Mathea (13) bruker ni timer i uka på reising for å spille fotball

Det tar en hel fotballkamp for ungdommene på Bulandet å komme seg på trening. Men lange fergeturer og mye venting er det minste problemet.

Det er middag i Fedøyvegen på Bulandet. Som seg hør og bør er det fisk på menyen når de bor i et tidligere sjøhus med havet utenfor stuevinduet.

Klokka viser ikke mer 15:24, men Mathea Aurora Fedøy Tusvik (13) må forlate middagen og tenke på fotballtrening sin.

– Nå må jeg begynne å kle meg.

– Da har du for en gangs skyld ikke dårlig tid, sier Gunvor Fedøy, Matheas mor.

Det er på ingen måte en tidlig ettermiddagstrening Mathea skal rekke, selv om hun begynner å finne frem fotballsko, leggbeskyttere og vannflaske før klokka er halv fire.

Fakta: Bulandet

  • Ligger i Askvoll kommune, Vestland
  • Består av mer enn 365 øyer
  • Har veiforbindelse med naboøygruppa Værlandet. Der er det ferjeforbindelse til Askvoll.
  • Rundt 420 innbyggere
  • Norges vestligste bygd

Familiens hjem ligger nemlig ytterst på Bulandet, en øygruppe som ligger i havet vest for Askvoll i gamle Sogn og Fjordane. Fiskeværet er Norges vestligste bygd.

Det er idyllisk blant måkeskrikene og holmene som omkranser hjemplassen til Mathea. Men det bor for få på Bulandet til å ha et eget fotballag. Dermed må de unge innbyggerne på øyene helt til fastlandet og kommunesenteret Askvoll.

Mathea bruker nemlig opptil ni timer for å delta i fotballen – og da gjelder det bare selve reisingen.

Slik ser reiseruta til Mathea ut:

REISEN: Først tar Mathea buss i 20 minutter fra hjemstedet Bulandet til naboøya Værlandet. Derfra må hun ta ferje én time til Askvoll, hvor hun blir plukket opp og kjøres i fem minutter til treningsbanen. Totalt tar det cirka 1,5 time å komme seg på trening. Foto: Magnus Torsvoll Midthun, TV 2
REISEN: Først tar Mathea buss i 20 minutter fra hjemstedet Bulandet til naboøya Værlandet. Derfra må hun ta ferje én time til Askvoll, hvor hun blir plukket opp og kjøres i fem minutter til treningsbanen. Totalt tar det cirka 1,5 time å komme seg på trening. Foto: Magnus Torsvoll Midthun, TV 2

Denne ruta tar hun minst to ganger i uka – ofte tre om det også er kamp. Fra hun går ut dørene til hun er hjemme igjen går det minst fire og en halv time. Av og til tar det sju timer.

– Det seneste var da Mathea kom hjem igjen kl. 23.30 på kvelden med skole dagen etterpå, sier Fedøy.

YTTERST I HAVGAPET: Bulandet i Askvoll kommune er Norges vestligste bygd. Foto: Elias Engevik/TV 2
YTTERST I HAVGAPET: Bulandet i Askvoll kommune er Norges vestligste bygd. Foto: Elias Engevik/TV 2

Tre i klassen

For ett år siden begynte Mathea på fotball for første gang. Hun hadde lyst å være med på et ordentlig lag sammen med jevnaldrende jenter.

Det har hun ikke hatt mulighet på Bulandet. I klassen er det bare to andre som er født samme år, og de er ikke så interessert i fotball.

– Jeg skulle ønske at det skulle vært et lag ute i Bulandet, slik at de som kommer etter oss, ikke trenger å reise så langt. Vi får bare håpe det flytter flere folk ut, sier Mathea.

Enn så lenge er det ingen fotballag ute på øyene. Mathea har meldt seg inn i Askvoll og Holmedal IL sitt jenter-13/14 årslag på fastlandet.

De har mandagstrening, og det skal selvsagt Mathea være med på. Men det er en lang tur å komme seg dit.

Lang ferjetur

15:47 er klokken når Mathea forlater hjemmet sitt. Da spaserer hun til bussholdeplassen, som rundt klokken 16:00 skal plukke henne opp.

Bussen tar henne til naboøya Værlandet, hvor det er ferjeforbindelse til Askvoll. Ungene må ta sjøveien om de skal få spille fotball.

Mathea går om bord når klokken viser 16:25, med bare en tynn jakke og shorts på seg. Selv om det er november.

– Fryser du ikke? spør en dame.

Men for øyfolket er den sterke vinden og det sure været vanlig hverdagskost.

Ferja er tilpasset forholdene ute i sjøen, men bærer preg av at den aldres. I salongen henger det informasjon utstedt i 2004 fra ferjeselskapet om at det er kommet en ny røykelov. Det er som tiden har stått stille.

Sambandet Værlandet-Askvoll tar én time.

– Jeg tenkte egentlig ikke så mye på den lange reiseveien, jeg ville bare begynne med fotball, sier Mathea.

PENDLERE: Mathea og Liam må ta ferje én time hver vei for å spille fotball. Foto: Elias Engevik/TV 2
PENDLERE: Mathea og Liam må ta ferje én time hver vei for å spille fotball. Foto: Elias Engevik/TV 2

Hun får selskap av Liam Kiefer Landøy Midtbøen, en ett år eldre venn som også bor på øyene og skal på trening. Han står gledelig i en lang ferjetur for å gjøre det han syns er artigst.

– Jeg får mye glede av det, Jeg syns det er veldig kjekt, og sosialt. Samtidig kan det bli kjedelig etter hvert når du må reise så langt hver gang, men jeg vil si det er verdt det, sier Liam.

Matheas reisevei til trening:

  • Spasertur fra hjemmet til busstopp = Fem minutter
  • Buss fra Bulandet til Værlandet= 20 minutter
  • Ferje fra Værlandet til Askvoll = 60 minutter
  • Bil fra Askvoll kai til fotballbanen= Fem minutter

Totalt: 1 time og 30 minutter

Han bruker tiden om bord godt.

– Ferja er litt kjedelig, men jeg prøver å bruke tiden til å gjøre lekser. Jeg har ikke noe bedre å gjøre, så da kan jeg like gjerne bruke tiden til å få gjort ukens skolearbeid.

– Jeg prøver å gjøre ting for å gå fortere. Laster ned filmer på Netflix eller gjør lekser ferdig, slik at jeg slipper å styre med det når jeg kommer hjem, legger Mathea til.

De to ungdommene lar seg ikke knekke av litt sjø. Når ferja nærmer seg kaien i Askvoll sentrum, knytter de på seg fotballskoene i den gamle salongen.

FYLLER TIDEN: Det kan bli kjedelig med én time på ferja, men Mathea bruker ofte tiden til å gjøre lekser eller se på Netflix. Foto: Elias Engevik/TV 2
FYLLER TIDEN: Det kan bli kjedelig med én time på ferja, men Mathea bruker ofte tiden til å gjøre lekser eller se på Netflix. Foto: Elias Engevik/TV 2

– Hun stråler

Dagslys er blitt til kveldsmørke, og klokka 17:25 står to trenere klar på kaien for å hente Mathea og Liam. Det er en kort kjøretur til idrettsanlegget i bygda.

På plass på kunstgressbanen trener de to på hver sin side. Mathea har kastet jakka, og som den eneste på laget er det jenta fra den forblåste øya som går i shorts og t-skjorte.

– Ja! Mathea!, roper en lagvenninne som vil ha ballen i en pasningsøvelse.

Thomas Fjermestad er treneren for laget, og han er imponert over at den tretten år gamle jenta tar hele veien til Askvoll for å være med.

– Jeg syns det er fantastisk. Vi trenger alle jentene vi kan ha, og jeg ser på Mathea at hun stråler og er glad. Hun leter ofte etter en unnskyldning for å bli lengre, sier han.

PÅ FELTET: Thomas Fjermestad instruerer Mathea (i grå) og resten av jentene på Askvoll og Holmedal. Foto: Elias Engevik/TV 2
PÅ FELTET: Thomas Fjermestad instruerer Mathea (i grå) og resten av jentene på Askvoll og Holmedal. Foto: Elias Engevik/TV 2

Bedrifter med økonomisk støtte

Fjermestad forteller at klubben har tilrettelagt for at de øyfolket skal få være med. I tillegg til Mathea og Liam, er det fire 10-åringer som spiller fotball i klubben.

Men med ferjer som går sjelden, måtte det alternative transportmidler til for at de seks spillerne kunne komme seg tilbake. Klubben inngikk et samarbeid med en taxibåt som frakter dem hjem etter fotballen.

TRENER: Thomas Fjermestad er treneren for Matheas lag. Foto: Elias Engevik/TV 2
TRENER: Thomas Fjermestad er treneren for Matheas lag. Foto: Elias Engevik/TV 2

Det gjør at Mathea kan være med på alt av kamper. Selv om det kan innebære noe ustabil sjø.

– Taxibåt kan være skummelt, og første gang vi tok den gikk alle skuffene ut siden det var så store bølger. Jeg var skeptisk da, men det har gått fint.

– Det er veldig gøy at jeg får lov å være med her, og det er verdt det, sier Mathea.

Ildsjeler i klubben opprettet et fond som både privatpersoner og bedrifter har spyttet midler i. Det dekker transporten til fastlandet for Mathea og co.

– Nå er den en ganske betydelig pengesum som dekker de reisene som trengs for at de skal få spille fotball. Det har vært voldsom oppslutning om det, en slags kronerulling.

Ordfører Ole André Klausen er selv trener i klubben, og gleder seg over at lokalsamfunnet har bidratt.

– Det er samfunnsbygging i de lange linjene, og å bygge bro. Det er imponerende, for ute i øyene er det så få at det ikke går å spille fotball eller drive med andre idretter.

KALDT: Selv om det er november har Mathea på seg shorts og t-skjorte. Men hun nekter for at det er kaldt når hun er i bevegelse. Foto: Elias Engevik/TV 2
KALDT: Selv om det er november har Mathea på seg shorts og t-skjorte. Men hun nekter for at det er kaldt når hun er i bevegelse. Foto: Elias Engevik/TV 2

– Kjempeheldige

Gunvor Fedøy er glad datteren får være med på fotballaget.

– Vi er kjempeheldige med trenerne vi har som legger til rette. Det har betyd masse for Mathea og hun har vokst masse på dette.

Hun har en eldre sønn som ikke fikk muligheten til å være med på et fotballag.

– Man er nok avhengig av ildsjeler for å få til et slikt opplegg. Alle burde fått den sjansen som Mathea har fått.

Klokka 19:55 kan hun endelig ta i mot datteren tilbake til hjemmet på Bulandet.

MOR OG DATTER: Gunvor Fedøy (t.v), og Mathea Aurora Fedøy Foto: Elias Engevik/TV 2
MOR OG DATTER: Gunvor Fedøy (t.v), og Mathea Aurora Fedøy Foto: Elias Engevik/TV 2

Relatert