SVINDEL: Svindeljeger Ingrid Grav har hjulpet mange svindelofre. Foto: Julianne Spooren / Danske Bank
SVINDEL: Svindeljeger Ingrid Grav har hjulpet mange svindelofre. Foto: Julianne Spooren / Danske Bank

Lures for flere hundre tusen kroner – så ringer svindlerne igjen

Med utspekulerte metoder klarer svindlere å lure de samme ofrene flere ganger.

TV 2 har flere ganger tidligere omtalt det økende omfanget av såkalt investeringssvindel, hvor folk blir lurt til å investere penger på falske nettsider.

Svindelofrene tror de investerer i for eksempel kryptovaluta, og kanskje får de også se at investeringen gir god avkastning. I virkeligheten går pengene til kriminelle.

– Vi har sett en stor økning i investeringssvindel de siste årene, og det fortsetter bare å øke, sier svindeljeger Ingrid Grav i Danske Bank.

Hun ser nå et økende antall tilfeller av svindlere som forsøker å utnytte en «ny» målgruppe, nemlig tidligere ofre for investeringssvindel.

Kan gå et helt år

Grav forteller at ofre for investeringssvindel kan føre over flere hundre tusen kroner. Etter lang tid med «investering», må offeret etter hvert innse at pengene har gått tapt.

– De skjønner at de mest sannsynlig har blitt lurt. Men så går det et stykke tid, alt fra noen uker til et år, og så blir offeret kontaktet av noen som forteller dem at de kan hjelpe med å få pengene tilbake, sier Grav.

Personen som ringer kan for eksempel si at han har funnet en «wallet» eller bitcoin i offerets navn, og at han kan hjelpe med å føre disse pengene tilbake på offerets konto.

– De kan utgi seg for å være advokater eller fra et antisvindelfirma, og si til offeret at de vil opprette en sak mot selskapet som skylder dem penger, sier Grav, og fortsetter:

– Offeret har kanskje investert 500.000 kroner, og i tillegg sett at avkastningen har økt til flere millioner. For offeret føles dette som deres egne penger, og da høres det ikke mye ut å betale 100.000 kroner til advokatselskapet for å få alle pengene tilbake.

Bygger tillit over tid

Dessverre er «advokatfirmaet» egentlig de samme svindlerne offeret ble lurt av i utgangspunktet, eller noen som samarbeider med dem.

– Man kan tenke at folk er dumme som lar seg lure to ganger, men vi opplever ikke kundene som dumme. Dette er sårbare mennesker som bare ønsker å få pengene sine og livet sitt tilbake, sier Grav.

Hun understreker at svindlerne som regel legger stor innsats i å fremstå troverdige.

– De har forberedt seg før de ringer, og sitter klare og kompetente. Så bruker de lang tid med offeret for å bygge tillit og skape et inntrykk av at de jobber med saken. Kanskje snakker de negativt om svindlerne offeret var i kontakt med første gang.

Spiller på tillit og fristelser

For å kunne hjelpe offeret videre, krever svindlerne sikkerhetsdepositum, regninger for advokathjelp, gebyrer, skatter og avgifter.

– Dette sier de for at tjenesten skal virke mer reell – de må selvfølgelig ta seg noe betalt for jobben. Og når du først har betalt noe, vil det være større sjanse for at du betaler neste gang også, slik at den første betalingen ikke skal være bortkastet.

Norsk senter for informasjonssikring (NorSIS) er kjent med tilfeller der nordmenn er blitt lurt av svindlere mer enn én gang.

– Denne typen svindel er et ganske typisk eksempel på sosial manipulasjon, der svindlerne spiller på frykt, fristelser eller tillit, sier leder for partnerskap og myndighetskontakt Karoline Hultman Tømte i NorSIS.

– Ved investeringsbedrageri er det i første omgang tillit og fristelser, ved at svindlerne utgir seg for å være en kjent aktør eller noen man har en relasjon og tillit til, som frister med lettjente penger eller gode investeringsmuligheter.

Leder for partnerskap og myndighetskontakt i NorSIS, Karoline Hultman Tømte. Foto: NorSIS
Leder for partnerskap og myndighetskontakt i NorSIS, Karoline Hultman Tømte. Foto: NorSIS

I neste omgang utnyttes gjerne et kjent merkenavn eller en aktør du har tillit til, ved at de tilbyr å hjelpe deg med et problem.

– Det er ikke vanlig at hjelpetjenester, support eller kundeservice tar kontakt med brukere uoppfordret, så det er god grunn til å tenke seg om dersom noen henvender seg med et slikt tilbud. Vårt råd er å ignorere slike henvendelser og ikke gå i dialog, sier Tømte.

– Bør tenke deg godt om

NorSIS har ingen konkrete tall for hvor mange som rammes av investeringssvindel, men har generelt sett en økning av svindler rettet mot enkeltpersoner det siste året.

Nettvetts veiledninger

– Dersom noe virker for godt til å være sant, så er det gjerne det. Derfor bør du tenke deg godt om hvis du får et godt tilbud eller noe virker altfor forlokkende. Får du henvendelser eller tilbud du ikke har bedt om, kan det være lurt å sjekke om avsender er den de utgir seg for å være og hvor legitime de er, sier Tømte.

Svindeljeger Ingrid Grav kan ikke garantere at det ikke finnes aktører som hjelper svindelofre med å få pengene tilbake, men har i hvert fall ikke opplevd det så langt.

– Vi har fremdeles til gode å se at en slik aktør faktisk henter penger tilbake, sier Grav.

Svindeljegernes tips:

  • Hvis et tilbud høres for godt ut til å være sant, er det som oftest det.
  • Ingen gir bort penger gratis.
  • Ingen andre enn deg selv skal ha tilgang til din personlige krypto-wallet.
  • Har du først vært i kontakt med svindlere, vil du havne på en liste over potensielle inntektskilder hos svindlerne.
  • La aldri noen kontrollere din datamaskin, og aksepter aldri ukjente programvarer uten at du først setter deg inn i hva det er.
  • Etter du har blitt svindlet, kan det ta lang tid før du blir kontaktet igjen. Svindlerne venter til skepsisen din har roet seg og du igjen er sårbar for å bli lurt.

Kilde: Ingrid Grav, Danske Bank

Relatert