Russlands president Vladimir Putin besøkte Sevastopol på Krim-halvøya i november, og la ned blomster ved et minnesmerke for den russiske borgerkrigen. Foto: Mikhail Metzel/AP/NTB
Russlands president Vladimir Putin besøkte Sevastopol på Krim-halvøya i november, og la ned blomster ved et minnesmerke for den russiske borgerkrigen. Foto: Mikhail Metzel/AP/NTB

– Tredje verdenskrig banker på døren vår

Ukraina advarer mot russisk storoffensiv, mens russerne forberedes på krig.

Russland forbereder en storstilt invasjon av Ukraina, advarer sjefen for Ukrainas militære etterretningstjeneste i et intervju med Military Times.

Angrepet vil skje fra flere fronter, også via Hviterussland, med bakkestyrker, samt sjø-, luft- og artilleriangrep, sier brigadegeneral Kyrylo Budanov.

Ukrainske stridsvogner under en øvelse nær Krim. Foto: Ukrainas væpnede styrker/Reuters/NTB
Ukrainske stridsvogner under en øvelse nær Krim. Foto: Ukrainas væpnede styrker/Reuters/NTB

Angrepet kan ifølge Budanov bli langt mer ødeleggende enn noe vi tidligere har sett. Krigen har hittil kostet rundt 14.000 ukrainere livet.

– Urovekkende

USA har tidligere uttrykt bekymring over russisk militæraktivitet ved grensen til Ukraina, og betegnet aktiviteten som «uvanlig».

– Styrkeoppbyggingen langs grensen er helt klart urovekkende, sier forsker Karen-Anna Eggen ved Institutt for forsvarsstudier (IFS) til TV 2.

Russland har tidligere i år mobilisert ved grensen mot Ukraina og holdt omfattende øvelser blant annet i Svartehavet.

Styrkeoppbyggingen vekker bekymring i NATO, og er på et nivå man ikke har sett siden 2014, da konflikten mellom Russland og Ukraina om Luhansk og Donetsk-regionen brøt ut.

Seniorforsker Tor Bukkvoll ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) sier at den militære opptrappingen finner sted mens forhandlingsviljen ser ut til å ha stoppet opp.

Tvangsdiplomati

Russland signaliserer at de vil bruke ytterligere militære midler for å oppnå sine politiske mål, og at tvangsdiplomati kan være et virkemiddel.

200.000 soldater deltok i øvelsen Zapad på russisk og hviterussisk territorium i september. Foto: Vadim Savitskiy/AP/NTB
200.000 soldater deltok i øvelsen Zapad på russisk og hviterussisk territorium i september. Foto: Vadim Savitskiy/AP/NTB

– Det virker som om man har gitt opp det politiske sporet, og gått inn på et militært. Opptrappingen kan ses på som forhandling: Mange i Vesten er redde for krig, og det kan tenkes at man gjør dette for å påvirke vestlige posisjoner og få Vesten til å legge større press på Ukraina om å ta hensyn til russiske interesser, sier seniorforskeren ved FFI til TV 2.

Russland har nå store styrker og mengder med militært materiell nær Ukraina, ifølge en oversikt fra Ukrainas militære styrker:

  • 40 bataljonstridsgrupper
  • 94.000 soldater
  • 1200 stridsvogner
  • 2900 militære kjøretøy
  • 1600 artilleri
  • 330 fly
  • 240 helikoptre
  • 75 skip
  • 6 undervannsbåter

Fire mulige årsaker

Oberstløytnant Geir Hågen Karlsen. Foto: Kjell Persen/TV 2
Oberstløytnant Geir Hågen Karlsen. Foto: Kjell Persen/TV 2

– En militær operasjon vil kunne starte med beskyldninger om aggresjon, som legitimerer en inngripen, sier oberstløytnant Geir Hågen Karlsen ved Forsvarets høgskole til TV 2.

Karlsen, som er hovedlærer i strategisk kommunikasjon, sier at han ser fire mulige årsaker til Russlands militære opptrapping ved grensen, og understreker samtidig at den ene forklaringen ikke utelukker den andre.

  1. Russland utøver en brutal form for forhandlingsteknikk, der de bruker militært press for å oppnå politiske mål.
  2. Russland bruker konflikten med Ukraina innenrikspolitisk for å vedlikeholde et fiendebilde der USA og NATO rykker stadig nærmere.
  3. Russland bedriver kontinuerlig villedning mot Vesten, i nordområdene, ved Baltikum og Svartehavet, med øvingsaktiviteter som ligner på krig, slik man gjorde mot Tsjekkoslovakia i 1968 og Georgia i 2008. Det gir kort varslingstid og handlefrihet hvis de vil gjennomføre offensiver senere.
  4. Russland har bestemt seg for å gjennomføre en militær operasjon mot Ukraina, sannsynligvis en begrenset operasjon. I så fall har de gitt opp tilnærmingen mot Vesten og Ukraina og velger å slå til nå før landet snur seg enda mer vestover. Motivasjonen vil være at Ukraina tilhører Russlands innflytelsessfære, og at et politisk og økonomisk vellykket Ukraina på sikt vil gjøre det helt åpenbart at Russlands politiske modell er fallitt. Det vil direkte undergrave Kreml internt i Russland.

– Det er verdt å notere seg at både etterretningsmiljøer og politisk nivå i USA og Storbritannia kommer med advarslene om den russiske militæraktiviteten langs grensen. Det viser hvor alvorlig situasjonen er, sier Karlsen til TV 2.

Uromakeren Hviterussland

Ukraina befinner seg i en fastlåst konflikt med prorussiske separatister i regionene Donetsk og Lugansk som blusset opp etter at Russland annekterte Krim-halvøya i 2014.

Karen-Anna Eggen er forsker ved Institutt for forsvarsstudier. Foto: Forsvaret
Karen-Anna Eggen er forsker ved Institutt for forsvarsstudier. Foto: Forsvaret

Samtidig pågår det en grensekonflikt mellom Polen og Hviterussland, der Hviterusslands president Aleksandr Lukasjenko anklages for å orkestrere en migrantkrise.

IFS-forsker Karen-Anna Eggen sier at Russlands styrkeoppbygging langs Ukrainas grense må ses i en større sammenheng.

– På en side er det en forlengelse av økt russisk militær tilstedeværelse over lang tid, og må sees i sammenheng med andre russiske fremstøt i regionen. Dette inkluderer tettere integrering med Hviterussland som nærmest er blitt en russisk proxy-stat og uromaker langs grensen til EU, sier Eggen til TV 2.

Den ukrainske etterretningssjefen ser migrantkrisen som en av flere russiske psykologiske operasjoner med mål om å svekke det ukrainske folkets tillit til myndighetene.

– De vil skape en situasjon der vi må skifte regjering. Hvis de ikke får gjort det, vil militære styrker gjøre jobben, sier Kyrylo Budanov.

– Tester EU og NATO

IFS-forskeren sier at konflikten i Øst-Ukraina har tilspisset seg i 2021, og at man også ser dette på antall døde.

– Russland tester kontinuerlig EU og NATOs respons og har ingen interesse av økt vestlig militær tilstedeværelse langs grensen sin. Sistnevnte argument brukes også som påskudd for å øke egen tilstedeværelse i og i nærheten av Ukraina, sier Eggen, som er doktorgradsstipendiat ved IFS og senter for internasjonal sikkerhet.

Polske styrker holder vakt ved et ødelagt grensegjerde nær Starzyna. Foto: Policja Podlaska/Reuters/NTB
Polske styrker holder vakt ved et ødelagt grensegjerde nær Starzyna. Foto: Policja Podlaska/Reuters/NTB

Hun legger til at det er vanskelig å si hvorvidt dette vil lede til en faktisk storoffensiv.

– Russland har overrasket med angrep før, som vi så i 2014, men det betyr ikke at det er det de reelt forbereder nå. Det kan også være for å skape usikkerhet og vise styrke overfor USA og NATO. Samtidig som ukrainsk bekymring ikke er tatt ut av løse luften, kan det også være et forsøk på skaffe økt vestlig assistanse i det som er en pågående krig i Europa, sier Eggen.

Det pågår en desinformasjonskampanje i russiske medier med en stadig mer fiendtlig retorikk mot Ukraina og NATO, ifølge EU-organet East Stratcom Task Force, som overvåker russisk desinformasjon.

Mens situasjonen mellom EU, Vesten og Hviterussland tilspisses, forberedes russerne på krig, skriver The Daily Beast.

– La oss si det som det er: Tredje verdenskrig banker på døren vår. Den vil springe ut fra Polen og Ukraina, sier militæreksperten Igor Korotsjenko i debattprogrammet «60 minutter».

Russlands «røde linjer»

Programlederen Dmitrij Kiseljov, som beskyldes for å være et propagandatalerør for Kreml, hevder at de nylige testene av det hypersoniske Tsirkon-missilet og våpentesten der en gammel satellitt ble ødelagt, skal vise NATO hvor Russlands «røde linjer» går når det gjelder Ukraina.

Valerij Gerasimov (sjefen for den russiske generalstaben), Vladimir Putin og forsvarssjef Sergej Shojgu under Zapad-øvelsen i september. Foto: Alexey Druzhinin/Sputnik/AFP/NTB
Valerij Gerasimov (sjefen for den russiske generalstaben), Vladimir Putin og forsvarssjef Sergej Shojgu under Zapad-øvelsen i september. Foto: Alexey Druzhinin/Sputnik/AFP/NTB

– Ved å tråkke over den røde linjen, risikerer NATO å miste alle sine 32 GPS-satellitter på en gang, noe som vil gjøre deres missiler, fly, skip og landstyrker blinde, sier Kiseljov i søndagsprogrammet som millioner av russere følger.

Onsdag ga Putin uttrykk for bekymring over «provokasjoner» fra Ukraina.

– Den russiske presidenten ga uttrykk for bekymring i forbindelse med stadige provokasjoner fra ukrainsk side i den hensikt å forverre situasjonen langs grensen, het det i en kunngjøring fra Kreml etter telefonsamtalen mellom Putin og EU-president Charles Michel.

Russiske landgangsfartøy øver på Krim-halvøya. Foto: AP / NTB
Russiske landgangsfartøy øver på Krim-halvøya. Foto: AP / NTB

Putin understreket også viktigheten av å «få slutt på Kievs diskriminerende politikk overfor den russisktalende befolkningen, noe som strider mot Ukrainas internasjonale forpliktelser», het det videre.

Vil dominere

Eggen minner om at både Vladimir Putin og Dmitrij Medvedev i år har tatt til orde for russisk dominans over Ukraina.

I juli redegjorde Putin for det han mener er de historiske grunnene til at Ukraina tilhører Russland, i en tekst som uttrykte imperiale ambisjoner.

– Russere og ukrainere er ett folk (...) Russere, ukrainere og hviterussere er alle etterkommere av det gamle Rus (Kievriket, journ.anm.), skrev Russlands president.

I oktober skrev den tidligere presidenten og statsministeren Medvedev i Kommersant at det er nytteløst å forhandle med nåværende ledelse i Ukraina.

– Det som er sikkert er at Ukraina har en svært spesiell plass i russisk tenkning. Den russiske ledelsen mener Ukraina rettmessig tilhører den russiske innflytelsessfæren. Dette er et narrativ som i økende grad blir vektlagt, nyligst med publikasjoner av Vladimir Putin og Dmitrij Medvedev. Dette, i kombinasjon med økt militær tilstedeværelse, gir med rette grobunn for økt bekymring, sier Karen-Anna Eggen til TV 2.

Relatert