ...
Budsjett-Porsche: Dette får du – og dette vil du savne
Video: Her tester vi en enda heftigere, elektrisk Porsche: