En rekke spørsmål om omikron er ubesvart: – Vi må ha is i magen

En rekke land innfører strenge tiltak på grunn av bekymring for virusvarianten omikron. Norske eksperter etterlyser svar på særlig to spørsmål, før vi tar beslutningen om flere tiltak.

Mandag gikk Verdens helseorganisasjon ut med en kraftig advarsel om at «omikron utgjør svært høy global risiko».

En rekke land innfører tiltak og stenger grensene sine i forsøk på å hindre smitteutbrudd.

– Spørsmålet er om virusvarianten ble tidlig oppdaget i Sør-Afrika, eller om det allerede har skjedd en del skjult spredning rundt i verden. Det siste er avgjørende, sier assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad.

En rekke land i Europa har allerede påvist omikron, blant annet Danmark, Storbritannia og Portugal. I Sverige meldes det mandag ettermiddag at man mistenker to tilfeller av omikron-smitte.

Ekspertene mener det bare er et tidsspørsmål før den også blir bekreftet i Norge.

– Kommer smitten først inn i landet, er andre tiltak som er rettet mot dem som får påvist smitte, viktigere enn grensekontroll, sier Nakstad.

SMITTE: To mistenkte tilfeller av omikron ble med stor sannsynlighet påvist i Danmark søndag. Foto: Philip Davali / Reuters / Ritzau Scanpix
SMITTE: To mistenkte tilfeller av omikron ble med stor sannsynlighet påvist i Danmark søndag. Foto: Philip Davali / Reuters / Ritzau Scanpix

Øker presset

Nakstad mener at det er stor risiko for omikron er mer smittsom enn tidligere varianter.

– Hvis den er litt mer smittsom er det ikke sikkert den utkonkurrerer delta veldig raskt. Er den vesentlig mer smittsom, vil den gjøre det i hele Europa på kort tid, sier han.

Både Norge og en rekke andre land i Europa har allerede meldt om kapasitetsutfordringer på sykehusene som følge av deltaviruset.

– Dersom omikron overtar vil det ytterligere øke presset under vintersesongen, sier han.

SNU TRENDEN: Espen Rostrup Nakstad mener at det er viktig å snu smittetrenden og lette presse på helsetjenesten nasjonalt. Foto: Ingvild Gjerdsjø / TV 2
SNU TRENDEN: Espen Rostrup Nakstad mener at det er viktig å snu smittetrenden og lette presse på helsetjenesten nasjonalt. Foto: Ingvild Gjerdsjø / TV 2

Mandag besluttet regjeringen å innføre nye regler for blant annet testing og isolasjon for å begrense spredning av omikron.

To viktige spørsmål er imidlertid ubesvart om den nye varianten.

Eksperter TV 2 har snakket med, mener det er vanskelig å si hva som er riktig strategi for Norge før disse er besvart.

Vaksinens effekt

– Hvordan omikron påvirker effekten av vaksinene, er det mest kritiske, mener vaksineforsker Gunnveig Grødeland.

Før har vi sett varianter med to eller tre mutasjoner i spike-genet. Omikron har 32.

– Siden den har så mange endringer, er det sannsynlig at vaksinen har litt redusert effekt, men vi vet ikke hvor mye. Så langt peker det i retning av at vaksinene kan tilby noe relevant beskyttelse også mot denne varianten, sier hun.

INFORMASJON: Vaksineforsker Gunnveig Grødeland venter på mer informasjon om hvilke egenskaper omikron har. Foto: Frode Sunde / TV 2
INFORMASJON: Vaksineforsker Gunnveig Grødeland venter på mer informasjon om hvilke egenskaper omikron har. Foto: Frode Sunde / TV 2

Ørjan Olsvik, som er professor i medisinsk mikrobiologi, mener også at det foreligger faglig argumentasjon for at varianten, som har mutasjoner i spike-proteinet som er målet for vaksinene, reduserer beskyttelsen.

– Vaksinene er veldig smale, så det kan by på et problem dersom de ikke beskytter mot denne varianten. Dette er vi ikke i nærheten av å få sikre svar på enda, sier han.

Oppfordrer til is i magen

– Endrer omikron behov for tiltak i Norge?

– Dersom effekten av vaksinen er god, vil tiltakene vi bruker nå være tilstrekkelig. Er vaksineeffekten betydelig redusert, så stiller det seg ganske annerledes. Det er det store spørsmålet akkurat nå, sier Grødeland.

Hun viser til at vi allerede har noen nasjonale tiltak, i tillegg til lokale.

– Det er ingenting som tyder på at omikron skal bli et større problem slik situasjonen er nå, men vi trenger mer kunnskap. Derfor tenker jeg at vi skal ha is i magen og vente, før vi slår på stortrommen, sier hun.

Olsvik mener tiltak alltid er en vanskelig avveining.

– Tiltakene vi har må ta hensyn til at populasjonen også består av mennesker i risikogruppene. Samtidig skal tiltakene være forenlig med at samfunnet kan fungere, sier Olsvik.

VIRUSVARIANT: Mandag ble det bekreftet seks omikron-tilfeller i Skottland. Her fra et vaksinesenter i Motherwell. Foto: Andrew Milligan / Pa Photos
VIRUSVARIANT: Mandag ble det bekreftet seks omikron-tilfeller i Skottland. Her fra et vaksinesenter i Motherwell. Foto: Andrew Milligan / Pa Photos

– Risikobildet for unge er uendret

Det andre spørsmålet vi trenger svar på, er om omikron fører til mer alvorlig sykdom hos dem som blir smittet.

Grødeland mener at det foreløpig ikke er noe som tyder på at Omikron er mer sykdomsfremkallende.

– Risikobildet for unge er rimelig uendret. Det viktigste nå er derfor å fortsette med vaksinering av tredje dose til eldre. Det regner vi med at skal ha en effekt mot omikron, sier vaksineforskeren.

Hun forventer at vi vil ha flere svar om sykdomsbildet og vaksinenes effekt om et par uker.

– Det jeg venter mest på fra Sør-Afrika, er om det er lik sykdomsgrad hos vaksinerte og uvaksinerte, sier Olsvik.

Han er også spent på de to flyene som landet i Nederland med omikron-smitte. 13 av 61 smittede passasjerer fra Sør-Afrika var smittet av omikron.

– Jeg er veldig spent på om de som ble smittet var vaksinert eller ikke. I tillegg ligger det utrolig mye data der om hvordan de satt og hvem de satt ved siden av. Det kan hjelpe oss til å forstå mer om smittsomheten. Varianten er definitivt mer smittsom, sier han.