KOMET: Da HamKam kunne slippe jubelen løs på mandag, stod deres kanskje beste spiller i tårer av både sorg og glede. Foto: Beate Oma Dahle
KOMET: Da HamKam kunne slippe jubelen løs på mandag, stod deres kanskje beste spiller i tårer av både sorg og glede. Foto: Beate Oma Dahle

Kamma-helten: – Det var tårer av både sorg og glede

HamKam-helten om drømmeåret og sin personlige tragedie.

17. august 2020 tikket det inn en melding i Messenger-innboksen til HamKams sportslige leder Espen Olsen.

Meldingen, som han aldri svarte på, var fra Kristian Eriksen.

MELDINGEN: Kristian Eriksen trengte ikke å bla i en lang chat-logg for å finne denne meldingen.
MELDINGEN: Kristian Eriksen trengte ikke å bla i en lang chat-logg for å finne denne meldingen.

«Jeg har et spørsmål til deg, og det handler om en ivrig hamarsing, som både har vokst opp med HamKam og spilt gradene oppover og opp til A-laget, før turen gikk videre. Jeg spiller per dags dato i Elverum, men der står det stille... og sesong ser det ikke ut til å bli... Jeg har alltid vært 110 % og blør mer enn gjerne for moderklubben. Spørsmålet fra meg da, blir, om det hadde vært interesse for en videre samtale, prat/møte?»

– Jeg tenkte der og da at vi trengte forsterkninger. Eriksen sto ikke øverst på blokka, det skal jeg innrømme. Jeg svarte faktisk ikke på den Messenger-meldingen. Jeg har vel faktisk ikke svart ennå, så det skal jeg gjøre nå, sier Espen Olsen og ler godt.

Energisk

Det er dagen etter en jubelkveld av de sjeldne på Briskeby:

Etter 2-1 mot Raufoss på mandag er det kun syltynn teori som kan frata HamKam opprykket. Og den kanskje beste spilleren for de grønne og hvite i opprykkssesongen 2021 er spilleren Olsen ikke husket å svare for et drøyt år siden.

Heldigvis for både Olsen og HamKam var Kristian Eriksen like energisk og intens i framstøtene sine som han er ute på banen.

– Han sendte tekstmeldinger, og så ringte han. Det var litt tilfeldig, vi var litt få folk på trening, og lot ham få være med. Jeg diskuterte litt med andre i klubben som kjente ham bedre enn meg. De sa det var en fyr som står på som bare det, og sånne er jo ikke feil å ha med på trening. Både Kjetil (Rekdal) og Geir (Frigård) likte ham veldig godt fra starten av, sier Olsen.

Eriksens status har ikke akkurat blitt mindre det siste året: Med elleve scoringer og ni målgivende pasninger på bare 27 kamper har han vært en enorm bidragsyter til opprykket.

Mistet pappa

I jubelscenene etter kampen var det mange følelser som skulle ut hos 26-åringen.

– Da onkelen min kom litt overraskende kom ned på indre bane, var det mye følelser. Jeg rykker opp med laget i hjertet mitt, og han gråt litt, han også. Da var det vanskelig å holde igjen. Det var godt å få det ut, både tårer av glede og av sorg, sier en åpenhjertig Kristian Eriksen.

Både i lokalavisa Hamar Arbeiderblad og på HamKams egne hjemmesider har han snakket om sin personlige tragedie tilbake i 2013.

Pappa Stein, som fungerte som mentor og fotballtrener gjennom hele oppveksten, mistet livet da traileren han kjørte møtte på en lastebil med usikret last.

Overfor TV 2 bedyrer Eriksen at han ikke lenger har problemer med å snakke om dagen da livet ble snudd på hodet.

FAR OG SØNN: Pappa Stein Eriksen var med sønnen Kristian (nummer to fra høyre med pannebånd) overalt på fotballbanen gjennom oppveksten. Foto: Privat
FAR OG SØNN: Pappa Stein Eriksen var med sønnen Kristian (nummer to fra høyre med pannebånd) overalt på fotballbanen gjennom oppveksten. Foto: Privat

– Pappa kom inn i en yttersving, mens sjåføren av lastebilen kom i innersvingen. Pappa fikk tømmer fra lastebilen rett inn i førerhytta, sier Eriksen.

– Jeg var 18 år på det tidspunktet, og hadde akkurat tatt lappen. Vi satt og bestilte russeklær kvelden før, og jeg husker at pappa var litt ekstra lenge oppe den dagen. Det var noe av det første jeg tenkte da jeg fikk beskjed om at han var død, at han kanskje hadde sovnet bak rattet, siden han dro så tidlig på jobb. Men heldigvis var det ikke det. Det var nesten bedre at det var noen andre som forårsaket det.

– Når du sier at det også var tårer av sorg i går, handler det om at du ikke fikk dele gårsdagen med faren din?

– Ja, samtidig som jeg vet at han ville vært en utrolig stolt pappa. Det var det onkel sa i går også, at han trodde det ville vært en av de største dagene for pappa, sier Eriksen.

EMOSJONELL KVELD: Kristian Eriksen (midt i bildet) feiret med lagkameratene etter kampslutt mandag kveld. Foto: Beate Oma Dahle
EMOSJONELL KVELD: Kristian Eriksen (midt i bildet) feiret med lagkameratene etter kampslutt mandag kveld. Foto: Beate Oma Dahle

Ventet med dødsbudskapet

Han gikk på Hamar Katedralskole da ulykken skjedde, og familien mottok dødsbudskapet mens Kristian satt i undervisning.

– Mamma og de andre ville ikke komme inn i klassen og gi meg budskapet, de ventet i flere timer før jeg var ferdig på skolen. Så sendte de en melding om at jeg måtte komme hjem. Jeg husker jeg skrev at jeg skulle til en kompis, så det måtte bli senere. Men så skrev de at jeg måtte komme. OK, hva skjer nå, liksom. Min første tanke var at oldemor på 96 år hadde gått bort, forteller Eriksen.

– Men da jeg kom opp på gårdsplassen, så jeg plutselig presten, onkelen min og flere av familiemedlemmene mine. Så kom onkelen min og sa at pappa var død. Da var det ikke mange bein å stå på. Det var en forferdelig beskjed å få.

Sånn sett ble det litt ekstra emosjonelt da nettopp onkelen kom ut på indre bane etter opprykket i går.

– Det var et herlig øyeblikk. En seier for oss, for familien, sier Kristian Eriksen.

Han spilte sin første fotballkamp allerede tre dager etter farens bortgang. Fotballen ble hans fristed, der han kunne koble ut og få ut frustrasjon, sorg og sinne.

Gir aldri opp

I dag blir han trukket fram som selve symbolet på HamKams suksess, med sin utrettelige jobbing og oppofrende spillestil.

– Kristian har vært en av de aller, aller beste. Det er litt vanskelig å trekke fram én på årets Kamma-lag, for det er mange som har prestert på et veldig høyt nivå. Men Kristian er en ledestjerne. Han er blitt HamKams DNA med sin knallharde jobbing, sier sportssjef Olsen.

– Tror du Eriksen ville blitt HamKam-spiller om han ikke hadde fortsatt å mase på deg?

– Jeg hadde nok svart ham til slutt, for man skal ha såpass respekt at man svarer, men jeg tror ikke han ville havnet her om han ikke var så standhaftig selv, sier han.

Da Eriksen kom til HamKam på prøvespill høsten 2020, hadde han gått uten fotball mye av året på grunn av korona og de strenge restriksjonene breddefotballen ble underlagt.

Han var permittert fra jobben i barnehagen, men hadde en liten treningsgruppe der han holdt formen ved like og vel så det.

SLO TIL PÅ DIREKTEN: Etter å ha imponert stort som innbytter mot Kongsvinger i september i fjor, ble Eriksen umiddelbart fast på laget. Her feirer han scoring mot Lillestrøm 6. desember i fjor. Foto: Geir Olsen
SLO TIL PÅ DIREKTEN: Etter å ha imponert stort som innbytter mot Kongsvinger i september i fjor, ble Eriksen umiddelbart fast på laget. Her feirer han scoring mot Lillestrøm 6. desember i fjor. Foto: Geir Olsen

– Da alt ble nedstengt, ble jeg permittert og fikk heller ikke møte opp på trening lenger. Jeg og tre-fire andre gutter fra Hamar måtte bruke andre områder. Vi dro sammen på Børstad, på en bane rett ved der jeg bor. Der kjørte vi eget opplegg med tre løpeøkter og fem fotballøkter i uka. Det gjorde vi over en veldig lang periode, sier Eriksen.

– Hva hadde du gjort om HamKam sa nei takk?

– Da ville jeg nok prøvd meg innover mot Oslo. Asker, der jeg kjenner trener Vegard Skogheim, eller noen andre klubber der. Men jeg skal ærlig innrømme at jeg tok runden med meg selv etter nedstengningen. Samtidig hadde jeg denne indre drivkraften min, som fortalte meg at jeg ikke skulle sitte der om 10-15 år og angre på at jeg kastet det bort og ikke tok sjansen, sier han.

Utelukker ikke barnehagejobb

Nå slipper han å angre. Fra å være en tredjedivisjonsspiller som ikke fikk lov verken til å trene med laget sitt eller spille kamper for et drøyt år siden, er han nå en toneangivende spiller på et lag som spiller i Eliteserien neste år.

Og nå må kanskje barnehagejobben vike også – men det sitter langt inne.

– Akkurat det har jeg ikke tatt helt stilling til ennå. Jeg må ta en prat med arbeidsgiver og med Kjetil (Rekdal) om totalpakka. Restitusjon er viktig i fotball, og jeg skal innrømme det er vanskelig å kombinere med barnehagejobb i de periodene hvor kampene kommer veldig tett. Men i en helt vanlig uke har det gått fint, og da gir det meg mer energi enn det tapper. Det kan hende vi klarer å tilrettelegge på en positiv måte neste år, sier Eriksen.

Relatert