Marte Olsbu Røiseland mener det er roligere forhold når herrene går fellesstart sammenlignet med det hun opplever med kvinnene. Foto: Geir Olsen
Marte Olsbu Røiseland mener det er roligere forhold når herrene går fellesstart sammenlignet med det hun opplever med kvinnene. Foto: Geir Olsen

Røiseland er redd hver gang hun går fellesstart: – Skulle ønske det ikke var sånn

Marte Olsbu Røiseland føler det er stor forskjell på kvinnenes og herrenes fellesstart.

VM-dronningen fra 2020 var en av casene i doktoravhandlingen til skiskytternes utviklingssjef Harri Luchsinger. Der forteller Røiseland at hun heller skulle ønske at hun kunne gått fellesstart med herrene.

– Nå har jeg ikke prøvd å gå fellesstart med gutta, så det kan være jeg hadde angret litt på den uttalelsen hvis jeg først hadde vært i felt med de, sier Røiseland og ler når TV 2 møter henne i forbindelse med sesongåpningen på Sjusjøen.

– Men, på jentefellesstarter er det «bånn pinne» fra start, og det er veldig kniving om å holde plasseringene. Alle vil helst gå først til enhver tid, så spesielt førsterunden er veldig kaotisk og stressende, forklarer Røiseland og utdyper:

– Jeg er bare like redd for at jeg skal brekke staver eller falle og knekke børsa hver gang jeg går fellesstart med jentene. Når du ser på herrenes fellesstart, ser det ut som de har litt mer roen. Føler alle tenker at det er etter første skyting løpet begynner, så jeg føler det er litt roligere førsterunde i forhold til på dame-fellesstarten.

– Hvorfor tror du det er slik?

– Jeg aner ikke. Jeg skulle ønske det ikke var sånn. Det er litt typisk jenter kanskje at «nå er det konkurranse, nå går vi alt vi har fra start til mål».

– Så mindre taktikk?

– Ja, kanskje. Jeg vet ikke, men vi får håpe det har snudd litt til i år. Vi må bare passe på oss norske at vi legger oss som nummer en, to, tre og fire i verdenscupen sammenlagt, slik at vi kan bremse feltet og lager en vegg så ingen kommer forbi. Vi nærmer oss stadig til å nå den taktikken der, sier Røiseland med et smil.

– Jeg føler at enten må jeg ligge fremme der og være med å dra opp tempoet, det pleier jeg å gjøre. Ellers så legger jeg meg bak, og da vil jeg jo egentlig beholde en tredje-fjerde posisjon. Men da ender jeg bare bak og til siste posisjon. Så jeg er tydeligvis ikke så god på det med spisse albuer, jeg må øve mer på det.

– Du bare tar imot, du gir ikke?

– Ja, tydeligvis. Jeg vet ikke hva som blir galt. Jeg blir mer sliten av å gå inne i feltet og kjempe om plassen. Jeg orker ikke å ødelegge løpet mitt på førsterunden.

Røiselands lagvenninne, Ingrid Landsmark Tandrevold sier dette om fellesstartene.

– Det er klart at det er en del armer og bein i en fellesstart. Jeg vil likevel si at det går fint å manøvrere seg frem i feltet. Litt spisse albuer må man ha noen ganger, sier Tandrevold, og forklarer hvorfor hun tror det er slik:

– I en kvinnefellesstart er det kanskje i større grad noen som prøver å stikke, da vil man gjerne være i posisjon til å henge på.

Tiril Eckhoff deler det synet.

– Det er som at det ikke tenkes helt. Det er helt kaos, og alle går altfor fort i forhold til sin egen evne, sier hun, uten at hun kan forklare nøyaktig hvorfor det blir slik.

Men bortsett «fellestart-frykten», føler Røiseland seg i god form foran helgens nasjonale åpning på Sjusjøen.

– Jeg har fått gjort en god jobb i hele år, og egentlig fått gjort det jeg skal. Så jeg er happy.

Relatert