Christiane Honerud Olsen utviklet spiseforstyrrelser som aktiv langrennsutøver. Nå står hun frem med sin historie i håp om å få flere til å reflektere over temaet. Her fra da hun gjestet God morgen Norge. Foto: Agnes Alstad Mogstad
Christiane Honerud Olsen utviklet spiseforstyrrelser som aktiv langrennsutøver. Nå står hun frem med sin historie i håp om å få flere til å reflektere over temaet. Her fra da hun gjestet God morgen Norge. Foto: Agnes Alstad Mogstad

– Jeg kjente det ikke var sunt, men visste ikke hvor jeg skulle gå

Flere unge idrettsutøvere sliter med spiseforstyrrelser: – Det er synd at idretten trenger enkelthistoriene, for de har fått presentert tallene gjentatte ganger, sier ekspert.

Christiane Honerud Olsen (27) kommer fra en skiglad familie og begynte selv med langrenn allerede som treåring.

Hun var et ungt og lovende langrennstalent, men så gikk det galt. Torsdag gjestet hun, sammen med førsteamanuensis Therese Fostervold Mathisen, God morgen Norge og TV 2 Nyhetskanalen. Olsen delte historien sin først i VG.

– Først og fremst ga jeg meg på grunn av manglende prestasjon. I tillegg opplevde jeg at jeg sammenlignet meg med andre når det gjaldt kropp. Jeg kjente at jeg var for stor, rett og slett, forteller Olsen.

Hun opplevde ikke at det var et unaturlig fokus på mat og vekt i nærmiljøet, men det ble etter hvert et stort fokus for henne personlig.

– Jeg visste at de som presterte spiste mindre for å gå ned i vekt og det fremmet prestasjonen. Jeg, i mitt skjulte, tenkte at de var litt forbilder fordi jeg skulle ønske jeg kunne klare det selv. Jeg tenkte at det å bli tynnere ville gjøre livet lettere, rett og slett, forteller 27-åringen som tidligere denne måneden holdt foredrag for ski-toppene i Norge.

Olsen forteller at spiseforstyrrelsene ble verre etter at hun la opp som langrennsløper.

– Jeg hadde noen triggerpunkter som hadde fått lov til å blomstre, og så blomstret de for fullt etterpå med fryktelig mye trening og veldig lite mat. Det å manipulere med matinntaket sitt har store konsekvenser, påpeker Olsen.

– Idretten har fått presentert tallene gjentatte ganger

Therese Fostervold Mathisen er førsteamanuensis hos Høgskolen i Østfold, har en doktorgrad i behandling av spiseforstyrrelser og mastergrad i idrettsfysiologi. Hun forteller at det er en høy forekomst av spiseforstyrrelser i vinteridretten.

Førsteamanuensis hos HiØ, Therese Fostervold Mathisen. Foto: Agnes Alstad Mogstad.
Førsteamanuensis hos HiØ, Therese Fostervold Mathisen. Foto: Agnes Alstad Mogstad.

– Det er en utfordring vi ser i flere idretter, men langrenn er en av de idrettene der vi ser en høyere forekomst av det. Vi har ikke gode, nye tall på det, men vi har repeterte registreringer over tid både i Norge og internasjonalt som bekrefter at dette ikke er et avtagende problem, forteller Mathisen.

At man ikke har ferske tall på situasjonen skyldes blant annet manglende finansiering til forskningen. I tillegg møter man motstand i miljøene.

– Miljøene må selv være interessert i å ta del i kartleggingen, og det oppleves ofte en motstand å få slike type kartlegginger i gang. Kanskje er det fordi miljøene opplever at dette blir en belastning, sier Mathisen.

Hun vektlegger viktigheten av at personer som Christiane Honerud Olsen står fram med sin historie, men mener det ikke burde vært nødvendig.

– Jeg synes det er synd at idretten trenger enkelthistoriene, for de har fått presentert tallene og forskningen gjentatte ganger. Det ser ut til å være enkelthistoriene som vekker interesse.

Trenger mer kunnskap i miljøene

Olsen forteller at hun har det bedre den dag i dag, men at hun må jobbe for at spiseforstyrrelsene ikke skal utvikle seg igjen.

– Jeg håper jeg kan være med på å åpne noen dører som vi foreløpig har vært litt redde for å tre inn i, sier Olsen som opplevde at idrettsgleden forsvant på grunn av kroppsfokuset.

– Hva gjør man hvis man opplever bekymring? Jeg visste ikke hvor jeg skulle gå da jeg kjente at dette kanskje ikke var sunt lenger. Når man gruer seg i to-tre dager før man skal gå et renn, er det kanskje ikke idrettsglede man kjenner lenger. Det er noe annet.

Både Olsen og Mathisen peker på at det trengs økt kunnskap, både blant trenere og foreldre, i hvordan man skal plukke opp utforinger knyttet til kropp.

– Vi må få et kunnskapsløft hos utøvere, foreldre og trenere. Så må man også se på hvordan konkurransene arrangeres.

Relatert