Ullevål sykehus Foto: Terje Pedersen
Ullevål sykehus Foto: Terje Pedersen
Mening

«Direktøren spinner for Støre»

Feiing har alltid vært viktigere enn fakta for OUS.

«Er dette en ny retning for Norge, Jonas Gahr Støre?» spurte vi. Støre går innbitt inn for å sluttføre Bent Høies plan om å legge ned Ullevål Sykehus, koste hva det koste vil. Senterpartiet som ville stoppe planen, ble overkjørt. Senterpartiets parlamentariske leder Marit Arnstad, innrømmet under trontaledebatten i Stortinget at denne saken tapte Senterpartiet i forhandlingene. Hun pekte på SV og sa «Kanskje hadde vi stått sterkere omkring Ullevål sykehus hvis SV ikke hadde forlatt forhandlingsrommet? Kanskje hadde vi gjort det. Men SV valgte å gå,».

Vi pekte i stedet direkte på Jonas Gahr Støre.

Ikke helt overraskende, var det kommunikasjonsdirektøren ved Oslo Universitetssykehus (OUS), Børge Einrem, som ilte til for å forsvare Støre.

Han maner til en faktabasert debatt og beskylder oss for fri diktning, det er frekt, men det kan vi tåle.

Det er bekymringsfullt er imidlertid at vår nye statsminister ser ut til å lene seg helt på informasjonen som kommer fra Einrem og vennene hans.

Mest overraskende er det at Einrem ønsker seg en faktabasert og åpen debatt. Åpenhet er ikke et kjennetegn ved ledelsen hverken i OUS eller hos eieren, Helse Sør-Øst RHF (HSØ).

Det som kommer derfra er påstander kjemisk fritt for fakta, ispedd en god dose alternative fakta.

Det haster

Kommunikasjonsdirektøren påstår i sin forsvarstale for Støre, at inntektene fra salget av Ullevål ikke er en del av egenkapitalen som skal finansiere nye OUS. Det er tull.

Hans trøstende ord om at det er lenge til Ullevål skal fraflyttes og selges, hverken imponerer eller beroliger.

Det som er avgjørende er å stoppe byggingen av Nye Rikshospitalet. Både Einrem og Støre later til å tro at vi bare argumenterer for å beholde noen funksjoner på Ullevål og at sykehuset er halvveis reddet dersom tomten ikke blir solgt med én gang.

Det er Nye Rikshospitalet som truer Ullevål nå, ikke tomtesalget. Planene for Nye Rikshospitalet vil rasere både Ullevål og Rikshospitalet. Vi er like bekymret for begge sykehusene.

Vår motstand mot prosjektet handler ikke om nostalgi knyttet til vakre gamle bygninger, men om tomtenes egnethet, økonomi, kapasitet og pasientsikkerhet.

At Ullevål må selges for å finansiere Nye OUS vet Børge Einrem godt.

Hans avdeling har sågar publisert det på nettsidene til OUS. «Ullevål-tomta inngår som en del av grunnlaget for bærekraftsanalysene for det videre arbeidet med utvikling av Nye OUS plassert på Rikshospitalet og Aker.

Ri to hester

Utover dette er det ikke satt i gang noen prosess for å innhente konkrete verdivurderinger eller å beskrive dette i en handlingsplan for salg.

Når reguleringsplanen er vedtatt, vil denne prosessen settes i gang.»

Helt riktig. Ullevål må selges når de nye byggene er ferdig. De kan ikke selge Ullevål nå, det har Stortinget forbudt inntil første etappe er ferdig bygget. Arbeiderpartiet Oslo, som i valgkampen prøvde å ri to hester ved å late litt som om de ville redde Ullevål, viste til at Arbeiderpartiet på Stortinget stemte for dette vedtaket.

Det gjorde de, og det er helt uproblematisk for OUS som ikke trenger å selge Ullevål før første etappe er ferdigstilt rundt 2031.

Børge Einrem har kanskje rett i at de kan drøye salget enda lenger. OUS har kanskje en plan om å la være å betale tilbake penger de har lånt av de andre sykehusene? Men hva skal OUS med Ullevål når de har tømt sykehuset for pasienter og ansatte?

Kunden som eier banken

Helse- og omsorgsdepartementet låner ut 70 prosent av det sykehusprosjektene koster. HSØ fikk tilsagn på lån til Nye OUS i 2019, og står ansvarlig for det. HSØ må i tillegg skaffe til veie 30% egenkapital og vanligvis gjør de dette ved å kreve at det enkelte helseforetaket (sykehuset) først må spare opp egenkapitalen før de kan bygge.

OUS trenger ca. 9 milliarder i egenkapital til første fase av prosjektet, de har bare ca. 3 milliarder. Beløpet, som er en fordring i fellesbanken hos Helse Sør-Øst, er langt fra tilstrekkelig.

I motsetning til de fleste helseforetakene i regionen slipper imidlertid, OUS å spare selv. I stedet får OUS bruke pengene de andre helseforetakene har spart til sine egne prosjekter. OUS er like stort som de andre helseforetakene i regionen til sammen.

OUS er kunden som eier banken og disponerer banken som de vil.

Alvorlig svekket

Dersom OUS ikke betaler tilbake lånet, vil egenkapitalen til andre sykehusprosjektene være tapt samtidig kan OUS se langt etter mer egenkapital fra den samme kassen (den vil være tom) til etappe to av Nye OUS.

Totalt er Nye OUS anslått å koste 50 milliarder med et krav til egenkapital på svimlende 15 milliarder.

OUS må selge både Ullevål og andre eiendommer og i tillegg effektivisere driften kraftig gjennom hele byggeperioden for å klare dette. En så omfattende og ødeleggende effektivisering er rett og slett usannsynlig.

De prøver og resultatet ser vi allerede. Forrige uke stengte de den ene barselavdelingen ved Norges største fødeavdeling på Ullevål for å spare.

At forsøket på å spare vil gå hardt ut over pasienter og ansatte er hevet over tvil. Regningen for prosjektet i Oslo vil uvegerlig belaste de andre helseforetakene i regionen – dersom det ikke stoppes.

Svekket ikke bare i Oslo

Videre påstår Børge Einrem at beredskapen med de nye sykehusene vil bli bedre enn i dag. Han forklarer ikke hvorfor, bare slenger ut påstander som at «Høyspesialiserte beredskapsfunksjoner ivaretas av ressurser fra store deler av sykehuset». Kanskje Jonas Gahr Støre lar seg overbevise.

Det gjør ikke fagfolkene ved sykehuset. Det vet Einrem godt. De skriver i en uttalelse: Sannheten er at katastrofeberedskapen blir svekket ikke bare i Oslo, men for halve landets befolkning

I april 2019 leverte en arbeidsgruppe som hadde fått i oppdrag å se på «Driftskonsept traume og akuttmedisin» sin rapport om planene for de nye sykehusene. Dagens OUS-direktør Bjørn Atle Bjørnbeth var en av dem som deltok i dette arbeidet, han bør derfor kjenne konklusjonen godt.

Hovedkonklusjonen var:

  • Det valgte driftskonseptet vil, sammenliknet med dagens OUS-organisering, medføre svekket kvalitet i foretakets akuttfunksjoner på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Dette vil berøre akuttpasienter innen både indremedisin og kirurgi, inklusive traumatologi.
  • Kvalitetstapet ved driftskonseptet framstår uunngåelig; vi har ikke kunnet identifisere kompenserende tiltak som imøtekommer negative effekter. Arbeidsgruppen kan således ikke bekrefte tryggheten som mandatet etterspør. Det er umulig å fastslå hvor linjene for kvalitetstap krysser forsvarlighet.
  • De peker også på at driften ikke lar seg effektivisere ved å samle de høyspesialiserte regionale og nasjonale funksjonene som i dag er på Rikshospitalet med de usorterte akutt-, lokal- og regionalfunksjonene som er på Ullevål. Likevel er dette planen til HSØ, å ødelegge begge sykehusene og la folk betale med dårligere helsetjenester og redusert trygghet.

Børge Einrem påstår at beredskapen skal styrkes ved å samle de høyspesialiserte funksjonene, men det er ikke en slik samling som faktisk planlegges. Tvert imot.

Årsaken til at funksjonsfordelingen blir så dårlig er at det ikke er plass til å samle akuttfunksjonene hverken på Rikshospitalet eller Aker. Funksjonsfordelingen mellom Ullevål og Rikshospitalet er i dag langt bedre enn den vil bli i planen for Nye OUS.

Splitte store fagmiljø

Det gleder oss imidlertid at Børge Einrem ikke arresterer oss på vårt hovedpoeng: Tomten på Rikshospitalet er altfor liten til å samle regionfunksjonene og det samlete tomtearealet på Aker og Rikshospitalet vil være oppbrukt når Nye OUS står ferdig om bare 15 år. Da har OUS solgt seg til fant og står uten tomteressurser.

Det planlegges er å splitte funksjoner som absolutt ikke bør splittes samtidig som det ikke er grunn til å samle den høyspesialiserte elektive virksomheten med akuttvirksomheten.

Vi noterer oss at Einrem ikke protesterer på det.

Splitting av store fagmiljøer er den egentlige planen Det planlegges å splitte store fagmiljøer både innen indremedisin og kirurgi.

Ekspertene skriver i sin rapport at samlingen av fag som thorax og nevropsykologi «ikke vil rettferdiggjøre splittelsen av høyvolumsfag som gastrokirurgi, ortopedi og indremedisin».

Den planlagte oppsplittingen vil dessuten føre til behov for flere vakthavende leger, ikke færre som ledende politikere later til å tro.

Rapporten beskriver store utfordringer innen ortopedi og langt dårligere behandling av multitraumepasienter når de risikere å bli transportert frem og tilbake mellom Rikshospitalet og Aker.

Modellen har vært prøvd i København der fagmiljøet beskriver den som svært uheldig. Listen over problemer knyttet til det som planlegges i Nye OUS er svært lang.

Skjeletter i skap og rapporter i skuffer

Rapporten var så ødeleggende for prosjektet at den ble lagt vekk. Ledelsen laget i stedet en helt ny rapport, med de konklusjonene de ønsket seg.

I et brev til ledelsen 27. mai 2019 skrev arbeidsgruppen følgende:

OUS ledelse inviterte til et møte for gjennomgang av akutt og traume 24.05.19. I dette møtet kom det fram at styringsgruppen har skrevet en egen rapport etter at de mottok vår. Det ble uttalt at det var ønskelig med arbeidsgruppens innspill på denne rapporten. En samlet arbeidsgruppe ønsker å avslå dette.

Ingen i arbeidsgruppen ønsker å knyttes opp mot denne alternative rapporten. Denne er svært forskjellig fra arbeidsgruppens rapport, og vi aksepterer ikke kritikken og forklaringen om at vår rapport ikke besvarte mandatet (...)

Vi har ingen tillit til styringsgruppens arbeidsmåte, den alternative rapporten og forklaringene om hvorfor den måtte skrives. Vi opplever derimot at man forsøker å legitimere den alternative rapporten som er skrevet fordi arbeidsgruppens rapport ikke ga ønsket faglig forankring og generelt framstod for kritisk.

Behandlingene av akuttmiljøenes rapport var hovedårsaken til at de foretakstillitsvalgte i 14 fagorganisasjoner erklærte mistillit til Bjørn Erikstein. Han forlot direktørstolen noen uker senere, men det er fortsatt skjeletter i alle skap.

Lyst og luftig eller trangt og støyende?

Einrem mener også at det er fri fantasi når vi skriver at Gaustad psykiatriske sykehus skal bli kontorer for administrasjonen. Det er det ikke.

Pasientene skal flyttes til det Nye Aker sykehus og administrasjonen skal inn. Igjen later Einrem som om vi er naive. Han sier at dagens bygg er lite egnet for pasienter. Det er til dels riktig, men sykehuset har et stort potensial for renovering og oppføring av nye døgnavdelinger uten at det vil bryte med vernebestemmelsene for den fantastiske eiendommen. De store, skjermede grøntarealene, hestehagen og kaféen med marka som nærmeste nabo, er av uvurderlig betydning for behandling av psykisk sykdom. OUS har tidligere planlagt en slik utvikling av Gaustad sykehus.

Mot bedre vitende skriver Børge Einrem at de har gode planer for psykiatri og rus på Aker. Han vektlegger at det blir moderne, lyse, luftige og trygge lokaler med gode innemiljøer. Og beskriver god tilgang på utemiljøer, både skjermede og mer åpne.

Et stort problem han derimot ikke nevner, er at hele klinikken for psykisk helse og avhengighet (KPHA) inkludert klinikklederen, har satt seg på bakbeina og gått imot hele Aker-prosjektet for psykisk helsevern. De mener at både tomten og byggene er uegnet. Klinikkens arbeidsgruppe leverte sin rapport i juni i år.

Noen av konklusjonene var:

  • I arbeidet med funksjonsplasseringsprosessen, både i og utenfor strategisamlingene er det kommet innspill der det er formulert flere større bekymringer knyttet til en plassering av KPHA på Akertomten. Disse dreier seg især om områdets tranghet, nærhet til større trafikkinfrastruktur/støy samt ikke minst avstanden til større natur og uteaktivitetsområder. Arbeidsgruppen har ikke funnet at det til nå er gjort helhetlige og/eller helsefaglige vurderinger av tomtens egnethet for samling av KPHAs hovedaktiviteter der. Det er også uro knyttet til dimensjoneringsbergeningene som ligger til grunn for tildelt areal, døgnbehandlingsplasser og U/B-rom.
  • Akertomten synes ikke å være et godt utgangspunkt for utbygging av en framtidsrettet løsning for KPHAs virksomhet. Utviklingsmulighetene synes svært begrenset, dette er bekymringsfullt gitt den pågående veksten i behovet for klinikkens tjenester. Den kompakte løsningen for utbygging av området og løsningene for adkomster til sykehuset innebærer ytterligere vesentlige svakheter i relasjon til KPHAs virksomhet.
  • Gitt løsninger som oppnås ved samling på Aker synes det – etter en totalvurdering – som ingen av de foreslåtte alternativene synes å være hensiktsmessige framtidsrettede løsninger for KPHA. Dette må sees i sammenheng med de særlige behov pasienter i psykiatri og rusbehandling har, og karakteren av den behandlingen som gis.
  • Arbeidsgruppen anbefaler derfor klinikkledelsen å ta denne problemstillingen og de vurderinger rapporten redegjør for på dette punkt, opp med sykehusledelsen slik at det evt. kan løftes til OUS porteføljestyre og HSØ.

Dette var ille for prosjektet og direktørene. De hadde glemt at fagfolkene innen feltet kunne ha meninger. Da klinikkledelsen sluttet seg til rapporten og vedtok følgende 14. juni, ble det krise:

Klinikk psykisk helse og avhengighet anbefaler ikke at klinikkens aktiviteter etableres på Nye OUS Aker.

I vedtaket fra ledermøtet peker ledelsen på hovedproblemene med tomten:

  • Ikke tolererbar støy for pasientbehandling
  • Manglende ekspansjonsmuligheter
  • Fravær av tilgjengelige funksjonelle uteområder for pasientene

I vedtaket står det videre at: «KPHA tilbys en blanding av nye og gamle bygg på Aker. Dette vil medføre løsninger på betydelig kvalitativt lavere nivå for sentrale funksjonsområder (TSB og BUP) i KPHA.»

KPHA tilbys altså ikke lyse, luftige, moderne og flotte lokaler i områder med flotte utearealer, slik Einrem påstår.

Gjett hva som skjedde?

Arbeidsgruppens rapport er lagt bort og en ny arbeidsgruppe som kalles «forsterket» er i gang med å lage en ny.

Her kan det ligge en liten advarsel til både Bjørn Atle Bjørnbeth og Børge Einrem: Ikke glem hvordan det gikk med Bjørn Erikstein!

Parksykehuset er et godt alternativ Den alternative skissen til løsning som er foreslått i Parksykehuset, kan danne utgangspunktet for en alternativ konseptutredning. Vi håper Børge Einrem vil sette seg bedre inn i den. Forslaget, som Redd Ullevål Sykehus støtter, handler om at Rikshospitalet skal drives videre som et elektivt sykehus som i dag. På Ullevål vil vi beholde de moderne og funksjonelle bygningene og bygge nytt til erstatning for de gamle. Videre vil vi at det skal bygges et nytt lokalsykehus på Aker bare for bydelene i Groruddalen.

Løsningen blir 10-20 milliarder billigere, det er dokumentert av flere uavhengige økonomer. Planen gir større kapasitet, er mer fleksibel og Ullevål sykehus har tomtereserver for all fremtidig utbygging. Nye OUS møter derimot «veggen» i 2035!

Børge Einrem prøver seg med en finte og skriver at bygger vi mindre blir det billigere, men også dårligere. Til det er svaret at vi kan bygge mindre hvis vi fortsetter å bruke de funksjonelle bygningene på Rikshospitalet og Ullevål. Da blir det gode sykehus som vil spare både miljø og penger. Penger som kan sikre de ansatte lønn og holde avdelingene åpne. Ansatte er den kritiske innsatsfaktoren.

Vi i Redd Ullevål og andre som jobber for å stoppe planene til Helse Sør-Øst, gjør dette på fritiden. Mange dyktige fagfolk bidrar, men vi disponerer ingen av de ressursene OUS og Helse Sør-Øst har til utredninger og politisk påvirkning. Vi stiller gjerne i åpen debatt og har bedt om det flere ganger.

Det er mye i forslaget til den alternative løsningen vi har pekt på som må utredes og spørsmål vi ikke har svar på, men fri diktning er det ikke.

Det er bekymringsfullt om Jonas Gahr Støre ikke vil låne øre til alle som protesterer på eventyrene HSØ og OUS spinner, nesten som usynlig silke.

Vi anbefaler «Keiserens nye klær» av H.C. Andersen som sengelektyre for hele den nye regjeringen.

Svare på kronikken? Brenner du inne med noe? Send oss din mening på debatt@tv2.no

Relatert