– Trenger du legehjelp? Denne bilturen kommer jeg aldri til å glemme

– Jeg håper du ikke har spist frokost i dag. I så fall er det nok lurt å vente noen minutter før du setter deg inn.

Det forteller en av Audi-representantene, like før det er min tur til å oppleve noe av det mest ekstreme som er bygget fra Audi.

Jeg befinner meg nesten 1.600 meter over havet, i de italienske alpene. Nærmere bilhimmelen tror jeg det faktisk ikke går an å komme.

Rundt meg buldrer det fra gamle 80-talls-helter på tomgang. Plutselig står biler jeg bare har sett på en plakat, rett foran nesen min, i levende live!

Audi slår på stortromma i dag. De markerer fjorårets 40 års-jubileum for sine quattro-modeller ved å samle en rekke grombiler, med firehjulsdrift som fellesnevner.

Vi snakker alt fra helt nye RS e-tron GT til den livsfarlige rallybilen: Audi Sport quattro S1. Lukten av uforbrent bensin og lyden fra knatrende eksos, er ikke til å ta feil av.

For farlig

– Det var litt av et sirkus å kjøre rally på 80-tallet. Her i San Romolo, sto det ofte publikum midt i veien. Jeg husker fortsatt den gangen Walter Röhrl, en tidligere tysk rallystjerne, kjørte ned en tilskuer. Gutten brakk beinet og ble hasteinnlagt på sykehus. Senere på dagen kom han tilbake i rallydepotet, smilende og glad. Han spurte om han ikke kunne få autografen på gipsen, forteller den svenske rallykongen, Stig Blomqvist, i det han trer hjelmen over hodet.

– Såpass! Bra du ikke har kjørt ned noen tilskuere, smiler jeg lettet.

– Joda... Jeg kjørte ned et par stykker i Rally Monte Carlo, husker jeg. Men det gikk bra, det ble ikke noen beinbrudd den gangen...

Veiene vi skal kjøre på i dag er avsperret, så vi kan se langt etter gips og flyvende proteser.

Den tidligere verdensmesteren fra Örebro i Sverige snakker om tiden da rallysporten var på sitt absolutt heftigste – med knusende ro.

Ekstreme krefter, latterlig lav vekt og få restriksjoner førte til en rekke alvorlige ulykker. Etter hvert anså man denne klassen som så farlig, at den ble fjernet. Det gikk rett og slett for fort.

– Det var ekstremt, men jeg var aldri spesielt redd. Det har man ikke tid til i 200 km/t gjennom skogen.

Forsøket på å berolige en gjeng smånervøse journalister, skal Blomqvist i alle fall ha.

2022 Audi RS 3: Nettopp avduket og den har aldri vært raskere

Neddopet på blyfri 98

Det er kokende varmt her i fjellheimen. Sola steker, og bedre blir det ikke når et atomkraftverk av en motor i rallybilen freser på tomgang – lenge før vi skal dra av gårde.

I det jeg åpner passasjerdøra på Audis rallysuksess, blir jeg møtt av en god eim bensindamp. Flaks at Stig ikke røyker!

At jeg er halvveis neddopet på blyfri 98, er kanskje like greit med tanke på hva som venter. Jeg har tross alt sett ansiktsfargen på de heldige før meg. Den er en salig blanding av lakenhvitt og mosegrønn.

Audi Sport quattro S1 var én av de aller første rallybilene med firehjulsdrift, noe som ble en umiddelbar suksess på midten av 80-tallet.

– Jeg husker fortsatt det første møtet med denne bilen. Det var helt ekstremt, mimrer Stig, der han sitter som støpt i kevlarsetet fra Recaro.

Damen med refleksvest fjerner sperrebåndet og gir tommel opp. Foran meg kan jeg faktisk skimte Middelhavet, langt der nede.

Nå skal jeg få oppleve nesten 500 hestekrefter, gjennom urovekkende smale fjellveier. Faktisk skal Stig ta meg gjennom en ekte rallyetappe.

Det er kun 15 centimeter brostein som skiller oss fra et 500 meters juv. Stig strammer beltene og dobbeltsjekker at døra er lukket. Jeg gjør akkurat det samme.

Samtale? Det er bare å glemme!

Det tar nøyaktig to sekunder, så får jeg bekreftet at Stig ikke har glemt gamle kunster. 75-åringen sparer virkelig ikke på kruttet!

Hele bilen dirrer i det han slipper den blytunge clutchen på rundt 5.000 omdreininger. Gopro-kamera mitt løsner fra festet i det bilen skyter fart. 0-100 km/t går unna på bare 3,1 sekunder. Stig er ikke redd for å bevise det.

Herremin for et deilig skyv! Og for noen lyder! Symfonien fra motor og eksos er én ting. Men du hører så mye mer. Alt fra girkassen til differensialene, og ikke minst hylingen fra bremsene.

Plutselig kaster Stig seg over håndbrekket og vipper bilen inn i en herlig firehjulssladd. I euforien mellom grinene dekk, turboplystring og mine egne hyl, går det opp for meg hvilken opplevelse dette faktisk er.

Her sitter jeg altså på med en av de største rallyheltene i Skandinavia, på en ekte etappe – i en av historiens heftigste rallybiler.

– Hvordan opplever egentlig du dette, Stig?

Svensken hører absolutt ingenting. Og det skjønner jeg godt. Lydisolering er ikke spesielt prioritert i denne bilen. Kort oppsummert: En samtale her inne er bare å drite i.

Ble truet av miljøkrav – nå kommer en stor gladnyhet fra Audi

Hvit som et laken

I stedet handler det bare om å nyte, så godt det lar seg gjøre. For jeg kjenner magesyren etterhvert forsøker å si hei.

Når jeg tror vi er i mål, nederst i fjellet, skjønner jeg plutselig at vi bare er halvveis. Vi skal jo selvfølgelig opp igjen. Det er ikke ofte jeg håper at en biltur med 500 hestekrefter involvert skal ta slutt. Nå må jeg innrømme at tanken streifer.

Heldigvis får vi to minutter på tomgang før det braker løs igjen. Stig benytter anledningen til å åpne døra. Det er så varmt at svetteperlene i panna bare dunster vekk.

– Ja´ru? Vad tycker du hittills, spør Stig, like rolig som før vi startet fartsetappen.

Jeg tror ansiktsfargen min taler for seg selv. Jeg er hvit som et laken. Men jeg digger det.

– Men Stig, hvordan er det egentlig å kjøre denne bilen igjen, så mange år etter triumfene dine på 80-tallet?

– Så klart, det er veldig spesielt. Det er noe eget å kjøre denne bilen. Også vekker det jo mange gode minner.

– Savner du rallysporten?

– Vanligvis ikke. Men akkurat nå kjenner jeg på det. Dette er så heftig det får blitt, smiler svensken.

En ny dame med refleksvest gir tommel opp. Det er bare å stålsette seg. Nå bærer det opp fjellsiden i rekordfart!

Vi kjører nye Mercedes-AMG GT R PRO på Formel 1-bane

Galskap

De siste meterne før mål sier jeg absolutt ingenting. Nå har jeg mer enn nok med å holde magesyren på plass.

At det finnes mennesker på denne planeten som FRIVILLIG melder seg som kartleser i en rallybil, er nå utenfor min fatteevne. Jeg hadde dødd av kvalme første dag på jobb.

Stig runder av alpe-eventyret med stil. Selv i de bratteste bakkene, spinner bilen seg løs på den varme, italienske asfalten.

Det er fascinerende å se pedalbruken til Stig. Tidvis jobber føttene mellom clutch, brems og gass, som trommestikkene til John Bonham i glansdagene til Led Zeppelin.

Mellom alle de mekaniske lydene, toppes symfonien av et brak fra eksosrøret.

Kjører Porsche privat

Det er med en viss lettelse jeg kreker meg ut av bilen. Skulle ikke tro at det var jeg som er 26 år her...

Samtidig får jeg et flashback til første gang jeg tok te-koppen på Tusenfryd. Selv når karusellen har stoppet, surrer det godt rundt i hodet.

Jeg har ikke spist på 15 timer, men det siste jeg har lyst på nå er mat. Ikke en gang en Cola frister.

Stig derimot, spretter lekent ut av bilen og gjør seg klar til å ta imot neste journalist. Men rett før han piler av gårde igjen, rekker jeg å spørre hva den pensjonerte rallyføreren driver med i dag.

– Jeg tar livet med ro hjemme i Sverige. Så hender jeg jeg kjører litt historisk rally, bare for moro skyld.

– Går det i Audi privat også?

– Nei, faktisk ikke. Nå om dagen kjører jeg en Porsche Macan GTS. En praktisk og veldig morsom bil!

Test Audi RS 4: Ett minutt bak rattet – og du er frelst

– Trenger du legehjelp?

Stig raser av gårde med nestemann. Jeg setter meg alene på en benk, og tenker over hva jeg akkurat har fått være med på.

Samtidig går det to ting opp for meg, som jeg aldri trodde skulle skje.

Nummer én: At jeg et lite sekund håpet at en biltur med 500 hk skulle ta slutt. Og nummer to: At jeg gleder meg til å sette meg inn i en elbil, for å nyte stillheten på vei til flyplassen.

I bakgrunn hører jeg fem skrikende sylindre, som stadig kommer nærmere.

– Hei. Trenger du legehjelp eller tror du det går det greit?

Damen fra Audi spør journalisten som akkurat er i mål, etter å ha opplevd samme galskap som meg.

Det er godt å se at legendemøtet i de italienske alpene ikke bare var en påkjenning for meg.

PS: Journalisten klarte seg helt fint uten legehjelp. Men han spiste ikke på noen timer...

Se video fra vårt møte med Sport quattro S1 i Alpene her: