TILHENGERE AV SIMULERT HØYDE: Familien Ingebrigtsen er blant utøverne som fra og med i dag kan benytte seg av høydehus, dersom de ønsker. Foto: Heiko Junge / NTB
TILHENGERE AV SIMULERT HØYDE: Familien Ingebrigtsen er blant utøverne som fra og med i dag kan benytte seg av høydehus, dersom de ønsker. Foto: Heiko Junge / NTB Foto: Heiko Junge

Nå kan norske eliteutøvere ta i bruk høydehus

Ingen nedre aldersgrense for bruk av simulert høyde.

Fra og med i dag er det tillatt for norske toppidrettsutøvere å ta i bruk simulert høyde, også kjent som høydehus.

Under et ekstraordinært idrettsting på Scandic Oslo Lufthavn søndag formiddag ble retningslinjene for simulert høyde vedtatt, etter at det særnorske forbudet ble opphevet på det ordinære idrettstinget i mai.

Retningslinjene innebærer at det kun er utøvere som befinner seg på «svært høyt internasjonalt nivå», som er aktuelle for OL, Paralympics, VM, EM eller lignende på seniornivå, som kan benytte seg av simulert høyde.

GRØNT LYS FOR TOPPIDRETTSUTØVERE: Idrettspresident Berit Kjøll og resten av det ekstraordinære idrettstinget vedtok i dag at kun utøvere på «svært høyt internasjonalt nivå» skal få ta i bruk simulert høyde i Norge. Foto: Heiko Junge
GRØNT LYS FOR TOPPIDRETTSUTØVERE: Idrettspresident Berit Kjøll og resten av det ekstraordinære idrettstinget vedtok i dag at kun utøvere på «svært høyt internasjonalt nivå» skal få ta i bruk simulert høyde i Norge. Foto: Heiko Junge

En utøvers bruk av simulert høyde må også registreres hos vedkommende særforbund, som videreformidler informasjonen om dette til Antidoping Norge.

Retningslinjene ble vedtatt med 146 ja-stemmer, og kun 2 nei-stemmer.

Det er derimot ikke satt noen aldersgrense for vedtaket, slik at en 13-åring i teorien kan ta i bruk høydehus dersom vedkommende befinner seg på et høyt internasjonalt seniornivå.

Grensen for å delta i seniormesterskap er satt til 13 år.

– Mener tinget at en utøver på 13 år er voksen nok til å sitte med hovedansvaret, eller bør en nedre aldersgrense diskuteres? spurte Marianne Frantzen fra Innlandet idrettskrets i søndagens første innlegg fra tingsalen.

Hun fikk svar av 1. visepresident i Norges Idrettsforbund, Vibecke Sørensen.

– Jeg tror ikke en 13-åring som er kvalifisert for internasjonale seniormesterskap vil finnes i noen av utholdenhetsidrettene som vil kunne ha nytte av simulert høyde. Det kan for eksempel være kunstløp, men der skal jeg love at ingen vil bruke simulert høyde.

– Det er urealistisk at en 13-åring skal bruke det. De har mange andre treningsmetoder og mye trening før det i det hele tatt er aktuelt å tenke på å bruke simulert høyde, sier Sørensen til TV 2.

At utøverne benytter seg av simulert høyde vil i praksis si at de oppholder seg i et hus eller et rom som også kalles for høydehus. Der senker man oksygentrykket og simulerer at man er på en høyere høyde enn man egentlig er.

Visepresident Vibecke Sørensen bekrefter at det ikke er sanksjonsmuligheter mot de som bryter retningslinjene.

– Det er ikke et regelverk som omfatter dette som gir en direkte sanksjonsmulighet.

Skipresident Erik Røste tror ikke utøverne i særforbundet kommer til å valfarte til høydehusene nå som retningslinjene er på plass.

– Det har ikke vært stor etterspørsel etter å bruke simulert høyde i vårt miljø. Det kan hende noen vil prøve, men diskusjonene har ikke kommet.

Målet er å øke mengden røde blodceller for igjen å øke utøverens fysiske utholdenhet i konkurranser.

I Norge har bruken av høydehus vært forbudt siden 2003. Forslag om å oppheve forbudet ble nedstemt av idrettstinget både i 2008 og 2015, før det altså ble vedtatt i mai i år med 133 mot 30 stemmer.

I dag ble altså retningslinjene vedtatt for hvem som får bruke simulert høyde.

Her er retningslinjene for bruk av simulert høyde

Om faglig kunnskap

  • Utøver (og trener) skal rådføre seg med fagpersonell i Olympiatoppen og begrunnelsen for bruk skal være grundig vurdert ut fra et helhetlig perspektiv
  • Utøver (og trener) skal tilegne seg særs god kunnskap om effekten av simulert høyde, herunder faglig nytteverdi. Simulert høyde må ikke tillegges så stor betydning at det reduserer påvirkning av daglige trening, restitusjon og kosthold

Om hensiktsmessig bruk av simulert høyde

  • Simulert høyde bør kun benyttes hos utøvere som befinner seg på et svært høyt internasjonalt nivå, herunder prestasjonsnivå som kvalifiserer til uttak/deltakelse i OL, Paralympics, seniormesterskap i VM, EM eller tilsvarende
  • Treningstilstanden skal ha vært stabilt fremragende over tid før man benytter simulert høyde
  • Arbeidet innen trening, restitusjon og prestasjonsernæring skal befinne seg på et svært godt og stabilt nivå før man benytter simulert høyde
  • Simulert høyde skal ikke tas i bruk før utøver har blitt vurdert for allmenn helsetilstand
  • Det skal ha vært jobbet systematisk med de viktigste andre sentrale prestasjonsvariabler, før man benytter simulert høyde

Om kommunikasjon

  • Utøver (og trener) skal åpent kommunisere om bruk av simulert høyde
  • Det skal tydelig kommuniseres fra særforbundene at simulert høyde kun anses velegnet for eliteutøvere

Om registrering av bruk

Bruk av simulert høyde kan i likhet med opphold i naturlig høyde påvirke utøvernes blodverdier og blodprofil, og god rapportering om benyttelse av treningsmetoden er derfor viktig

  • Utøvers bruk av simulert høyde skal registreres hos vedkommende særforbund som videreformidler informasjonen om dette til Antidoping Norge
  • Meldepliktig utøver gir utøverinformasjon om bruk av simulert høyde til Antidoping Norge

Om ansvar

  • Det er utøver som bærer ansvaret ved bruk av simulert høyde

(Kilde: Norges Idrettsforbund)

Relatert