FORTVILER: Studenten Kaja Bråten er blant de mange døve som ikke opplever å få tildelt tolk når hun har behov. Foto: Guro Asdøl Midtmageli
FORTVILER: Studenten Kaja Bråten er blant de mange døve som ikke opplever å få tildelt tolk når hun har behov. Foto: Guro Asdøl Midtmageli

Tusenvis av oppdrag står uløst – Kaja (24) frykter for utdannelsen

Kaja Bråten (24) mangler tolk til annenhver skolesamling. Ressursmangel gjør at NAV har over 5300 uløste tolkeoppdrag hittil i år.

Flere døve opplever å ikke få tildelt tolk, selv når de har krav på det.

Studenten Kaja Bråten (24) er født døv, og er avhengig av tolk i skolehverdagen. Likevel opplever hun at Tolketjenesten svikter henne gjentatte ganger.

– Det verste som kan skje når jeg ikke får tildelt tolk til en samling, er at jeg ikke henger med i gruppearbeid eller diskusjoner, og dermed faller av, fortviler hun.

Hun er halvveis inn i bachelorgraden Trening og coaching på Høyskolen Kristiania. Studieprogrammet kombinerer teori med praktisk treningslære, og skolen arrangerer samlinger hver fjerde helg, fra torsdag til søndag, hvert semester.

– Trening er noe jeg brenner for, og er et felt jeg vil jobbe med. Men hvis det ikke er tolk tilgjengelig til undervisningen, er jeg usikker på om jeg klarer å fullføre, forteller Bråten.

I dag er det NAVs Hjelpemiddelsentral som står for Tolketjenesten, en tjeneste døve, hørselshemmede og døvblinde har krav på etter Folketrygdloven. Likevel har etatens faste ansatte kun dekket 51 prosent av alle løste tolkeoppgaver i år.

Etter ordinær arbeidstid belager etaten seg stort sett på frilansere, det gjelder også i helgene. Nå sliter NAV med å finne frilansere til tolkeoppdrag.

Krav på to tolker

Kajas studiesamlinger går etter ordinær arbeidstid. I tillegg går øktene over flere timer. Dermed plikter NAV å tildele to tolker. Det skyldes at tolkene ikke skal bli overarbeidet av den intense arbeidsmengden som tett oppfølging krever.

Ofte er det ikke en eneste tolk som melder seg.

Bare i år har NAV stått uten tolk i over 5300 tolkeoppgaver, opplyser etaten overfor TV 2. Samtidig understreker de at de prioriterer tolketjenesten i arbeidslivet og utdanning høyt.

Les hele svaret fra NAV lenger ned i saken.

I oktober skriver en NAV-ansatt at etaten «har ikke fått noe respons fra tolker til helgen, og ingen tolkeoppdrag er avlyst enda» til Kaja Bråten.

FORTVILER: Kaja Bråten er redd for å stryke fordi hun ikke får tildelt tolk til undervisningen. Foto: Guro Asdøl Midtmageli
FORTVILER: Kaja Bråten er redd for å stryke fordi hun ikke får tildelt tolk til undervisningen. Foto: Guro Asdøl Midtmageli

Senere samme dag får hun beskjed om at hun må klare seg på egenhånd.

«Det blir dessverre ikke tolk denne helgen. Beklager dette», opplyser den ansatte. Det er kun benyttet utdrag av e-post-korrespondansen mellom Kaja og NAV. Se bilde av e-posten under.

Det er ikke første gangen Kaja ikke får tildelt tolk. Høsten 2020 fikk hun kun tildelt tolk rundt halvparten av dagene hun var på samling, opplyser hun overfor TV 2.

TV 2 har også vært i kontakt med studenten Petrine Olgeirsdottir (27), som også er født døv. Hun går første året på Trening og coaching på Høyskolen Kristiania. Hun sier hun kun har fått tildelt tolk syv av 13 dager hun har vært på samling.

TV 2 har sett korrespondansen mellom NAV og de to studentene for høstsemesteret 2021.

«Vi har rett og slett ikke nok tolkeressurser, og vi har virkelig prøvd alt for å få det til. Det er mange andre oppdrag som også blir avlyst i dag. »
Ansatt hos NAVs Tolketjeneste i e-post til Petrine Olgeirsdottir

Avlyste alle oppdrag på ubestemt tid

Dagens tolketjeneste er kritikkverdig, mener rådgiver Adriana Fjellaker i Norges Døveforbund. Forbundet ønsker en døgnbemannet tolketjeneste, og at tolker blir definert som et samfunnskritisk yrke.

Hun sier at tilbudet om tolk ble akutt dårligere under pandemien. Årsaken var at Tolketjenesten avlyste alle oppdrag på ubestemt tid. TV 2 besitter e-post fra NAV som bekrefter at dette har vært tilfellet.

Men etter kraftige reaksjoner fra brukere og brukerorganisasjoner, blant annet Norges Døveforbund, gikk Tolketjenesten med på å tolke de mest akutte behovene, ifølge rådgiveren. I tillegg ble det i en del tilfeller innført videoløsning.

KRITIKKVERDIG: Interessepolitisk rådgiver Adriana Fjellaker i Norges Døveforbund mener dagens tolketjeneste er kritikkverdig. Foto: Privat
KRITIKKVERDIG: Interessepolitisk rådgiver Adriana Fjellaker i Norges Døveforbund mener dagens tolketjeneste er kritikkverdig. Foto: Privat

– Tolketjenesten brukte da fast ansatte tolker til å dekke disse oppdragene, og mange frilanstolker mistet muligheten til å tjene lønn. De fikk heller ingen kompensasjon for tapt arbeidsfortjeneste og falt da mellom to stoler, sier hun.

Ifølge Norges Døveforbund valgte flere frilanstolker å bytte yrke eller å starte på studier i løpet av sommeren 2020.

Leser lepper for å forstå faget

Kaja Bråten har operert inn et hørselsverktøy, Cochlea implantat, som tillater henne å høre om omgivelsene er fri for støy.

Skrur hun av implantatet blir alt musestille, og hun blir nødt til å lese lepper.

I skolesammenheng – særlig på treningssamling – blir derfor tolken en viktig trygghet for at Kaja skal få likt læringsutbytte som medelevene.

– Døve studenter er akkurat som hørende studenter og har sine mål, planer, ønsker og tanker om fremtiden, sier Adriana Fjellaker i Norges Døveforbund.

Hun mener den dårlige organiseringen av tolker gjør at studentene enten må ta studiet på nytt, utsette emner og fag, eller fullføre studiet med dårligere karakterer enn ventet.

Videre legger hun til at også døve barn og voksne med fritidsaktiviteter, døve arbeidere som går kveldsvakter, og døve foreldre som skal på foreldremøte blir påvirket.

Fraværet av tolker utfordrer døves rettigheter til å delta i samfunnet på lik linje som andre, i tillegg til at det strider med en internasjonal konvensjon, mener hun.

FN konvensjon skal verne mot diskrimering

Likestillings- og diskrimineringsombud May Schwartz påpeker at døves rett til tilrettelagt undervisning fremgår av FNs Funksjonshemmedekonvensjon (CRPD).

FUNGERENDE OMBUD: May Schwartz er fungerende ombud frem til ny leder er på plass. Foto: Thomas Eckhoff
FUNGERENDE OMBUD: May Schwartz er fungerende ombud frem til ny leder er på plass. Foto: Thomas Eckhoff

– Hørselshemmede har rett til å kunne ta høyere utdanning på linje med andre, og rett til egnet individuell tilrettelegging under utdannelsen. Dette fremgår av universitets- og høyskoleloven, og er forankret i FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, skriver hun.

Norge ratifiserte CRPD-konvensjonen i 2013. Men i motsetning til Barnekonvensjonen, trumfer ikke CRPD-konvensjonen – som sikrer mennesker med funksjonsnedsettelser – norsk lov.

Sist forslaget om å ta CRPD inn i menneskerettighetsloven og innarbeide det i norsk lov ble fremmet, var i april 2020.

Mars i år stemte Stortinget ned forslaget.

Les det fulle svaret til likestillings- og diskrimineringsombudet her:

«Vi kjenner ikke detaljene i denne konkrete saken og kommenterer derfor kun på generelt grunnlag.

Hørselshemmede har rett til å kunne ta høyere utdanning på linje med andre, og rett til egnet individuell tilrettelegging under utdannelsen. Dette fremgår av universitets- og høyskoleloven, og er forankret i FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD).

Det skal ikke være slik at mennesker ikke kan gjennomføre de studier de har kommet inn på fordi nødvendig og kvalifisert tegnspråktolking ikke er på plass.

Ombudet er kjent med utfordringer rundt tolketjenesten, knyttet til tidspunkt tjenesten kan leveres på, og selve kvaliteten på tjenesten. Dette handler om flere ting, som rekruttering, arbeidsforhold og måten tolketjenesten er organisert på. Tolketjenestens mål og oppgave må være å levere rett tolk til rett tid. Dette er avgjørende for å oppfylle retten til utdanning, arbeid og deltakelse i samfunnet, samtidig som Norge har et stort behov for personer med høy faglig kompetanse.»

77 000 oppdrag

I dag er det NAV som har ansvar for tolketjenesten i Norge. De ønsker ikke å stille til intervju, men avdelingsdirektør Jan Erik Gundtjernlien svarer via sin kommunikasjonsrådgiver på e-post.

MANGLER TOLK: E-post korrespondanse mellom Kaja Bråten og NAV.
MANGLER TOLK: E-post korrespondanse mellom Kaja Bråten og NAV.

– Hittil i år har vi fått inn bestillinger på over 77 000 tolkeoppgaver. Av disse er det 7 prosent som NAV ikke har klart å skaffe tolk til.

Det betyr at NAV ikke har skaffet tolk til 5390 tolkeoppgaver.

Ifølge Gundtjernlien prioriterer NAV tolketjenester i arbeidslivet og utdanning høyt.

– Dessverre er situasjonen slik at vi ikke har mulighet til å dekke alt med egne ansatte. Vi lyser derfor ut ledige oppdrag til frilanstolkene, hvor ikke alle blir dekket, skriver han.

MANGLER TOLK: E-post korrespondanse mellom Kaja Bråten og NAV.
MANGLER TOLK: E-post korrespondanse mellom Kaja Bråten og NAV.

– Hvor mange prosent av NAV sine tolker (faste ansatte) tok på seg oppgaver utover ordinær arbeidstid?

– Dette har vi ikke tall på per i dag. Det vi vet er at de fleste tolketjenestene nå er i gang med planlegging av arbeidstid for sine ansatte tolker på kveld og helg. Ved behov benyttes også overtid på kveld og helg, svarer han.

– Hvor mange prosent av alle tolkeoppgaver tok NAVs faste ansatte for seg i 2020?

– Tallene for 2020 er ikke representative, i og med at dette var et år sterkt preget av koronapandemien, svarer NAVs avdelingsdirektør.

– Dette året byttet også NAV tolkebestillingssystem. I en overgangsfase benyttet vi to ulike bestillingssystemer, noe som gjør det vanskelig å ta ut god statistikk for året 2020.

NAVs egne tall viser at deres ansatte dekket 51 prosent av alle tolkeoppgaver hittil i år, av de oppdrag som har vært løst. Det er en forbedring mot 2019, hvor NAVs tolker løste 44 prosent av alle tolkeoppgaver.

Gundtjernlien opplyser om at de ser en økning i andel dekte tolkeoppgaver, og trekker frem tre årsaker:

  • Færre bestillinger. I 2020 opplevde NAV færre bestillinger som følge av pandemien, noe som har gitt økt kapasitet for faste ansatte.
  • Tolking via skjerm. Rundt 19 prosent utførte tolketjenester hittil i år er utført digitalt.
  • Flere stillinger. NAV åpnet for 39 nye tolkestillinger. Høsten 2021 var alle stillingene besatt.

Relatert