Oslo 20211013. 
Nestleder Hadia Tajik og Anette Trettebergstuen på vei ut fra møtet med Aps stortingsgruppe som har godkjent den nye regjeringsplattformen.
Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
Oslo 20211013. Nestleder Hadia Tajik og Anette Trettebergstuen på vei ut fra møtet med Aps stortingsgruppe som har godkjent den nye regjeringsplattformen. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Foto: Ole Berg-Rusten
Mening

Likelønn kommer ikke av seg selv

Likelønnsdagen er en viktig påminner om at kvinner og menn ennå ikke er likestilt i arbeidslivet.

Tallenes tale er tydelig: Norske kvinner tjener i gjennomsnitt 87,5 prosent* av lønna til norske menn.

Vi jobber gratis

Det er mange grunner til dette. Mye handler om at kvinner oftere jobber deltid, i yrkesgrupper med lav lønn, og ikke overraskende: Disse yrkene er ofte kvinnedominerte. I tillegg er menn overrepresentert i lederstillinger og blant de høyest lønte.

Litt satt på spissen betyr dette at hvis vi legger snittallene til grunn, så jobber norske kvinner i prinsippet «gratis» fra 15. november og ut året.

Det er derfor vi markerer likelønnsdagen denne dagen, som en påminnelse om at likelønn fortsatt er en kampsak verdt å kjempe.

Selv om det har gått framover, så har det gått for sakte framover. I 2011 var kvinners lønn 85,3 prosent av menns lønn. Hvis det fortsetter i denne farta, kommer ingen av oss som har skrevet denne kronikken til å få oppleve oppnådd likelønn i Norge i vår levetid. Vår generasjon, og flere etter oss, kommer til å være døde og begravet lenge før det skjer. Vi vil sette fart på kampen for likelønn!

Fire kamper vi må kjempe

Da må vi sørge for at flere kvinner får tilgang på hele, faste og trygge stillinger. Det gir en inntekt å leve av. Det betyr frihet og selvstendighet for flere. For da kan flere kvinner be om lån i banken til å kjøpe seg sin egen bolig, eller gå fra en voldelig ektemann – fordi de har penger det går an å starte et annet liv med.

I tillegg må vi sørge for mer åpenhet om lønnsforskjeller, og bevisstgjøre arbeidsgivere om retten lik lønn for likt arbeid. Sist, men ikke minst må vi jobbe for økt mangfold i arbeidslivet, på tvers av tradisjonelle og kjønnsstereotypiske utdannings- og yrkesvalg. Det er tre veier vi lover å forfølge for å komme nærmere likelønn.

Vi trenger en heltidssatsing

Det er mange grunner til at kvinner henger etter på lønnsstatistikken, og én viktig faktor er at de jobber klart mer deltid. Derfor er en heltidssatsing noe av det viktigste vi kan gjøre for å øke kvinners lønn, styrke deres posisjon i arbeidsmarkedet og gi dem mer makt over egen hverdag. Heltid gir ikke bare økt inntekt, men også mer frihet og forutsigbarhet i hverdagen.

Regjeringen vil bygge et arbeidsliv der hele, faste stillinger er hovedregelen. Vi må bort fra den utbredte praksisen med små og underlige stillingsbrøker, som vi særlig ser mye til i helse- og omsorgssektoren. I den kommunale helsesektoren er to av tre stillinger deltid, og de aller fleste som befolker disse stillingene er kvinner.

Vi trenger opptrappingsplaner for bemanning, for å gjøre hele stillinger til et alternativ for de som ikke opplever at det er det for dem i dag. Men enda viktigere: Vi må ansvarliggjøre og bevisstgjøre arbeidsgiverne. Derfor vil vi foreslå å lovfeste at arbeidsgivere som lyser ut en deltidsstilling må dokumentere at det er reelt behov for deltid.

Diskriminering i det skjulte?

Det kjønnsdelte arbeidsmarkedet er den aller viktigste forklaringen på lønnsgapet i Norge. Men det er likevel ikke hele forklaringen. Det finnes også forskjeller innad i samme yrke eller bransje. Forskere ved CORE Senter for likestillingsforskning fant i 2020 at om de sammenliknet kvinner og menn i samme yrke, bransje og sektor, med like lang utdanning og fartstid, tjente kvinnene fortsatt bare drøyt 92 prosent av menns lønn. De fant en «uforklart» lønnsforskjell på 7,7 prosent.

Hva skaper denne forskjellen? Ett mulig svar er diskriminering.

Lønnsdiskriminering er ulovlig i henhold til norsk lov. Det vil si hvis kvinner lønnes lavere enn menn i samme virksomhet for likt arbeid eller arbeid av lik verdi. Vi vet ikke hvor utbredt slik ulovlig forskjellsbehandling er, men det faktum at vi har en uforklart lønnsforskjell på 7-8 prosent, er en sterk indikasjon på at det ikke bør overses.

Diskriminering kan foregå i det skjulte, langs subtile spor. Tilsynelatende uskyldige tilfeller av forskjellsbehandling kan få betydning for karriereutvikling, for hvem som får den ekstra muligheten i det daglige, og hvem som dermed skaffer seg erfaringen som kreves for å få en ettertraktet stilling. Også her er det behov for å bevisstgjøre arbeidsgivere.

Arbeidsgivere har plikt til å kartlegge

Hovedansvaret for å oppnå likelønn ligger på arbeidsgiver. Derfor har vi også tro på de nye reglene om lønnskartlegging. Siden 1. januar i fjor har mange arbeidsgivere en plikt til å kartlegge lønnsforskjeller etter kjønn jevnlig. Dette vil gi dem bedre grunnlag for å vurdere om det finnes påfallende lønnsforskjeller i virksomheten, og om forebyggende tiltak bør iverksettes. Det vil gi økt åpenhet om forskjeller, som også kommer ansatte til gode, fordi de får bedre innsikt i egen lønnssituasjon sammenlignet med andre i lignende stillinger.

I Norge er det partene i arbeidslivet som har ansvar for lønnsdannelsen, og det er derfor også viktig at mange er organisert både på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden. Kollektiv lønnsdannelse er vesentlig, og vi trenger høy organisasjonsgrad for å gi arbeidstakerne mer makt. Det vil regjeringen bidra til, blant annet ved å doble fagforeningsfradraget.

Vi damer må også fortsette å stå på krava, og hevde vår rett, for det er svært lite her i verden – og særlig i lønnsoppgjørene – som kommer av seg sjøl eller rekende på ei fjøl. Men også her får vi til mest ved å gjøre de store løftene sammen.

*Forskjellen i utbetalt lønn er i realiteten større fordi kvinner jobber mer deltid. Men selv når man korrigerer for dette er kvinners lønn 87,5 prosent av menns lønn.

Svare på kronikken? Brenner du inne med noe? Send oss din mening på debatt@tv2.no

Relatert