Foto: Marte Christensen

Øystein Tandberg får et varsel på mobilen hver gang det dukker opp nye halvsøsken.

 Foto: Marte Christensen

Nå er de 17 i søskenflokken. Men hvor mange flere brødre og søstre finnes der ute?

Øystein håper å finne sannheten.

Søskenflokken som vokser og vokser

En vinterdag i 2020 tikker det inn en melding på mobilen til Øystein Tandberg. Det endrer livet hans over natten. Interessen for slektshistorie gjorde at han noen uker tidligere sendte en DNA-test til selskapet My Heritage. Resultatet som dukket opp på mobilskjermen var noe helt annet enn han hadde forestilt seg. Analysen avslørte at hans far ikke var hans biologiske far. Han var blitt til ved hjelp av en anonym sæddonor. I tillegg dukket det opp ti andre halvsøsken fra samme donor.

Når TV 2 møter Øystein i dag er det snart to år siden han fortalte historien sin i dokumentarserien «Norge bak fasaden» på TV 2. I denne perioden har flere nye halvsøsken dukket opp.

– I løpet av noen få uker gikk vi fra å være 11 til 17 halvsøsken, sier Øystein.

Øystein begynte å interessere seg for egen slektshistorie da han fikk egne barn. I dag har han tre sønner. Foto: Marte Christensen / TV 2
Øystein begynte å interessere seg for egen slektshistorie da han fikk egne barn. I dag har han tre sønner. Foto: Marte Christensen / TV 2

Halvsøsken dukket opp daglig

I Norge har kvinner blitt gjort gravide ved bruk av donorsæd helt siden 1920-tallet, men praksisen var i liten grad regulert før 1987. Å være ufrivillig barnløs har lenge vært et tabubelagt tema i Norge. Dette har ført til et stort hemmelighold rundt hele prosessen ved sykehusene. På sykehuset ble foreldrene oppfordret til å holde unnfangelsen hemmelig ovenfor eget barn, og donoren ble lovet full anonymitet. Ingen skulle få vite noe som helst.

Tusenvis av norske barn har blitt unnfanget ved hjelp av anonym sæddonasjon, men det finnes ingen journaler eller rapporter som kan fortelle noe om omfanget. Hvor mange barn dette gjelder er det ingen som vet.

DNA-prøver har i dag blitt allemannseie, og kan enkelt kjøpes på nett for noen hundrelapper. Med enkle hjemme-tester kan hvem som helst avsløre om pappa er pappa. Eller om biologisk far er en ukjent donor. Slik som Øystein fant ut ved en ren tilfeldighet. Over 300.000 nordmenn har frivillig registrert sitt DNA hos ulike private selskaper som ved hjelp av en DNA-test tilbyr en oversikt over slektskap.

Hver gang en ny person registreres i databasen, vil alle i nær slektskap bli varslet gjennom appen. Øystein og hans 16 halvsøsken får derfor beskjed når et nytt søsken dukker opp.

– I en periode dukket det opp nye halvsøsken hver dag, sier Øystein.

De fleste halvsøsknene hans holder jevnlig kontakt med hverandre, og med tiden har det utviklet seg til nye vennskap. Øystein kjenner ofte igjen felles trekk, både i oppførsel, interesse og utseende hos søsknene.

– En ting er at jeg kan se at vi likner utseendemessig, men vi har også noen like interesser. For eksempel er mange av oss interessert i tegning. Og mange av oss er ganske stille som typer.

Leter etter svar

Øystein Tandberg er donorbarn og vil gjerne bidra til å skape mer åpenhet rundt tematikken. Foto: Marte Christensen / TV 2
Øystein Tandberg er donorbarn og vil gjerne bidra til å skape mer åpenhet rundt tematikken. Foto: Marte Christensen / TV 2

I dag er det få som vil svare på praksisen knyttet til anonym sæddonasjon. Øystein har kontaktet reproduksjonsmedisinsk avdeling ved Oslo Universitetssykehus, Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet uten å få relevant informasjon.

– Jeg syns det er rart at de kan si så lite om hvordan denne behandlingsformen foregikk. Det jeg sitter og lurer på er om de ikke forteller meg noe fordi de ikke vet, eller er det fordi de vil holde noe skjult?

Øystein har brukt mye tid på å komme til bunns i hva som skjedde da hans foreldre ble gravide. For ham er de fortsatt pappa og mamma, men han ønsker å finne ut av sannheten.

– For meg handler dette først og fremst om min identitet. Mine gener og min biologi betyr noe for meg og hvem jeg er.

Foreldrene til Øystein var til behandling hos Kvinneklinikken ved Rikshospitalet i 1984, og ba nylig om innsyn i sine journaler. De fikk et uventet brev i retur.

– Vi fikk som svar fra sykehuset at de ikke finner journalene våre, sier foreldrene til TV 2.

Det som plager Øystein aller mest er usikkerheten rundt hvor mange søsken de kan være.

–Jeg kan gå rundt å kikke på folk, og se etter likhetstrekk. Man begynner jo å spekulere. Er jeg i slekt med hun? Er vi biologiske søsken?

Praksisen den gang var at en sæd-donor kun skulle brukes i en begrenset periode. Problemet er at Øysteins halvsøsken er født gjennom hele 80-tallet.

– Et helt tiår er ikke akkurat et begrenset tidsrom. I tillegg har jeg også søsken som er født omtrent samtidig med meg.

Øystein mener det betyr at mødrene var på sykehuset samtidig, og må ha fått sæd fra samme donor på samme dag. I serien «Norge bak fasaden» kom det også frem at Øystein var halvsøsken med en han gikk i barnehage med, uten at noen av dem visste om det.

Summen av alt dette og mangelen på informasjon har gjort Øystein svært skeptisk. Hva skjedde ved Kvinneklinikken på Rikshospitalet?

– Alt hemmeligholdet styrker mine mistanker om at man ikke fulgte retningslinjene. Trolig gjorde man ting som ikke tålte dagens lys, verken nå eller da.

Ber helseministeren ta grep

Leder av Bioteknologirådet, Ole Frithjof Norheim, forteller at donorunnfangede barn ofte tar kontakt med dem når de finner ut om sitt opphav.

– For mange handler dette om identitet og følelser, og det å få avslørt en hemmelighet som ikke er kjent til fra før. De blitt opprørt og ønsker å vite mer. De vil ha mer kunnskap om hvorfor er jeg sånn som jeg er, sier Norheim.

I dag ønsker vi å informere barna så tidlig som mulig om at de er donorunnfanget. Det er til og med en informasjonsplikt på plass som krever at barn skal få kontakt med donor når de blir 15 år. Norheim påpeker at når holdningene til donasjon har endret seg såpass mye, så er det naturlig at de som ikke får noe informasjon opplever det som forvirrende. De synes det er rart at ingen tar hensyn til dem.

KLAR OPPFORDRING: Professor i medisinsk etikk og leder av Bioteknologirådet, Ole Frithjof Nordheim mener helseministeren bør ta grep. Foto: Mathias Kleiveland / TV 2
KLAR OPPFORDRING: Professor i medisinsk etikk og leder av Bioteknologirådet, Ole Frithjof Nordheim mener helseministeren bør ta grep. Foto: Mathias Kleiveland / TV 2

– Mange tenker at dette er problematisk hvis de skal inn i et forhold. Tenk om de blir forelsket i en av sine egne halvsøsken? Det er lite sannsynlig, men det å ikke ha den kunnskapen oppleves som vanskelig for noen, sier Norheim.

Bioteknologirådet har varslet om problemet og mener det er på tide at helsemyndighetene tar grep.

– Når man tidligere har bestemt at man ville ha en ordning med anonym sædgiver, og man i ettertid ser at det kanskje var feil, så synes vi at man må ta ansvar og prøve å gjøre noe med det, sier Norheim.

Bioteknologirådet har gitt helseministeren konkrete tilbakemeldinger på hva som bør gjøres.

Et viktig punkt er å gjøre informasjon fra det offentlige mer tilgengelig. Norheim mener det mangler informasjon om ordningen, hvordan regelverket var, og hvorfor situasjonene er som den er.

Bioteknologirådet har også foreslått at det bør opprettes et frivillig donor-register der både de som har vært donorer, og donorunnfangede kan registrere seg for å kunne komme i kontakt.

– Så det i alle fall er mulig å begynne å nøste opp i disse sakene for de som frivillig går inn i et sånt register, sier Norheim

Norheim trekker frem det store dilemmaet. På den ene siden har et barn, etter Barnekonvensjonen, rett til å kjenne sitt biologiske opphav. På den andre siden ble donoren lovet anonymitet.

I dag har DNA-teknologien blitt tilgjengelig for alle og hvem som helst kan grave i sin egen biologi ved hjelp av enkle hjemme-tester. Dette påvirker også de donorene som ikke vil bli identifisert.

DNA-teknologien truer donors anonymitet

Dersom en slektning av en anonym sæd-donor har registrert sitt DNA, så vil et donor-barn kunne spore opp sin biologiske far gjennom felles DNA-treff. På denne måten er det ikke lenger garantert at anonymiteten som det norske helsevesenet lovet donorene faktisk står ved lag.

Mange av de som oppdager at de er donorunnfanget bruker i dag det israelske selskapet My Heritage som et viktig verktøy for å komme i kontakt med andre donor-søsken. Eller for å finne frem til donors identitet.

Har kontaktet donoren

Øystein har funnet ut hvem donoren er, og har sendt han et brev. Håpet er at han skal få vite mer om hva som skjedde da han og minst 16 andre barn ble til.

– Jeg mener veldig sterkt at uansett hvordan man er unnfanget så er det en grunnleggende rett å vite hvor halve deg kommer fra.

Donoren har ikke besvart Øysteins henvendelse.

Øystein Tandberg ser på babybilder av seg selv. Foto: Marte Christensen / TV 2
Øystein Tandberg ser på babybilder av seg selv. Foto: Marte Christensen / TV 2

I dag opplever Øystein at han er pålagt å bære på en hemmelighet, og han mener at han har en grunnleggende rett til å vite hvor halve han kommer fra.

– Andre kan ikke bestemme over mine gener og min kropp. Eller si til meg at den delen av meg ikke betyr noe fordi noen har bestemt at en sæddonor på den tiden skulle være anonym.

Øystein og andre donorunnfangede vil ha helsemyndighetene på banen Foto: Marte Christensen / TV 2
Øystein og andre donorunnfangede vil ha helsemyndighetene på banen Foto: Marte Christensen / TV 2

Ingen planer om å gjøre noe

Dagens helseminister, Ingvild Kjerkol har også engasjert seg i barn som er unnfanget ved bruk av anonym donor. I 2015 spurte hun om daværende helseminister Høie ville «bidra til å utrede hvordan det raskt, og i offentlig regi kan opprettes et register for at donorbarn- og donorer som ønsker det kan finne hverandre?»

Ingvild Kjerkol (Ap)helseminister Foto: Goran Jorganovich / TV 2
Ingvild Kjerkol (Ap)helseminister Foto: Goran Jorganovich / TV 2

TV 2 har i lengre tid forsøkt å stille Ingvild Kjerkol spørsmål i forbindelse med denne saken, men hun har ikke ønsket å svare.

Statssekretær i Helsedepartementet, Karl Kristian Bekeng, mener denne saken viser at man kanskje har hatt en praksis som i for stor grad har vektlagt donorene og ikke barna som ble født. Han er derfor glad for at man gjorde anonym sæddonasjon ulovlig i 2005.

Til tross for den klare oppfordringen fra leder av bioteknologirådet har helsemyndighetene likevel ikke planer om å gjøre noe for de som er i Øystein sin situasjon.

– Foreløpig ligger det ikke noe slikt arbeid på bordet.

På spørsmål om Kjerkol har endret mening siden 2015 vil ikke Bekeng gi noe svar. Han legger også til at det er helt uproblematisk om organisasjoner i sivilsamfunnet vil ta initiativ til et frivillig register.