DERBY: Real Betis - Sevilla unnlater aldri å underholde. Foto: Cristina Quicler
DERBY: Real Betis - Sevilla unnlater aldri å underholde. Foto: Cristina Quicler

Derbyet ble preget av skandaler

Søndag kveld møtes erkerivalene Real Betis og Sevilla. Rivaliseringen er blant de heteste i Europa og ble preget av skandaler – så samlet en tragedie byen.

Se Real Betis - Sevilla FC på TV2 Sport Premium 2 og Play søndag fra 20.30!

Rivaliseringen mellom Real Betis og Sevilla FC går like langt bak i tiden som klubbene har eksistert.

Det har vart i over hundre år, og har sett slagsmål både på og utenfor banen, og til og med oppe i presidentboksen. Spanias heteste derby er uten tvil fullt av følelser.

Sevilla FC var Sevillas aller første fotballklubb. Klubben ble grunnlagt så tidlig som i 1890, og fikk sitt første offisielle fotballag i 1905. Fire år senere var det et komplott i klubben som førte til fødselen av deres erkerival, Real Betis.

Uenige om mangt

Da tre nyvalgte styremedlemmer i Sevilla FC nektet å akseptere en spiller fordi familien hans kom fra arbeiderklassen, valgte to andre styremedlemmer å forlate klubben.

Med seg fikk de flere spillere og sammen grunnla de en ny klubb: Betis Football Club, som noen år senere skulle slå seg sammen med Sevilla Balompié og skape dagens Real Betis Balompié.

Rivaliseringen har altså alltid eksistert mellom de to klubbene og i dag er de ikke engang enige om når det første offisielle derbyet ble spilt.

Noen hevder at det var i oktober 1914 og at Sevilla vant 3-0, andre sier at Betis vant det første derbyet 1-0 i januar 1915. Det mest populære alternativet er imidlertid at det første møtet fant sted 8. februar 1914, der Sevilla ledet 4-3 før kampen ble avbrutt av en invasjon.

Legenden som personifiserer lidenskapen

Når lagene møtes søndag på Benito Vilamarín for sesongens første El Gran Derbi, er det bare to uker siden det nøyaktig er 21 år siden Joaquín Sánchez, i en alder av 19, spilte sitt aller første Sevilla-derby.

Og er det én spiller som personifiserer lidenskapen i et Sevilla-derby, så er det Real Betis-kaptein Joaquín, nå 40 år gammel, som i kveld kan spille sitt aller siste derby på hjemmebane.

– Joaquín er en levende Betis-legende. Hvis du skulle lage et Betis-Mount Rushmore, ville Joaquín vært en del av det, sier Mateo Gonzalez, journalist i avisen ABC de Sevilla.

Så lenge har Joaquín vært med at de fleste fra hans generasjon allerede har lagt skoene på hylla for lenge siden. Til og med i Real Betis' trenerteam er en av hans gamle lagkamerater, keepertrener David Relaño Luque. I derbysammenheng har Joaquín vært med på det aller meste.

– Han har spilt så mange derbyer at han har vært involvert i alle slags resultater. Han har tapt 0-4 på Sevillas hjemmebane, han har også vært der og vunnet med 5-3, og så har du den 1-0-seieren hjemme i 2018 da han scoret det eneste målet. Spør du ham, er det definitivt det lykkeligste øyeblikket for ham i et derby, sier Gonzalez.

VETERAN: Joaquín (40) har opplevd det aller meste i Sevilla-derbyene. Foto: Jorge Guerrero
VETERAN: Joaquín (40) har opplevd det aller meste i Sevilla-derbyene. Foto: Jorge Guerrero

Mye har skjedd siden Joaquín spilte sitt første derby 19. november 2000. Da var både Sevilla og Real Betis i den spanske andredivisjonen og det var ikke mye i premieskapet som skilte de to klubbene.

– Sevilla hadde vunnet én Copa del Rey mer. Det var ikke den samme sportslige forskjellen som det er i dag. De har endret seg de siste årene. Suksessene i Europa League har gitt Sevilla en helt annen verdensanerkjennelse, mens Betis er mer kjent for sin lojalitet og supportere enn suksessene på banen, sier Jose Antonio Espina, journalist for AS i Sevilla.

På slutten av 1990-tallet og begynnelsen av 2000-tallet var det også en helt annen stemning rundt derbykampene, som noen ganger kunne være direkte voldelige.

Supportere skjøt fyrverkeri mot hverandre under kamper, Betis-fans kastet stoler fra arenaen ned på Sevilla-fansen utenfor, og Sevilla-spillere havnet i slagsmål med Betis-supportere ute på gaten.

En sikkerhetsvakt på Sevillas stadion, Sanchez Pizjuán, ble så hardt slått at han måtte fraktes til sykehus etter å ha forsøkt å stoppe noen unge Sevilla-supportere fra å stjele Betis-keeper Antonio Prats sine oppvarmingsballer.

I en kamp i 2007 falt Sevilla-trener Juande Ramos bevisstløs i bakken etter å ha blitt truffet av en 2-liters Coca Cola-flaske fylt med is.

SLÅTT BEVISSTLØS: Juande Ramos ble fraktet av banen i 2007. Foto: Str
SLÅTT BEVISSTLØS: Juande Ramos ble fraktet av banen i 2007. Foto: Str

– Det var en epoke da de som styrte klubbene ikke visste hvordan de skulle håndtere denne rivaliseringen på en god måte. Klubbpresidenter Manuel Ruiz de Lopera i Real Betis og Sevillas José María del Nido var i konstant konflikt, to personer med veldig sterke personligheter, forteller Gonzalez.

De to presidentene var neppe et godt forbilde for supporterne om hvordan rivaliseringen mellom de to klubbene skulle bli håndtert. På et tidspunkt begynte de å krangle fysisk med hverandre i presidentboksen under et derby. Både Gonzalez og Espina mener imidlertid at hendelsene på 2000-tallet ikke gir et rettferdig bilde av hvordan rivaliseringen mellom de to klubbene egentlig ser ut.

– Dette var hendelser som ikke lenger skjer og ble skapt av samme del av fanskaren, en veldig liten andel som var radikale ultras, sier Espina.

At det mildt sagt ble et surt forhold mellom de to leirene på begynnelsen av 2000-tallet kan ingen komme unna, men så skjedde det noe som satte alt i et helt annet lys.

I august 2007 ble Sevilla rystet av Antonio Puertas død. Den bare 22 år gamle Sevilla-spilleren kollapset plutselig under en ligakamp og døde noen dager senere på sykehus. Tragedien førte til at supporterne av de to klubbene kom sammen og sørget i fellesskap.

– Betis dro til Sánchez Pizjuán, for å vise deres respekt, hjelpe og gjøre det de kunne. Det var som en ny start mellom fansen. Det var det samme da Betis-spiller Mikel Roque døde i 2012 etter en kamp med kreft. Fansen gikk sammen og kom seg gjennom det sammen. Det hjalp rivaliseringen å komme tilbake til røttene, som er en sterk rivalisering, men som er sunn, forklarer Gonzalez.

I Sevilla, en by med rundt én million innbyggere, er lidenskapen for fotball enorm. I motsetning til mange andre deler av Spania, har ikke FC Barcelona, Real Madrid eller Atlético de Madrid mange supportere her, fordi stort sett alle byens innbyggere er enten Sevilla- eller Betis-supportere.

JUBEL: Sevilla FC vil håpe på lignende scener når de møter sine erkerivaler i kveld. Foto: Cristina Quicler
JUBEL: Sevilla FC vil håpe på lignende scener når de møter sine erkerivaler i kveld. Foto: Cristina Quicler

– De er veldig blandede. I en familie kan faren være Betis-supporter, sønnen sevillista og så er barnebarnet Betis. Hele familien er blandet og det er ingen klare grenser i byen for hva som er et Betis- eller Sevilla-nabolag. Alle her har et nært forhold til en supporter fra det andre laget, en sevillistas beste venn kan være en betico, det er normalt. Du har en sterk lidenskap for fargene, men du har også en sunn sameksistens, forklarer Gonzalez.

Når det er derbydag betyr det at familiemedlemmer som holder med forskjellige lag slutter å snakke med hverandre.

– Det er normalt at man ikke snakker med hverandre under kampene. Da har man mye «Guasa», dagene etter kampen er det mye «Guasa», men det går aldri for langt. Det blir ikke slagsmål, men det er humor, sier Espina.

– «Guasa» er et konsept som involverer erting, du bruker humor for å forstyrre det andre laget. «Guasa» er noe veldig typisk for Sevilla, de som bor her. Hvis noen kommer hit, selv fra andre deler av Spania, og ønsker å være en del av det, kan de ikke koden for å forstå, forklarer Gonzalez.

Hvis det er noen som forstår virkelig gode «Guasa», er det Real Betis-kaptein Joaquín, og hans rolle i et Sevilla-derby kan ikke understrekes nok.

– Han er en kaptein som formidler mye. Vi vet ikke om han kommer til å spille i derbyet da det er hans siste sesong og han ikke spiller så mange minutter. Men han gjør en viktig jobb, han er ansiktet utad for publikum og han er også ansiktet i garderoben. De yngre ser på ham for å forstå hvordan de skal tilnærme seg et derby. Han er en spesiell fotballspiller på alle måter: kvaliteten hans, måten å se livet på og hvor mye Betis han er, forteller Gonzalez.

Relatert