Kvinnen skriver om hvordan det var å miste sin mann til pornoavhengighet. Illustrasjonsfoto
Kvinnen skriver om hvordan det var å miste sin mann til pornoavhengighet. Illustrasjonsfoto Foto: Dmitri Maruta
Mening

«Pornoen vant over meg»

Hvor er egentlig hjelpen?

Jeg har vært samboer med en mann i ni år og vi har to barn sammen.

Han er avhengig av porno.

Jeg sitter inne med veldig mye frustrasjon. Hvor er helsevesenet? Hvor er hjelpen?

Jeg har snakket med psykolog, lege og helsesøster, vi har vært til samlivsterapeut. Foruten parterapeuten som anbefalte meg å forlate ham, hadde ingen klare eller hjelpende råd.

Jeg har forlatt barnefaren nå, han klarte aldri å slutte med porno.

Tilliten ble brutt gang på gang, løgner, fraværenheten, unnvikelsen. Lønn som uteblir fordi han satt og så porno i arbeidstiden.

Man blir et spøkelse av seg selv av å bo sammen med noen med avhengighet. Man forandrer seg. Jeg mistet meg selv og ble en dårlig person.

Det hjalp ikke på hans avhengighet. Sexlivet vårt forsvant. Jeg skulle virkelig ønske at det var noen som kunne hjulpet meg og forklart meg hans problemer.

Så her sitter jeg, alenemor til to barn og med frykten for å sende dem til en pornoavhengig far.

Hvor er veiledningen? Hvorfor får man ikke hjelp? Jeg skjønner at det er den avhengige som må ha et ønske om endring. Om ikke, går det ikke.

Jeg har forsøkt så mye. Begrensing av sosiale nettverk, foreldrekontroll på PC og telefon og en rekke ting.

Han sa selv at han ønsket å slutte, men fant alltid en måte å få tak i porno på. Det ble en katt- og mus-lek til slutt. Som pornoen vant.

Jeg hadde aldri trodd at pornoavhengighet kunne rive en barnefamilie i oppløsning. Jeg skjønte ikke hvor alvorlig det var de første årene. Hadde aldri hørt om det som et problem.

Og levde i et naivt håp om at vi kunne fikse dette.

Men nei, pornoen vant over meg.

(TV 2 kjenner kvinnens identitet)

Svare på kronikken? Brenner du inne med noe? Send oss din mening på debatt@tv2.no

Relatert