SVARTELISTET: Varg Vikernes og mulla Krekar er to av rundt 4000 navn Facebook-brukere ikke kan diskutere fritt.
SVARTELISTET: Varg Vikernes og mulla Krekar er to av rundt 4000 navn Facebook-brukere ikke kan diskutere fritt. Foto: NTB

Breivik, Burzum og mulla Krekar – disse er på Facebooks hemmelige svarteliste

For første gang er Facebooks hemmelige svarteliste offentliggjort. Listen inneholder over 4000 navn, og får krass kritikk av eksperter.

For å motbevise anklager om at de hjelper terrorister med å spre propaganda, har Facebook i mange år operert med en hemmelig svarteliste. Plattformen begrenser alle Facebook-brukeres diskusjoner om navnene på denne svartelisten, som inneholder både enkeltpersoner og grupper.

Dersom man diskuterer noen av de svartelistede navnene, vil Facebook enten slette innlegget eller suspendere brukeren.

Svartelisten ble først opprettet i 2012, da både FN og den amerikanske Kongressen slo alarm om økt terrorrekruttering på nettet. Facebook vedtok da en endring i retningslinjene sine, og utestengte organisasjoner som utøvde «terror og kriminelle handlinger».

Over 4000 navn er ikke velkomne på Facebook, og selskapet kontrollerer hva man kan skrive om de svartelistede navnene. Her fra selskapets hovedkvarter i California.
Over 4000 navn er ikke velkomne på Facebook, og selskapet kontrollerer hva man kan skrive om de svartelistede navnene. Her fra selskapets hovedkvarter i California. Foto: Josh Edelson/AFP

I løpet av de neste ni årene har Facebooks tiltak vokst i omfang, og det samme har listen. Under navnet «Dangerous Individuals and Organizations» legger Facebook kraftige begrensninger på hva plattformers 3 milliarder brukere kan si om de svartelistede navnene, skriver The Intercept.

Hvem som står på listen har derimot vært en hemmelighet, inntil nå.

Artister og veldedige organisasjoner

Det som en gang var en liste med terrororganisasjoner, inneholder nå over 4000 navn på alt fra enkeltpersoner, grupper, forfattere, veldedige organisasjoner, sykehus, artister og avdøde historiske skikkelser. Folk, grupper og tema som er ulovlig å diskutere fritt øker stadig, og både Donald Trump, folkemordet i Myanmar og stormingen av Kongressen har i løpet av det siste året blitt svartelistet av plattformen, for å begrense hva brukerne kan skrive om temaene.

Stormingen av Kongressen ble i stor grad planlagt via sosiale medier. I ettertid tok Facebbook grep og sensurerte innlegg om hendelsen.
Stormingen av Kongressen ble i stor grad planlagt via sosiale medier. I ettertid tok Facebbook grep og sensurerte innlegg om hendelsen. Foto: Shannon Stapleton/REUTERS

Folkemordet i Myanmar gjorde det for alvor klart at Facebook er verdens største aktør for deling av voldelig innhold. Svartelisten er sånn sett en helt nødvendig funksjon for å hindre at skadelig innhold deles mellom millioner av mennesker ved hjelp av et tastetrykk.

Tidligere Facebook-ansatt Frances Haugen kommer med en rekke anklager mot selskapet.
Tidligere Facebook-ansatt Frances Haugen kommer med en rekke anklager mot selskapet. Foto: Alex Brandon/AP Photo

Da Facebook-varsleren Frances Haugen anklaget plattformen for å ha bidratt til stormingen av Kongressen, trakk visepresident Nick Clegg frem svartelisten som et eksempel på hvordan Facebook bidrar til å bekjempe voldelige holdninger og handlinger, skriver New York Times.

Likevel er langt fra alle like begeistret over plattformens stadig økende kontroll.

Anklages for sensur

Kritikere mener enkelte grupper rammes uproporsjonalt hardt og nærmest sensureres av svartelisten, og har lenge bedt Facebook offentliggjøre de svartelistede navnene. En offentliggjøring vil gjøre det mulig for Facebook-brukere å vite når de står i fare for å bli utestengt ved å nevne et av de svartelistede navnene.

– Facebook setter brukerne sine i en tilnærmet umulig situasjon ved å si til dem at de ikke kan skrive om farlige grupper og individer, samtidig som de nekter å identifisere hvem de anser som farlige, sier Faiza Patel, forsker ved Brennan Center for Justice ved New York University Law School.

Facebook har gjentatte ganger nektet å offentliggjøre listen, og mener dette kan føre til trusler mot ansatte og gjøre det lettere for de svartelistede navnene å omgå listen.

Flere nordmenn på listen

Tross Facebooks motforestillinger har The Intercept nå fått tilgang til og publisert hele listen. Her finner man flere nordmenn eller personer og organisasjoner med tilknytning til Norge.

Terrordømte Anders Behring Breivik er med på listen, det samme er den militante islamisten Anders Cameroon Østensvig Dale. Mulla Krekar, som for tiden soner en fengselsdom på 12 år i Italia, er også blant personene Facebooks brukere ikke fritt kan diskutere uten å risikere sanksjoner fra plattformen.

Varg Vikernes bor foreløpig i Frankrike. Han og bandet Burzum er begge utestengt fra Facebook.
Varg Vikernes bor foreløpig i Frankrike. Han og bandet Burzum er begge utestengt fra Facebook. Foto: Charles Platiau/REUTERS

På listen finner man også organisasjonen Vigrid, som baserer seg på norrøn mytologi og et rasistisk tankesett. Gruppas grunnlegger og leder, Tore Tvedt, er derimot ikke utestengt.

Black metal-bandet Burzum er heller ikke ønsket av Facebooks moderatorer. Bandet ble startet av Varg Vikernes, som i 1994 dømt til 21 års fengsel for drap og brannstiftelse. Også han er svartelistet av Facebook.

Skjevfordeling

The Intercept har også delt listen med flere juridiske eksperter, som er kritiske til innholdet. De påpeker at de over 4000 svartelistede navnene i stor grad samsvarer med USAs utenrikspolitikk etter 11. september, og landets påfølgende «krig mot terror». Selv om Facebook skal beskytte alle sine brukere mot farlig innhold, anses nesten alle på svartelisten som en fiende av USA og deres allierte.

Særlig muslimske navn er overrepresentert på listen, og omtaler av mange av disse medfører også suspensjon fra Facebook. Omtale av flere hvite nasjonalister vil kun føre til at innleggene fjernes, og eksperter mener denne skjevfordelingen gjør at muslimske Facebook-brukere rammes hardere enn andre.

– Listen skaper to ulike system, hvor de strengeste straffene gjelder for muslimske regioner og samfunn. Dette antyder at Facebook, som den amerikanske regjeringen, anser muslimer for å være farligere enn andre, sier Patel til The Intercept.

Forsvarer listen

Facebook nekter for at de gir amerikanske høyreekstreme særbehandling.

– Vi vil ikke ha terrorister, hatefulle grupper eller kriminelle organisasjoner på plattformen vår. Derfor utestenger vi dem og fjerner innhold som hyller, representerer eller støtter dem, sier leder for Facebooks anti-terroravdeling Brian Fishman.

Han opplyser at Facebook har over 350 ansatte som kontinuerlig jobber med å identifisere og vurdere potensielle trusler.

– Vi utestenger tusenvis av organisasjoner, inkludert over 250 hvite nasjonalist-grupper, og vi oppdaterer jevnlig hvem som kvalifiserer for utestengelse, opplyser Fishman.

Nærmer seg en stat

Kritikere påpeker også at Facebooks svarteliste i stor grad virker å være en blåkopi av amerikansk etterretnings egne lister. noe som fører til flere vilkårlige svartelistinger. Ingen vil argumentere mot at ledende IS-offiserer og al-Qaida-medlemmer har gjort seg fortjent til sin plass på svartelisten, men enkelte av de uønskede gruppene er langt fra like notoriske.

Blant annet vil omtale av en iransk traktorprodusent og den britiske veldedige organisasjonen Palestinian Relief and Development Fund føre til umiddelbar utestengelse, på lik linje med terrororganisasjonen Al-Shabaab.

Jillian York, som leder den internasjonale rettshjelpsorganisasjonen Electronic Frontier Foundation, mener listen er et eksempel på at Facebook nærmest har tatt på seg rollen som en selvstendig stat.

– Vi har nådd et punkt der Facebook ikke bare følger eller kopierer myndighetenes retningslinjer, men hvor de går enda lengre enn hva myndighetene gjør, sier York.

– Vi bør aldri glemme at Mark Zuckerberg ikke er folkevalgt, og at han aldri har hatt en annen jobb enn å være direktør for Facebook.

Relatert