LANGT FRA NOK: Norges 1667 vannkraftverk produserer 138 TWh. Det vil ikke være nok. Dette er Sarpsfossen i Glomma. Foto: Jan-Petter Dahl/TV 2
LANGT FRA NOK: Norges 1667 vannkraftverk produserer 138 TWh. Det vil ikke være nok. Dette er Sarpsfossen i Glomma. Foto: Jan-Petter Dahl/TV 2
Klimaknipen:

Naturen kan bli ofret for å få renere strøm: – Massiv kraftutbygging er uunngåelig

Tallenes tale er klar. Vi trenger langt mer kraft en dagens system kan gi oss. Ny utbygging vil skape bråk.

Norge skal elektrifiseres. Fra 2025 skal alle nybiler være elektriske, transport og skip de neste årene bli drevet av elektrisk kraft. I det nødvendige grønne skiftet skal næringsliv, industri og petroleumsvirksomheten bli elektrisk.

Det krever kraft vi ikke har.

– Dette går ikke opp med dagens system. Da må det en drastisk utbygging til, om det er på land eller offshore, men det må i alle fall en drastisk utbygging til. Enten en reduksjon i behovet, eller massiv utbygging.

Mener vi må velge mellom strøm eller natur

Betydelige naturinngrep

Dette sier landets fremste ekspert på vannkraft, professor Leif Lia ved NTNU i Trondheim. Han har vært involvert i utvikling av flere kraftverk og skrevet en rekke forskningsrapporter om temaet. Han er ikke i tvil om at behovet for kraft ikke kan møtes med det produksjonsnivået vi har i dag.

– Med dette behovet har vi ikke mulighet til å dekke opp det med det systemet vi har. Dette er et skikkelig politisk dilemma, sier Lia.

VANNKRAFTEKSPERT: Professor Leif Lia ved NTNU tror massiv utbygging av kraftverk vil være nødvendig. Foto: Stein Roar Leite / TV 2
VANNKRAFTEKSPERT: Professor Leif Lia ved NTNU tror massiv utbygging av kraftverk vil være nødvendig. Foto: Stein Roar Leite / TV 2

Dilemmaet han snakker om er at det politiske Norge må ta et valg mellom vedvarende skyhøye strømpriser, en utsatt grønn om stilling eller betydelige naturinngrep for å sikre den kraften vi vil trenge. Det siste vil skape både folkeoppstand og politiske bølger.

– Vi har gode forutsetninger for å bygge ut vannkraft, men dette vil jo være politisk kontroversielt, sier direktøren i Norges vassdrags- og energidirektorat, NVE, Kjetil Lund.

Massive protester har satt en stopper for vindkraft på land. Offshore vindkraft er kostbart, og NVE-direktøren tror denne vindkraftløsninger ligger langt frem i tid. Da gjenstår vannkraft som løsningen.

KAN BYGGE UT VANNKRAFT: Kjetil Lund, direktør i NVE Foto: Stig Storheil
KAN BYGGE UT VANNKRAFT: Kjetil Lund, direktør i NVE Foto: Stig Storheil

– Dette er en avveining man må gjøre politisk, understreker han.

Kan ikke møte behovet

NVE la nylig frem rapporten «Langsiktig kraftmarkedsanalyse 2120 - 2040», der det fremgår at det er lite realistisk å møte fremtidens behov med dagens kraftproduksjon.

* I dag produserer landets 1667 vannkraftverk 138 TWh.

* Med utbedring og oppgradering av kraftverkene kan man oppnå ytterligere 23 TWh, men NVE tror 7-8 TWh er mer realistisk.

* Behovet frem mot 2040 vil være opp mot 200 TWh.

Leif Lia tror behovet kan være enda større.

– Jeg hører tall på 220 - 230 TWh. Og det trengs nokså fort, for det er jo 2040 vi snakker om, sier han.

Tilliten til at vi kan reddes av strømkablene til det europeiske kontinentet og Storbritannia er svekket. Dette frie markedet er helt og holdent styrt av pris, der prisen er høyest dit strømmer strømmen. Når vi møter Lia på NTNU har han nettopp sjekket hvordan elektrisiteten har beveget seg mellom landene.

– I dag har vi eksportert 7000 megawatt av de 23 000 vi har produsert, forteller han.

Høye priser i Europa vil vare lenge

Nesten en tredjedel av kraften Norge produserer sendes altså gjennom kablene til Europa. Kraftprisene på kontinentet er skyhøye, og en av årsakene er avgifter på Co2 som har blitt skrudd kraftig opp det siste året.

I sin analyse legger NVE til grunn at dette vil vare lenge.

– Høye Co2-priser tror vi er et varig fenomen. Det vil innebære høye strømpriser. Men det som også vil påvirke strømprisen, er hvor mye kraft vi selv velger å bygge ut.

Politikerne må ta styring

– Dette er politikk. Her må politikerne ta valg som ikke alltid er populære. Vi må ha modige politikere som styrer denne prosessen, sier professor Lia ved NTNU.

Også direktøren i Norges vassdrags- og energidirektorat peker på politisk styring i det som kan bli et urolig farvann.

– Alle denne type utbygginger innebærer avveininger. Her snakker vi om miljøinngrep, naturinngrep og lokalbefolkningens engasjement. Det er disse avveiningene som ligger foran oss i energipolitikken, sier Kjetil Lund.