HØYT FORBRUK: Norsk ungdom er storforbrukere av smertestillende medisiner som Ibux og Paracet. Foto: Ronnie Baraldsnes / TV 2
HØYT FORBRUK: Norsk ungdom er storforbrukere av smertestillende medisiner som Ibux og Paracet. Foto: Ronnie Baraldsnes / TV 2

Knytter dette til «usynlige» plager: – Det er litt trendy

Norske forskere mener overforbruk av smertestillende blant ungdom kan være et signal på at de sliter psykisk. Spesielt én gruppe har høyt forbruk av medisinene.

Angst og depresjon er seks til ti ganger så vanlig hos ungdommer som bruker reseptfrie smertestillende midler hyppig, som hos de som bruker det sjelden eller aldri. Det viser en nylig undersøkelse gjort av flere forskere, blant annet fra OsloMet.

Siv Skarstein, førsteamanuensis ved Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid på OsloMet, er en av forskerne bak undersøkelsen.

Hun mener den viser at enkelte ungdommer ikke får den hjelpen de behøver for sine psykiske plager, men heller bruker smertestillende medisiner for å dempe symptomene.

Undersøkelsen omfatter ungdom mellom 13 og 19 år.

– Det er slik at en god del av de som hyppig bruker reseptfrie smertestillende har noe lavere selvtillit, angir mer stress, har dårligere søvn og en redusert livskvalitet, sammenlignet med andre unge, forteller Skarstein til TV 2.

ANGST OG DEPRESJON: Hos ungdommer som bruker reseptfrie smertestillende midler hyppig, er angst og depresjon seks til ti ganger så vanlig. Foto: Terje Pedersen / NTB
ANGST OG DEPRESJON: Hos ungdommer som bruker reseptfrie smertestillende midler hyppig, er angst og depresjon seks til ti ganger så vanlig. Foto: Terje Pedersen / NTB

Midlertidig løsning

Emilie Martinsen (17) fra Skiptvet forteller til TV 2 at det er vanlig å bruke mye smertestillende i ungdomsmiljøet hun er en del av.

– Det går nesten ikke en skoledag uten at noen spør meg eller noen av venninnene mine om vi har Paracet eller Ibux. Da reagerer jeg litt på det, for jeg prøver selv å begrense bruken av slike midler, sier Martinsen.

REAGERER: Emilie Martinsen (17) forteller at det er vanlig blant hennes jevnaldrende å ha lav terskel for å ta smertestillende. Foto: Privat
REAGERER: Emilie Martinsen (17) forteller at det er vanlig blant hennes jevnaldrende å ha lav terskel for å ta smertestillende. Foto: Privat

Hun tror en del kan bruke smertestillende medisin som en distraksjon fra større problemer som ligger bak.

– Jeg tenker at hvis du har så mye vondt så burde du gripe tak i det på andre måter enn å ta en Paracet. Det tar bare vekk smerten i en time eller to, mens man faktisk ikke griper tak i det ordentlige problemet.

– Det er litt trendy

17-åringen tror mange unge får med seg holdninger til smertestillende medisiner hjemmefra. Samtidig tror hun også at miljøet man er i kan ha påvirkning.

– Jeg føler det er litt trendy å ta seg en Paracet når man bare har bittelitt vondt i hodet, sier hun.

Hun forteller at hun også ser jevnaldrende som bruker smertestillende midler som et «forebyggende» tiltak. Det kan for eksempel være for å komme seg gjennom skoledagen om man har sovet litt dårlig.

– Det er et overforbruk man egentlig ikke trenger. Det løser ikke noe av problemet, sier Martinsen.

Ifølge henne begrunnes bruk av smertestillende oftest med hodepine, men også menstruasjonssmerter.

Flest kvinner

Nesten en av fem norske ungdommer (18 prosent) bruker reseptfrie smertestillende midler ukentlig eller oftere, ifølge undersøkelsen. Blant unge kvinner er tallet hele 30 prosent, altså nesten en av tre.

Folkehelseinsituttet har ingen tilsvarende oversikt over bruken i den generelle befolkningen, men opplyser at det i 2020 ble solgt 9,5 millioner pakninger med preparater som inneholder Paracetamol. Det tilsvarer to pakker à 20 tabletter per innbygger.

– Forskning viser at jenter har mer smerte enn gutter, dermed er det naturlig at jenter også bruker reseptfrie smertestillende medisiner oftere, sier Skarstein til TV 2.

BAKENFORLIGGENDE ÅRSAKER: Førsteamanuensis Siv Skarstein mener helsepersonell må kunne se forbi de fysiske symptomene når de behandler ungdommer med høyt forbruk av smertestillende. Foto: Sonja Balci / OsloMet
BAKENFORLIGGENDE ÅRSAKER: Førsteamanuensis Siv Skarstein mener helsepersonell må kunne se forbi de fysiske symptomene når de behandler ungdommer med høyt forbruk av smertestillende. Foto: Sonja Balci / OsloMet

Hun forteller imidlertid også at hennes intervjuer kan tyde på at begrepet «smerte» er et mer akseptert uttrykk for kroppslige plager hos jenter enn hos gutter. Det kan gjøre terskelen for å bruke nettopp smertestillende midler, lavere.

– Ungdommenes livskvalitet henger også sammen med hvordan deres foreldre har det. Det kan være at jenter er mer sensitive for foreldrenes livskvalitet og livssituasjon, mener Skarstein.

Martinsen kjenner igjen tendensen fra sitt eget ungdomsmiljø. Hun tror det er mer utbredt å «ta seg en Paracet» blant jenter enn hos gutter, men tror også at jenter snakker mer åpent om smerte enn gutter.

– Bekymringsverdig

Skarstein mener det er grunn til bekymring dersom ungdommers psykiske problemer ikke fanges opp som årsak til overforbruket.

– Det er en tendens til at problemene blir veldig store før man får hjelp, og det er bekymringsverdig. Det finnes ikke noe lavterskeltilbud til dem. Hvis du skal snakke med noen om at livet er komplisert og vanskelig å håndtere så må du ha noen som tar seg tid til det, sier Skarstein.

Hun mener mangelfull eller for sen hjelp vil kunne føre til redusert livskvalitet.

– Veldig ofte blir det også noe du vil slite med senere om du ikke får hjelp tidlig.

Hun mener derfor at foreldre, helsesykepleiere, lærere og fastleger må ha et våkent blikk og samarbeide for å fange opp disse tilfellene.

– Det er et nytt funn at det kan være underliggende depresjon og angst, så en bør ha det i tankene når en har ungdom som har mye smerter og høyt forbruk av smertestillende. Er du normalt frisk så skal du ikke trenge smertestillende.

OVERFORBRUK: Siv Skarstein peker på at overforbruk av smertestillende kan ha bakenforliggende psykiske årsaker. Foto: Berit Roald / NTB
OVERFORBRUK: Siv Skarstein peker på at overforbruk av smertestillende kan ha bakenforliggende psykiske årsaker. Foto: Berit Roald / NTB

Arver holdninger

Skarstein mener de fleste opparbeider holdninger til bruk av smertestillende gjennom barndom og oppvekst, før de gradvis blir mer selvstendige i vurderingene.

– Mange foreldre er ikke oppmerksom på hvor mye ungdommene bruker av slike medisiner. Det ser også ut som om det i enkelte miljøer er mer vanlig med jevnlig bruk, mens andre unge kan være helt imot at medisiner skal brukes, sier hun, og fortsetter:

– Her for litt siden satt jeg på et fly med fem jenter bak meg og hørte de delte en pakke Paracet fordi kvelden kunne bli slitsom.

– Dette er et eksempel som kan si noe om at det i enkelte vennegjenger er en holdning til at smertestillende medisiner kan brukes forebyggende og at en slik bruk er sosialt akseptert.

Etterlyser informasjon

17 år gamle Martinsen mener for få unge vet nok om hvordan smertestillende midler er ment å brukes, og om bivirkningene man kan få av å ta dem for mye.

Blant annet kan overdrevet bruk forårsake hodepine, som kan føre til enda høyere forbruk av medisinene.

– Jeg tror det må bli satt mer søkelys på det, og synes det burde være mer fokus på det i skolen, sier hun.

Relatert