Takket nei til Southampton etter opprivende Rosenborg-konflikt

– Denne gangen er det definitivt, sier Åge Hareide – som etter sesongen sier takk for seg etter et langt liv i fotballen.

Han har vært 50 år i toppfotballen. Mer enn 30 av dem som trener.

Men når flomlyset slukkes på Lerkendal etter kampen mot Strømsgodset 12. desember, er det slutt.

– Det er artig. Det er artig å jobbe med fotball, sier han der vi sitter i resepsjonen på Scandic Seilet i Molde.

– Likevel skal du gi deg?

– Ja. Det er bare å ta en titt på fødselsattesten min. Dessverre så står det et tall der som er litt for langt unna dagens år, svarer 68-åringen.

– Hva kunne lokket deg tilbake?

– Ingenting. Ikke nå, svarer han, mens høsten er på sitt mest vestlandske utenfor hotellvinduene - med sol, skyer, regn og vind om hverandre.

Dette har imidlertid sunnmøringen sagt før. I 2012 var han lei fotball og fikk jobb som daglig leder i Aukra Næringsforum. Det tok imidlertid ikke lang tid før han var tilbake i manesjen - kanskje mer suksessrik enn noen gang før. Det ble Champions League med Malmö. Han ledet Danmark til VM og EM. Etter to sesonger i Rosenborg handler det mer om hva han vil bruke tiden sin på enn at han er lei - slik som sist.

– I min alder og oppover så er det mange som blir syk, som mister helsa og som forlater oss for tidlig. Det handler mest om å ha noen år der man kan gjøre som man vil; om å være nærmere familien. Vi som jobber med fotball er jo nesten som prester; vi er opptatt hver søndag. Og vi har veldig mye helgearbeid og reiser.

– Det er for all del mye moro forbundet med det, ikke minst at man har en arbeidsplass der man jobber med unge gutter som er motiverte for å bli gode. Det holder en selv ung i hodet. Men man mister kontakten med omverden, for vi er på jobb hele tiden. Det er et spesielt yrke, men jeg er glad for at jeg har fått oppleve det. Nå har jeg opplevd så mye at nok er nok, forteller Hareide til TV 2.

Newcastles nye eier bestilte drap

Liker sene netter og sene morgener

Den siste uka har han tilbragt hjemme i Molde, der kona, barna og barnebarna bor. Nå bærer det tilbake til leiligheten i Trondheim og serieinnspurten med Rosenborg. Det er ni kamper igjen og sju poeng opp til Bodø/Glimt på tabelltopp.

Åge Hareide har ni kamper igjen som Rosenborg-trener. Søndag møter de Vålerenga på Lerkendal.
Åge Hareide har ni kamper igjen som Rosenborg-trener. Søndag møter de Vålerenga på Lerkendal. Foto: Rune Stoltz Bertinussen

Selv om alt handler om jakten på et nytt gull, så er han også igang med forberedelsene til et liv med mer fritid. Samtidig som han peker og forklarer hvor han pleier å sette ut hummerteiner i sjøkanten nedenfor Aker stadion i Molde, forteller Hareide at han bygger seg hytte på Otrøya - en liten times biltur unna.

– Der ser man sola gå ned i havet. Der kan jeg fiske og ha et enda bedre sosialt liv. Jeg er jo en sosial mann, vet du. Jeg liker sene netter og sene morgener, sier han og ler sin karakteristiske latter.

Hareide er i storform denne formiddagen i Molde og samtalen går i alle retninger. Han mimrer tilbake til oppveksten på Hareid, snakker seg varm om barn og barnebarn, forteller om et hyggelig møte med den første norske kvinnelige Italia-proffen Sif Kalvø, irriterer seg over det saudiarabiske oppkjøpet av Newcastle og er såvidt innom både politikk og landslag - før vi får et aldri så lite foredrag om notheng - et byggverk til tørking av nøter.

– Jeg har i et eller annet intervju snakket om da vi var smågutter og spilte fotball under nothenga når båtene var ute på sildefiske. Det ble snappet opp av en forfatter som skulle skrive en bok om notheng. Jeg hadde imidlertid misforstått og trodde at han kom for å snakke med meg om Koteng (Ivar, Rosenborgs styreleder), sier Hareide og flirer igjen.

– Han ofrer verdighet og all form for kredibilitet

Var aktuell for to klubber i England

Fra hotellobbyen der han sitter er det utsikt mot stadion til eliteseriekonkurrenten Molde FK, klubben han selv har spilt for og trent, og vunnet cupgull med.

– Den første tittelen kom i 1994, i cupfinalen mot Lyn. Så ble vi nummer to i ligaen året etter, med Solskjær og de tre S-ene. Det var en fantastisk tid. De guttene var utrolig fin å trene. Petter Rudi, Daniel Berg Hestad, Ole Bjørn Sundgot og Arild Stavrum. Morten Bakke i mål. Så hadde vi Knut Anders Fostervold på den ene backen og Trond Strande på den andre. Og så Flaco, da. Nei, det var en drøm å trene dem, forteller han.

Den tidligere Manchester City- og Norwich-proffen fortsatte trenerkarrieren utenlands. Han ble seriemester med Helsingborg og Brøndby før han ledet Rosenborg til gull i 2003. Etter en kontroversiell avskjed med trønderne tok han over det norske landslaget i 2004.

Riise får uventet spørsmål - svaret gir håp

Den avskjeden skulle få konsekvenser for hans senere valg av karrierevei.

– Jeg ble stilt overfor en vanskelig avgjørelse i 2007. Da hadde vi gjort det bra med Norge og lå godt an i kvaliken til EM. Så fikk jeg et tilbud fra Southampton. Jeg var over og snakket med dem i forbindelse med at jeg besøkte de engelskbaserte spillerne i landslagstroppen. Da var klubben i Championship, forteller Hareide.

Han var smigret. Og hadde lyst. Men opplevelsene fra bruddet med Rosenborg noen få år tidligere satt fortsatt igjen. Etter å ha vinglet mellom å bli hos trønderne og si ja til Norges Fotballforbund endte det med at Hareide ble kalt uspiselig av Rosenborg-direktør Rune Bratseth direkte på TV 2.

Stemningen var alt annet enn god mellom Rune Bratseth (t.v) og Åge Hareide etter at treneren forlot Rosenborg to år før kontrakten utløp for å ta over det norske landslaget.
Stemningen var alt annet enn god mellom Rune Bratseth (t.v) og Åge Hareide etter at treneren forlot Rosenborg to år før kontrakten utløp for å ta over det norske landslaget. Foto: Gorm Kallestad

– Det ble et spetakkel da jeg gikk fra Rosenborg til Norge. Det var skuffende for RBK og for Rune. De hadde hentet meg for tre år og så dro jeg etter ett. Jeg forstår at de reagerte. Derfor valgte jeg å ikke gjøre det igjen (bryte kontrakten), selv om jeg alltid hadde hatt veldig lyst til å prøve meg i England. Etter at jeg sluttet i Danmark så snakket jeg med Birmingham, men de valgte (Aitor) Karanka. Han fikk sparken etter kort tid, sier han og ler.

– Det kunne skjedd meg også, legger han til og ler enda høyere.

– Kunne jobbet en mystisk plass

Hareide forteller så om sitt anglofile forhold til fotball. Da han ble hentet til England som spiller på 80-tallet hadde han bedre oversikt over motstanderne enn sine britiske lagkamerater. Han hadde vokst opp med å lese engelske fotballmagasin.

-Det hadde vært spennende å få prøvd seg i England som trener, men jeg har vært så heldig likevel som har vært i de største klubbene i Skandinavia. Jeg har derfor ikke et skrikende behov for å ta det lengre. Når du har vært trener i Rosenborg, Malmø og Brøndby, så har du fått kjent på alt. Det har gitt meg ekstremt mye og jeg er glad for å ha vært med på den reisen som begynte rett her borte, lenge før den bygningen ble bygget, sier Hareide og peker på stadion fra 1998.

Det har imidlertid ikke stått på tilbudene. Det siste kom for kort tid siden.

– Nylig så ringte det en afrikaner fra London, som hadde to-tre land i Afrika til meg. Men jeg sa at «det går ikke.» Det er for sent. Det rareste, eller mest underlige, tilbudet var fra en klubb i Teheran. Det ville vært litt spesielt om jeg ble trener i Iran. Men sånn er fotballen; du kan jobbe over hele verden. Dick Advocaat - som er eldre enn meg - skulle jo gi seg i Feynoord. Nå er han plutselig blitt landslagssjef for Irak. Om jeg virkelig hadde gått inn for det, så kunne jeg jobbet en mystisk plass, sier Hareide - og kommer plutselig på en historie han vil fortelle.

Her koker det fullstendig over for Riise: – Jævla forbanna kødd!

– Jeg var på en kongress i London etter VM med Danmark. FIFA fløy inn folk fra hele verden og jeg havnet på bord med landslagssjefene fra Uganda, Mauritius og Vanuatu, som er ei øy i Stillehavet. Jeg lurte jo på hva Mauritius og Vanuatu skulle der, men de fikk i alle fall høre litt om hvordan VM hadde vært. Jeg husker at han fra Vanuatu rekte opp hånden og lurte på hvordan den franske landslagssjefen hadde forberedt laget før finalen. Da sa jeg til ham - i et forsøk på å være humoristisk: Det er et spørsmål som du ikke trenger å ta stilling til.

– Hahaha! Spørsmålet var fint nok i seg selv, men det var ikke så aktuelt for Vanuatu fra Stillehavet.

– Lo han?

– Ja, han flira. Han skjønte jo det, svarer Hareide.

Dette vil Hareide savne

1. juli annonserte Åge Hareide at han gir seg etter denne sesongen. Da hadde RBK kun fire seire på de 11 første kampene. Siden har det gått langt bedre. Selv om forrige serierunde ble et lite tilbakeslag, da det ble tap mot Kristiansund, er trønderne fortsatt med i gullkampen - selv om det er sju poeng opp til Bodø/Glimt.

Åge Hareide har fortsatt et håp om at Rosenborg kan ende opp med seriegull i en rekordjevn sesongavslutning.
Åge Hareide har fortsatt et håp om at Rosenborg kan ende opp med seriegull i en rekordjevn sesongavslutning. Foto: Kristian Haug Hansen / TV 2

– Tør du å tro på gull?

– Jeg tror vi skal ta en kamp av gangen, så får vi se hvor langt det rekker. Det er for tidlig å si noe nå. Det er ni kamper igjen, og vi har både Molde og Glimt igjen. Så vi må bare krige på.

– Hva kommer du til å savne mest?

– Adrenalinkicket. Spenningen som er i kroppen når du går inn i en kamp der alt er uvisst. Du har en plan om å vinne og skal gjøre alt for at det skal skje. Så følger 90 minutter der du lever intenst og der adrenalinet lever i kroppen. Går du godt så er du høyt oppe, men går det dårlig så er du i kjelleren,. Den spennvidden følelsesmessig kommer jeg til å savne. Jeg er ikke en flat person. Jeg har vært vant til å leve i den boblen., Det jeg gruer meg mest til er å miste det.

Relatert