VAR UTSLITT: Henrik Kristoffersen lærte mye av tiden som skadet. Foto: Torstein Bøe / NTB
VAR UTSLITT: Henrik Kristoffersen lærte mye av tiden som skadet. Foto: Torstein Bøe / NTB

– Til slutt er det bare helt tomt. Man orker ikke mer

En bisarr skade kan ha vært «hjelpen» Henrik Kristoffersen (27) trengte etter en turbulent fjorårssesong. Han beskriver seg selv som «totalt utmattet» allerede fra første sekund.

Til helgen kjører stjernealpinisten sesongens andre renn i Østerrikske Lech. Sesongdebuten i Sölden endte med 14. plass. Nå er det parallellslalåm, en disiplin han i utgangspunktet er kritisk til, står for tur.

– Jeg kan si det før første journalist nevner det: Det er ikke noen hemmelighet at jeg ikke er stor fan av parallellslalåm, men fjorårets konkurranse var det beste rennet i parallell jeg har kjørt (2.-plass) i min karriere. Jeg var happy med det, sa Kristoffersen på onsdagens digitale pressekonferanse.

Han kommer rett fra en oppkjøring ulik alle andre han har vært gjennom. En oppkjøring han aldri vil glemme.

– Dama var sikkert litt...

1. mai var han nemlig fryktelig uheldig på motorcrossbanen. Hans første store skade i karrieren var et faktum.

NYE MULIGHETER: Henrik Kristoffersen sesongdebuterte med 14.-plass i Sölden for tre uker siden. Foto: Torstein Bøe / NTB
NYE MULIGHETER: Henrik Kristoffersen sesongdebuterte med 14.-plass i Sölden for tre uker siden. Foto: Torstein Bøe / NTB

– Jeg hadde to brudd i ankelen, satt seks uker på ræva. Gikk litt på krykker og fikk ikke lov til å belaste foten. Jeg ble smårund rundt magen, kjørte Formel 1-simulator og fikk en ufrivillig pause jeg egentlig tror jeg trengte, flirer Kristoffersen til TV 2.

Han er opptatt av å se positivt på det.

– Dama var sikkert litt.. Hun måtte komme med maten, for det var vanskelig å bære tallerkner når man går på krykker. Så det blir jo en unnskyldning til å være litt lat, da.

Mentalt ferdig – Arvesens «suffering bag».

Noen uker i forveien hadde mannen med 23 enkeltseirer i verdenscupen og to OL-medaljer nettopp avsluttet en sesong han betegner som «skuffende».

Tre pallplasser og slalåm-bronse i Cortina-VM var fasiten når våren kom. Kristoffersen tror mye av svaret på skuffelsen ligger enda et år i forkant - da landet stengte ned i mars 2020.

– Når koronaen inntraff 12. mars, tok jeg en uke fri. Etter det trente jeg stort sett hver dag fram til jeg startet å stå på ski 20. august. Jeg har nok aldri vært i bedre fysisk form, men jeg var så mentalt sliten allerede da, innleder han.

Han har trent beinhardt og systematisk mot drømmen sin siden han var 11 år. Når skaden kom, fikk det ham til å tenke på et utsagn fra den tidligere proffsyklisten Kurt Asle Arvesen.

– Han sa at man får utdelt en «suffering bag». Det er liksom en sekk en du får med hvor mye vilje, hvor mye du orker å være sliten og hvor mye du klarer å ha vondt. Den stikker man hull i bunnen av når man er liten, så renner det ut.. Til slutt er det bare tomt. Du orker ikke mer.

Nekter å slutte med lidenskap nr. 2

I vår var han bevisst på å ta seg mer fri. Så kom skaden.

– Jeg tror den ufrivillige pausen tetter igjen det hullet i en periode.

GLEDER SEG: Med nytt setup og mer uthvilt enn noen gang ser Kristoffersen fram til resten av sesongen. Pappa Lars i bakgrunnen. Foto: Torstein Bøe / NTB
GLEDER SEG: Med nytt setup og mer uthvilt enn noen gang ser Kristoffersen fram til resten av sesongen. Pappa Lars i bakgrunnen. Foto: Torstein Bøe / NTB

Nå er han mer uthvilt enn på veldig lenge. Men han kjenner fortsatt litt på smertene etter uhellet.

– Noen dager er bedre enn andre. Noen dager er det nesten ikke vondt, andre dager kan være litt vonde. Slik regner jeg med at det kommer til å være gjennom sesongen også. Det er jeg forberedt på. Jeg vil ikke anbefale noen å skade seg. Da kan man heller ha noen som sier til deg at “Nå tar du fri”, istedenfor. Det er bedre det, sier Kristoffersen - bokstavelig talt klok av egen skade.

– Så da slutter du med motorcross, da?

– Nei, lyder det kontant.

– Jeg tror motocross er en del av det som har gjort meg til den alpinisten jeg er. Det er mye balanse, sporvalg, tyngdeoverføring og alt sånt. Det er rett og slett en del av det som har gjort meg god på ski. Og jeg mener at man ikke kan stoppe å gjøre det som gjorde deg god på ski, når du blir god. For selv om du blir god, så må du fortsatt ha utvikling.

Etter parallellslalåmen i Lech søndag, går det tre uker før sesongen starter for alvor 11. desember i Val d'Isère.

Relatert