BRAGEPRISEN: Fosse får Brageprisen for skjønnlitteratur Foto: Håkon Mosvold Larsen
BRAGEPRISEN: Fosse får Brageprisen for skjønnlitteratur Foto: Håkon Mosvold Larsen

Jon Fosse får Brageprisen for skjønnlitteratur

Tidligere hedersprismottaker Jon Fosse får Brageprisen for «Eit nytt namn. Septologien VI-VII».

Forfatter og dramatiker Jon Fosse har bodd i statens æresbolig for fortjente kunstnere, Grotten, siden 2011. Han har i flere år vært blant de heteste kandidatene til nobelprisen i litteratur og mottok Brages hederspris i 2005. Da han torsdag kveld fikk prisen for skjønnlitteratur, var det imidlertid første gang han fikk Brageprisen for ett bestemt verk.

«Eit nytt namn» beskrives som «en mektig avslutning av et ruvende skjønnlitterært verk».

– Boka fungerer som enkeltstående roman, men kan likevel ikke vurderes løsrevet. Fortellingen om Asle, Jon Fosses storverk, er med dette fullendt, heter det i juryens begrunnelse.

Fosse var også nominert til Brageprisen i 1992 (prosa), 1994 (barne- og ungdomslitteratur), 1995 (prosa), 1996 (skjønnlitteratur) og 2007 (skjønnlitteratur).

Hederspris

Hedersprisen gikk til Liv Køltzow under torsdagens utdeling av Brageprisen 2021.

– Hedersprisvinneren, som også må kunne karakteriseres som viljesterk og egenrådig, har i bok etter bok utvist stor språklig bevissthet og psykologisk innsikt. Forfatterskapet representerer særegne bidrag til norsk litteratur og har en åpenbar plass i norsk litteraturhistorie, sa juryen før det ble kunngjort at nettopp Liv Køltzow fikk Brages hederspris 2021.

HEDERSPRIS: Køltzow fikk hedersprisen Foto: Heiko Junge / NTB
HEDERSPRIS: Køltzow fikk hedersprisen Foto: Heiko Junge / NTB

76-åringen tilhørte kretsen rundt litteraturtidsskriftet Profil på 1960-tallet. Hun debuterte i 1970 med novellesamlingen «Øyet i treet». I 1972 kom hennes første roman, «Hvem bestemmer over Bjørg og Unni?».

I 1992 nådde hun bredt ut med biografien «Den unge Amalie Skram», og i 1997 mottok hun Brageprisen for romanen «Verden forsvinner». Hun har i alle år vært en flittig dagbokskriver. Et utvalg av dagboksnotatene ble utgitt i år, av anmeldere omtalt som «en perle for alle som interesserer seg for forholdet mellom kunst og liv».

– Årets hedersprisvinner har sagt at det å lese en roman er en forholdsvis enkel handling, mens å forklare hva man har lest faktisk er vanskelig. Vanskelig er det også å gjengi kort forfatterskapet til hedersprisvinneren, og det fordi det finnes så mange innganger til det. Selv har forfatteren uttalt at det er to temaer som går igjen, og det er tiden og bevisstheten.

Brages hederspris tildeles en person eller institusjon som i kraft av sin gjerning som forfatter, oversetter eller i en annen rolle har bidratt til å øke utbredelsen av eller forståelsen for litteratur, eller til å høyne kvaliteten på norsk skriftkultur.

Bok om Utøya

Mariangela Di Fiore og Cathrine Trønnes Lie får Brageprisen i åpen klasse for boka «Søstre. Min historie etter Utøya», en fagbok for barn og unge.

Vinneren var ett av to verk relatert til terrorangrepet på Utøya som i år var nominert til pris. Utgangspunktet for boka er Cathrine Trønnes Lies historie fra da hun var på Utøya med søsteren Elisabeth. Begge søstrene ble skutt, men bare Cathrine overlevde. Mariangela Di Fiore har fulgt henne siden 2012.

ÅPEN KLASSE: Di Fiore og Trønnes fikk Brageprisen i åpen klasse Foto: Annika Byrde / NRK
ÅPEN KLASSE: Di Fiore og Trønnes fikk Brageprisen i åpen klasse Foto: Annika Byrde / NRK

– Gjennom utvalgte scener framheves samhold og nærhet, frykt, kaos og redsel, og ikke minst sorgen, savnet og alle de vanskelige tankene i tida, skriver juryen i sin begrunnelse.

Juryen roser boka for å skape rom for lesernes egne tanker og refleksjoner.

– Selv om dette er Cathrines fortelling, angår den oss alle.

Forfatterdebut

Med forfatterdebuten sin, «Ekko. Et essay om algoritmer om begjær», vant Lena Lindgren Brageprisen for beste sakprosabok.

Lindgren er til daglig politisk kommentator i Morgenbladet. «Ekko. Et essay om algoritmer og begjær» er hennes første bok. Juryen betegner den som «et særdeles imponerende forsøk på å stille samtidsdiagnose». Lindgren hylles for å ha levert «en viktig og velskrevet bok» om teknologien som skaper potensielt farlige ekkokamre.

SAKPROSA: Lindgren fikk Brageprisen i sakprosa Foto: Annika Byrde
SAKPROSA: Lindgren fikk Brageprisen i sakprosa Foto: Annika Byrde

– Det var på tide at noen gjorde dette, og Lena Lindgren har gjort det med glans, skriver juryen i begrunnelsen.

– Vi sammenligner, etterligner, trykker ‘like’ på ting som ‘trender’, og etter hvert som vi klikker oss inn på et spor, forer algoritmene oss med mer av det samme.

Historier fra flyktningmottak

Forfatter Erlend Skjetne får Brageprisen for barne- og ungdomsboka «Eit anna blikk», fra et flyktningmottak for mindreårige asylsøkere i Afghanistan.

Brageprisvinneren forteller historien med unge Anwars ord. Han og guttene på mottaket i Afghanistan gruer seg til å fylle 18 år. De er spent på om de får oppholdstillatelse i Norge og på hva som venter.

VINNER: Skjeltne får pris for barne- og ungdomsbok Foto: Annika Byrde
VINNER: Skjeltne får pris for barne- og ungdomsbok Foto: Annika Byrde

– Erlend Skjetne bruker et lekende nynorsk for å få fram forskjellene mellom norske standarduttrykk og norsk for et observerende, fremmedspråklig øre. Han gir leseren innblikk i en situasjon som vi ikke hører så mye om, og som er vanskelig å forstå. På den måten klarer Skjetne å gi en stemme til dem som vil bli norske, men ikke kan. Noen får aldri sjansen til å prøve, skriver juryen i sin begrunnelse.