SIKTET: Den 51 år gamle mannen sitter varetektsfengslet i sin andre fireukers-periode, men ikke alle er overbevist om at saken til slutt havner i retten. Foto: TV 2 / Privat
SIKTET: Den 51 år gamle mannen sitter varetektsfengslet i sin andre fireukers-periode, men ikke alle er overbevist om at saken til slutt havner i retten. Foto: TV 2 / Privat

Tror ikke bevisene holder – men det kan finnes en «joker»

Advokat John Christian Elden har innsyn i bevisene mot 51-åringen som er siktet for å ha drept Birgitte Tengs. Ut fra det materialet som er lagt frem hittil, mener han det ikke er grunnlag for å ta ut en tiltale.

– De har et materiale som gir grunnlag for mistanke og videre etterforskning, men det gjenstår nok en del før det kan være snakk om å ta ut en tiltale, sier John Christian Elden.

Han er bistandsadvokat for foreldrene til Birgitte Tengs og har derfor innsyn i bevisene politiet har vist til når de ved to anledninger har fått retten med på at det er skjellig grunn til mistanke mot den drapssiktede 51-åringen.

ADVOKAT: John Christian Elden bistår foreldrene til Birgitte Tengs. Foto: Magnus Kaslegard / TV 2
ADVOKAT: John Christian Elden bistår foreldrene til Birgitte Tengs. Foto: Magnus Kaslegard / TV 2

Imidlertid er kravet for å ta ut en tiltale, og deretter dømmes, langt høyere enn for varetektsfengsling.

Sentralt for siktelsen mot 51-åringen fra Haugalandet står et DNA-bevis som politiet mener kan knytte ham til drapet på Birgitte Tengs i 1995.

– Vår klient har hele veien anført at politiet har tatt feil mann, og det hevder han fremdeles med styrke, sier forsvarer Stian Bråstein til TV 2.

– Ikke spesielt sterkt DNA-bevis

DNA-treffet, som er gjort i en blodflekk på Tengs' strømpebukse, er heftet med usikkerhet.

Politiet jobber med å forsøke å utelukke at DNA-et kan tilhøre andre enn siktede. Flere mannlige familiemedlemmer av mannen har ifølge TV 2s opplysninger allerede levert inn referanseprøver.

Lagmannsretten har i en tidligere kjennelse uttalt at dette dreier seg om en «relativt liten krets av personer».

FORSVARER: Stian Bråstein en av to som forsvarer den siktede 51-åringen. Foto: Gunnar Ringen Johansen / TV 2
FORSVARER: Stian Bråstein en av to som forsvarer den siktede 51-åringen. Foto: Gunnar Ringen Johansen / TV 2

Retten tolker funnet slik at det er større sannsynlighet for at DNA-et tilhører noen i mannens farslinje enn personer som ikke er i slekt med mannen.

Advokat Elden mener at DNA-beviset «ikke er spesielt sterkt».

– Men i sammenheng med taktisk etterforskning og andre opplysninger, så får man se hvor det ender hen.

Forsvarer Bråstein sier følgende om funnet:

– Vi har i tilknytning til varetektsfengsling gitt uttrykk for at vi mener at politiet har lagt for mye i dette DNA-fragmentet som er funnet. Vi mener at det ikke kan knyttes til, eller at det peker mot, vår klient, sier han og fortsetter:

– For det første kan det tilhøre andre personer. For det andre mener det ikke er grunnlag for å si at det tilhører gjerningspersonen, ettersom vi ikke vet hvordan det havnet der.

Kan finnes en «joker»

Advokat Elden tar et forbehold når han sier at det ikke er grunnlag for å ta ut tiltale basert på det bevismaterialet han er kjent med.

Imidlertid kan det være at politiet har benyttet skjulte metoder, for eksempel avlytting eller undercover-agenter, i et forsøk på å skaffe beviser.

Skjulte politimetoder

Politiet har flere verktøy de kan benytte seg av når de bruker skjulte metoder.

Disse er de fire vanligste:

  • Telefonavlytting, som innebærer at politiet kan lytte på inn- og utgående samtaler.
  • Romavlytting, som innebærer at politiet, for eksempel, tar seg inn i biler og boliger for å montere mikrofoner.
  • Dataavlesing, som innebærer at politiet kan monitorere hva en person gjør på en telefon, PC eller et nettbrett.
  • Undercover-virksomhet, som innebærer at en politiagent opererer under dekke av å være noe annet enn politi for å få tak i opplysninger.

De tre første metodene krever en rettslig kjennelse. Bruk av agenter han politiet selv iverksette.

Dette materialet er det ikke sikkert at advokatene blir kjent med før på et senere stadium i saken.

– Polititaktisk ville det vært rart om de ikke har brukt de siste to årene til å drive skjult etterforskning, eller at de har benyttet andre metoder som vi foreløpig ikke er kjent med, sier Elden.

Føler seg trygg

Politiet ønsker ikke å kommentere styrken på siktelsen, ei heller ønsker de å kommentere Eldens uttalelser. De har heller ikke ønsket å kommentere hvorvidt politiet har benyttet skjulte metoder i saken.

Forsvarerne har tidligere uttalt at de tror politiet har benyttet skjulte metoder, uten den siktede mannen er veldig bekymret hvis så skulle stemme.

– Han gir uttrykk for at han er trygg på at det ikke finnes noen skjulte bevis, eller at det vil dukke opp noe uforventet. Klienten sier at han ikke har vært på stedet og at han ikke har gjort dette, sier Bråstein.

Han har bedt politiet om en avklaring på hvorvidt de har brukt skjulte metoder eller ikke.

– Slik saken står nå, mener vi det er liten grunn til å holde denne typen informasjon hemmelig. Jeg vil anta at politiet har samme interesse som oss, nemlig å få alt av informasjon på bordet, sier forsvareren.

Relatert